Livsvitenskapsbygget: Grepene som gjorde at Statsbygg kunne utvide milliardsluket

Gaustad, Oslo: Pandemien og krigen har skapt hodebry for byggebransjen. Økte priser og usikre leveranser gjør det komplisert å prosjektere bygg.

Det er heller ikke så lett for entreprenører å gi tilbud på en jobb når materialprisene spretter hit og dit – og nesten alltid oppover. Og hvordan skal en entreprenør holde tidsskjemaet hvis stål og andre essensielle byggevarer plutselig ikke er å oppdrive?

Strømprisene og lånerenta har også fått god spenst det siste året, og mange store byggeprosjekter er skrinlagt eller redusert som følge av den nye situasjonen. Men på Gaustad i Oslo går de mot strømmen. Der har Statsbygg prestert å få politikerne med på det motsatte: Livsvitenskapsbygget skal bli enda større enn opprinnelig planlagt.

Tre viktige grep

I den kolossale byggegropa nedenfor Rikshospitalet har byggets yttergrenser vokst utover spuntveggen både i øst og vest. Totalt har byggets areal vokst 15 prosent, fra cirka 84.000 til nærmere 98.000 kvadratmeter.

– Etter at kostnadsramma fløy opp, kom det en utredning som handlet om å krympe hele bygget, sier Per Roar Nordby, assisterende prosjektdirektør i Statsbygg, som har leid administrasjonslokaler et steinkast fra byggeplassen.

Fra vinduene ses de høye, røde kranene som løfter armering og annet gods til de pågående støpearbeidene. Ute på den våte sementen vrimler det av arbeidere med selvlysende vester og høye gummistøvler. På brakkeveggen henger det 28 flagg, ett for hver nasjon som er representert i prosjektet. Nå er det ingen reiserestriksjoner som holder dem tilbake lenger.

– Grunnforholdene har vært vanskelige, men i desember settes de siste pælene. Det skal bli godt å få fylt igjen rundt grunnmuren. Da blir HMS-en enklere, kommenterer Nordby.

Ved oppstarten i 2017 var kostnadsrammen snaut sju milliarder for Livsvitenskapsbygget. Fem år senere har budsjettet sprukket flere ganger, og kostnadsrammen har nå steget til 12,4 milliarder.

Tre grep har vært sentrale for å overbevise Kunnskapsdepartementet om å beholde arealet til prestisjetunge prosjektet, ja, til og med øke det:

• Sammenslåing med Oslo Universitetssykehus
• Usikkerhetsanalyser
• Åpen kontraktstrategi

1. Sammenslåing med sykehuset

På arkitekttegningene er Livsvitenskapsbygget delt inn i åtte felt. I stedet for å redusere kostnader ved å la være å bygge ut to av feltene, inviterte Statsbygg en av naboene inn i bygget: Oslo Universitetssykehus (OUS).

Konkret er det store deler av Klinikk for laboratoriemedisin som skal flytte inn i det byggherren har utnevnt til «Norges største og mest avanserte forsknings- og innovasjonsbygg». Ved at OUS og Helse Sørøst overtar 30 prosent av arealet, får Statsbygg et tilsvarende bidrag til totalkostnadene.

– Egentlig er det helt naturlig at Klinikk for laboratoriemedisin blir en del av dette miljøet. Formålet er jo samarbeid på tvers av fag, kommenterer Per Roar Nordby.

Nå blir pasientbehandling et nytt element i Livsvitenskapsbygget, som i utgangspunktet skulle være en ren forskningsinstitusjon.

– Da blir det kanskje kortere vei til næringslivet og legemiddelindustrien også, tilføyer Anders Kalstad, seniorarkitekt og prosjektleder for brukermedvirkning.

Tilbake til start

Kalstad forteller at de måtte ta flere skritt tilbake i byggeprosessen etter innlemmelsen av OUS. Da de var ferdig med forprosjektet, måtte de rykke tilbake til start. Tegne inn nye romløsninger, tilrettelegge for nye funksjoner. Søke Plan- og bygningsetaten om nye volumer. Den siste rammetillatelsen fikk de for et års tid siden.

– Bygget har vokst i alle ender, sier Kalstad.

– Det som var støpt, var støpt, men vi ble springende etter betongentreprenøren for å korrigere dem da de nye tegningene ble klare, erindrer han.

Blant de større endringene er høyden på to høyere partier på det relativt lave, avlange bygget. Disse volumene, som Statsbyggs ingeniører kaller tårnene, vokste fra fire til åtte etasjer, en høydeforskjell på 17 meter.

– Vi fikk ikke bygge høyere fordi det skal være frie siktlinjer fra Gaustad sykehus til fjorden, sier Kalstad.

– Ifølge læreboka skal man i størst mulig grad unngå endringer underveis i en byggeprosess. Her var det ingen vei utenom, bemerker Per Roar Nordby.

2. Usikkerhetsanalyser og kostnadskontroll

Livsvitenskapsbygget blir landets største universitetsbygning og skal fylles av fagmiljøer innen helsefag, livsvitenskap, kjemi og farmasi. Kongstanken er at nedbrytning av siloer og samarbeid skal bringe den medisinske forskningen i Norge opp i verdenseliten.

Men bygget fikk en trang fødsel da det viste seg at det var mer kvikkleire i grunnen enn geologene hadde estimert. Selv om dette var lenge før Gjerdrum-ulykken, ble byggingen satt på vent i et helt år.

Så ble det bevilget én milliard til å sikre grunnen og arbeidene kom i gang igjen. Dette var imidlertid bare én av flere kostnadsoverskridelser, og for å unngå flere ubehagelige overraskelser, er det iverksatt intet mindre enn tre usikkerhetsanalyser.

Der er prisvekst og bortfall av alt fra kinesiske databrikker til ukrainsk stål tatt med i beregningene.

– Nå er usikkerhetsanalysene blitt vårt viktigste arbeidsverktøy, sier Nordby.

Per dags dato jobber Statsbygg etter en styringsramme på 10,8 milliarder. Nordby innrømmer at de ligger noe over budsjett for øyeblikket, primært på grunn av det han kaller «uakseptable risikopåslag».

3. «Åpen bok»

På et internseminar om Livsvitenskapsbygget stilte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe opp som innleder. Han har tidligere gått hardt ut mot bevilgningene til prosjektet.

– Han kalte oss den dyreste gjengen sin, sier Nordby og humrer tørt.

Også prosjektdirektør Per Roger Johansen er svært opptatt av å redusere risikoen for nye kostnadssmeller. Derfor vil de store, gjenstående entreprisene, som innredning, elektro, automasjon, rør og ventilasjon, gjennomføres med «åpen bok».

Det vil si at Statsbygg som byggherre og de enkelte entreprenørene viser hva de har av både inntekter og utgifter. Følgelig kan de sammen se etter løsninger dersom for eksempel prisen på en råvare skyter i været. Det skal gi trygghet og forutsigbarhet for begge parter.

Statsbygg er enig med kunnskapsministeren i at kostnadssprekker ikke lenger er et alternativ.

– Kostnadene må ned for at vi skal komme i mål. Vi har fått klar beskjed om at Staten ikke er villig til å strekke seg lenger, sier Johansen.

Også i driftsfasen skal det spares, og blant annet er det allerede installert åtte kolossale akkumulatortanker til varmegjenvinning.