Livsvitenskapsbygget blir noe av det mest avanserte som er bygget på norsk jord

Fredag satte Erna Solberg spaden i jorda på Gaustad i Oslo, hvor Norges største universitetsbygg skal ligge. Det var Statsbygg som inviterte pressen til markering av byggestarten for det såkalte Livsvitenskapsbygget, som blir 66.700 kvadratmeter stort, 3600 kvadratmeter større en Campus Ås, som er ferdig til høsten. Etter planen skal Livsvitenskapsbygget være innflyttingsklart for 1600 studenter og 1000 ansatte om fire og et halvt år, det vil si høsten 2024. Prosjektet blir en del av Universitetet i Oslo.

Statsministeren kom neppe særlig dypt med spaden, for da TU Bygg var på befaring torsdag, var telen hard og snøen dyp over hele den 32 dekar store tomten mellom Blindern, Forskningsparken, Rikshospitalet og studentenes treningssenter Domus Atletica. I det vidstrakte bygget, som er tegnet av arkitektkontorene Ratio og Cubo, skal «tverrfaglig forskning innen livsvitenskap og samarbeid med næringsliv og helseforetak, løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø», for å sitere Kunnskapsdepartementet, som hele prosjektet springer ut ifra.

Norges mest avanserte?

Når Solbergs spade traff bakken i går, markerte det også starten på det som blir Statsbyggs største pågående byggeprosjekt. På veldige bannere rundt byggeplassen står det at Livsvitenskapsbygget er Norges mest avanserte universitetsbygg. For oss som har vært på Campus Ås og hørt om de tekniske installasjonene de nye lokalene til veterninærhøyskolen og veterninærinstituttet, høres det nesten litt for godt ut til å være sant.

– Hvordan kan dere påstå at Livsvitenskapsbygget blir det mest avanserte?

– Det er nok et definisjonsspørsmål hvilket av prosjektene som er mest teknisk avansert. Men Livsvitenskapsbygget har en vesentlig høyere spesifikk luftmengde, langt mer avansert VVS-teknikk i laboratoriene og mange flere fraksjoner innen gassanlegg enn selv store sykehus. På Livsvitenskapsbygget vil det bli installert over 40 ventilasjonsaggregater som totalt behandler over én million kubikkmeter luft i timen. I tillegg til kontorer, fellesarealer og arealer for undervisning skal det inn en rekke ulike laboratoriefunksjoner. Laboratoriene er fra de utstyrstunge med behov for mange ulike gasser og store kjølebehov, til de avtrekkstunge med behov for mange avtrekkskap. Det er behov for over 30 ulike gasser til laboratorieformål og totalt rundt 500 avtrekkskap i bygget, svarer Thale Berg Husby, kommunikasjonsleder i Statsbygg.

Hun gir seg ikke med det.

– De VVS-tekniske anleggene skal inneha en stor grad av generalitet og fleksibilitet slik at bygget enkelt kan tilpasses kommende behov. I hver sjakt som betjener laboratoriearealer, skal det føres opp 17 ulike rørsystemer, og ventilasjonskanaler må være dimensjonert for å kunne betjene alle de forskjellige laboratoriefunksjonene.

Her er en kort 3D-film som viser hva som er tenkt med Livsvitenskapsbygget. Filmen er laget av Vev, som vant plan- og designkonkurransen for bygget.

Leverte skisse i 2015

Statsbygg leverte skisseprosjekt om Livsvitenskapsbygget til Kunnskapsdepartementet i 2015 og ferdigstilte forprosjekt og kvalitetssikring høsten 2016.

Livsvitenskapsbygget skal gi realfag, livsvitenskap og, i særdeleshet, medisinsk og helsefaglig forskning gode rammevilkår i fremtiden. Bygget skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom fag som kjemi, farmasi og andre livsvitenskaper.

Bygget skal også legge til rette for bredt forskningssamarbeid med næringsaktører som bioteknologiselskaper og helseforetak. Beliggenheten i Gaustadbekkdalen, sentralt i Oslo, legger til rette for et strategisk samarbeid med Ullevål universitetssykehus, Forskningsparken og næringslivet i Oslo.

Dersom du ønsker en mer faglig tilnærming til bygget, er denne informasjonsvideoen fra Universitetet i Oslo og Statsbygg verd å få med seg:

Nesten null-energibygg

Miljøambisjonene for Livsvitenskapsbygget er høye. Målet er at det skal sertifiseres som et bærekraftig bygg i klassen Breeam Excellent, som er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være.

Det innebærer blant annet at bygget som et minimum skal tilfredsstille «nesten nullenergi»-nivå. For å få til det skal det utvikles et konsept for miljøvennlig energiforsyning. Viktige faktorer her er en kompakt og godt isolert bygningskropp, samt produksjon av fornybar energi fra solceller og borebrønner.

• Beregnet strømforbruk er beregnet til 354 kWh per kvadratmeter.
• Beregnet produksjon av fornybar energi: Ca. 1,7 GWh fra solceller og 5,26 GWh fra borebrønner. Til sammen ca. 104kWh/m²
• Beregnet årlig vannforbruk: 21 kubikkmeter pr. person

Klimagassutslippene skal søkes redusert med femti prosent sammenlignet med dagens praksis. Derfor skal det velges klimaeffektive og miljøvennlige byggematerialer, og avfallshåndtering på byggeplass og senere i drift skal løses «miljøeffektivt og fremtidsrettet»

Hent bygger ute og inne

Statsbygg har nylig signert kontrakter for over 1,8 milliarder kroner, hvorav entreprenøren Hent har vunnet den største med verdi av 710 millioner kroner. Denne gjelder innredning av bygget, og omfatter vegger, himlinger, dører, trapper, laboratorieinnredning, kjøkkeninnredninger og skranker.

Innomhus-kontrakten kommer i tillegg til milliardkontrakten selskapet har for grunnarbeider, råbygg, tak og fasade.

Den nest største kontrakten gjelder elektriske anlegg og er verdt 600 millioner kroner. Denne tilfalt OneCo, som skal levere alt innen elkraft, IKT og svakstrøm. Dermed har oslofirmaet sikret seg en av de største kontraktene som noen gang er inngått i Norge på dette fagområdet.

Kontrakten for rørarbeider var det AF Energi- og miljøteknikk som fikk. Denne har en verdi på om lag 300 millioner kroner. GK Inneklima fikk kontrakten om ventilasjon for om lag 210 millioner.

– Med disse kontraktene på plass kan vi ta fatt på byggingen, uttalte Statsbyggs byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg tidligere i måneden.

Til slutt en oversikt over de harde fakta om norgeshistoriens største universitetsbygg: