Legger gulvvarme i betongelementene: – Ingen grunn til å vente til bygget er ferdig

De nye betongelementene løser to problemer under oppføring av betongbygg: De tilfører varme til støping og generell byggevarme, og de gjør det uten å bryte den nye loven mot bruk av fossile energikilder.

I minusgrader herder ikke betong, og det er en nødvendighet å få opp temperaturen. I stedet for å ha slanger, dieselaggregater, kokoverk og vifter som blåser varmluft på utvalgte steder på byggeplassen, har selskapet Betong og Entreprenør og Sintef Narvik utviklet en metode som gir jevn varme i hele byggeperioden.

For folk flest kan løsningen vise seg å ha en kjærkommen bonus: Vannbåren varme som er innstøpt i bærekonstruksjonen.

– Det er ingen grunn til at man ikke kan bruke rørene videre når bygget er ferdig, sier Isak Strøm Langås, forsker ved Sintef Narvik.

Han ser heller ingen grunn til at ikke veggelementer også kan leveres med innlagte rør for væskebåren varme.

– Er det noe som er mangelvare i byene, så er det areal. Med denne løsningen slipper man å ha radiatorer på veggene, og man slipper påstøp til sløyfer for gulvvarme, sier Langås.

Enkel sammenkobling

Som annen gulvvarme kan sirkulasjonsvæsken varmes opp ved for eksempel energibrønn eller fjernvarme. Å koble sammen rørene på de prefabrikkerte plattendekkene, som egentlig er et forskalingselement for påstøp av betong i næringsbygg, blokker og uteanlegg, er ifølge Langås lekende lett.

– Man trenger ikke være rørlegger eller ingeniør for å klare det. En hvilken som helst bygningsarbeider kan gjøre det, hevder Langås.

– Med kaffen i venstrehanda, tilføyer han.

Betongdekkene kommer med trailer og heises på plass slik at rørmunningene passer sammen. Når alle dekkene er koblet sammen, kobles kretsen til en manifold fra fjernvarmen eller en annen varmekilde. For forskningsprosjektet har fjernvarme og elektrisitet vært mest aktuelt.

Et annet narvikfirma, Heatwork, har utviklet en undersentral for fjernvarmesystemer, som VIP-prosjektet står klar til å teste.

– Men det forutsetter at byggherren og kommunen legger til rette for dette før byggearbeidene starter, understreker Langås.

– Dobbelt så effektivt som overflatelagt, væskebåren varme

I en melding beskriver prosjektet en vellykket utprøving av systemet på et kaianlegg i Stokmarknes med entreprenøren Peab Bjørn Bygg:

«Kretsene som ble realisert var strukket til det maksimale, og forholdene var vindfulle med temperatur på rundt null grader, og omtrent fem centimeter snøfall natten før støping,» skildres det.

Testingen førte til flere viktige funn:

• Systemet tinte opp snø og is og sørget for god forvarming av elementene, før den ferske betongen ble støpt.
• Den væskebårne varmen bidro til effektiv herding av betongen. Dette resulterte i rissfri overflate og så rask styrkeutvikling at folk kunne gå på overflaten morgenen etter.
• Systemet må forbedres for å tillate individuell strømningskontroll av kretsene, for å muliggjøre forskjellige lengder på kretsene i samme system. Dermed kan man bruke kortere rør og utnytte varmekilden optimalt.
• Testen av VIP-elementene bekrefter at systemet er dobbelt så effektivt som overflatelagt, væskebåren varme, som er bransjens beste løsning i dag.

«VIP-elementer» er et akronym for væskebåren varme i prefabrikkerte betongelement, som er forskernes betegnelse på de nye plattendekkene.

«Innebygd radiator»

Betong er kjent for sine seige, termiske egenskaper. Når det først er varmt, holder materialet lenge på varme. Mange mener innstøpt gulvvarme gir uovertruffen komfort om vinteren. I tradisjonelle bunnplater og etasjeskiller støpes det imidlertid et lag på kanskje 20 centimeter på det prefabrikkerte dekket.

– Hvordan lang tid tar det før overflaten er varm med så mye betong over varmerørene?

– Dersom betongelementet skal brukes til permanent oppvarming og ikke bare til herdevarme, kan man legge elementer øverst også. Det er helt uproblematisk, svarer Langås.

– Det er også uproblematisk å isolere den ene siden av betongen, slik at man får varmen inn i det rommet man vil ha den, utfyper han

Han mener at det bare er fantasien som setter grenser for hvordan de nye elementene kan utnyttes til oppvarmingsformål.

– Man kan for eksempel ha enkelte dekker i veggen med disse elementene. Da blir det som å ha en innebygd radiator, sier Langås.

– Bransjen er sjakk matt

I første omgang er han mest opptatt av finne løsning på utfordringen som Miljødirektoratet har gitt byggebransjen i nord: Å skaffe byggevarme uten bruk av fossil energi.

– Egentlig er vi sjakk matt. Med VIP-elementer har vi en god løsning for oppvarming, men store problemer med energitilførsel. Det er svært dyrt å fylle dieselaggregater med biodiesel, hvis man i det hele tatt klarer å få tak i det. Per i dag er det rett og slett vanskelig å få det levert, sier Langås.

Han forklarer at fjernvarme og strøm også er komplisert å benytte siden dette ofte er det siste som blir lagt til byggetomta.

– Byggestrøm er vanligvis tilgjengelig, men utfordringen fremover blir å få nok energi til å drifte alt som i dag går på diesel, gjentar Sintef-forskeren.

Han mener at det er lite hensiktsmessig å dimensjonere strømtilførselen til tomta etter behovet for byggestrøm. Energibehovet i oppføringsfasen kan være langt større enn i bruksfasen, særlig for moderne, energiøkonomiske boliger og kontorbygg.

– På store prosjekter må man da ha en kobberkabel på størrelse med låret mitt for å kunne levere energi til byggvarme, elektriske gravemaskiner og alt annet som i dag går på diesel. Og hva skal man gjøre med den kabelen når prosjektet er ferdig? spør han retorisk.

– Det beste er om bestillere av nye bygg krever at både permanent strøm og fjernvarme legges til tomta før resten av arbeidet starter, mener han.

Med væskeførende varmerør i betongen, som de nye VIP-elementene, reduseres energibehovet betydelig i byggefasen.

– Da kan vi jobbe med tynne arbeidshansker i byggegropa selv om det er ti minusgrader ute, spissformulerer Langås.