Ledigheten blant arkitekter doblet siden januar

Nyboligsalget stuper og boligbyggingen går mot de laveste nivåene siden begynnelsen av 90-tallet. Dette merkes godt i bransjen for arkitekter og rådgivende ingeniører, som bidrar med teknisk kompetanse i prosjekteringen av nye bygg og rehabiliteringer.

– Mens mange ble permittert under pandemien, er det oppsigelser som er det toneangivende nå, sier Per Christian Opsahl, generalsekretær i Arkitektenes fagforbund (Afag) til TU.

I starten av året var sto 224 arkitekter uten arbeid i Norge, ifølge tall fra Nav. Nå på slutten av året er antallet økt til 471, som er mer enn en dobling. Det utgjør nesten ni prosent av de rundt 5500 arkitektene i Norge. Ledigheten er nå høyere enn under finanskrisen for 15 år siden, men antallet kan være enda høyere enn statistikken viser.

– Husk at det kan ta flere måneder fra fra et kontor beslutter å nedbemanne til det vises i Nav-statistikken, sier Opsahl.

Halvparten av nyutdannete uten jobb

Han minner også om at mange nyutdannete arkitekter uten jobb heller ikke fanges opp. Rett og slett fordi de ikke har vært registrert som arbeidstakere.

I en undersøkelse Afag har gjennomført, svarte 58 av 119 nyutdannete arkitekter at de var arbeidsledige. Det er over halvparten.

– Dette er pandemigenerasjonen, så disse arkitektene må vi følge opp med egne tiltak, sier Opsahl.

Han presiserer at undersøkelsen bare gjaldt Afags medlemmer.

– De reelle ledighetstallene for nyutdannete er derfor antakelig en del høyere.

– Hvordan virker det inn at nyboligsalget fortsetter å falle?

– Det er nok en indikator som går inn i en negativ spiral. Det er mye som må snu for at det skal bli mer aktivitet på feltet vårt. Vi tror ikke på en lysning før i 2025, tidligst etter sommeren 2024.

Håper på bedring i 2025

Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), er enig. Han peker på at særlig to kurver peker i feil retning: Boligprisene går ned, mens byggekostnadene stiger.

– Arkitekter som jobber mot boligsektoren, er de som sliter mest. Men det er et krevende marked for alle, sier Harambasic.

Han tror ikke markedet vil bedre seg før renta synker igjen. Norges Bank har antydet at det neppe vil skje før i andre halvdel 2024.

– Derfor ser vi for oss et krevende 2024, men vi håper på en bedring i 2025, sier Harambasic.

Verre måned for måned

Nyboligsalget har nå falt siden midten av 2021. Siste statistikk fra Boligprodusentenes Forening viser at nedgangen i november var på 19 prosent mot samme måned i fjor.

Dette blir verre måned for måned, kommenterte Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, da novembertallene ble lagt fram.

Krisetall er det også for igangsetting av nye boliger som falt 63 prosent i november.

Andelen rådgivere som nå har lavere oppdragsmengde enn i vår, har økt til 40 prosent viser en undersøkelse blant medlemmene til Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Dette er på samme nivå som koronavåren 2020 og er bekymringsfullt, fastslår foreningen i en konjunkturrapport.

– De minste merker det først

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant organisasjonens 120 medlemsbedrifter. Undersøkelsen ble gjennomført i høst og besvart av hele 95 prosent av medlemmene.

Fungerende RIF-leder Ari Soilammi gjør oppmerksom på at bare halvparten av firmaene med under 50 ansatte svarte på undersøkelsen.

– Det er de minste firmaene som gjerne er avhengige av byggsektoren, så det er de som merker svingninger i byggeaktiviteten først, sier Soilammi til TU.

Den høye svarprosenten totalt skyldes at de største selskapene er dominerende i denne delen av konsulentbransjen. Så dominerende at de seks største selskapene har 75 prosent av årsverkene.

– De store rådgiverne har flere bein å stå på. Hos dem utgjør bygg og eiendom som regel bare en tredel av virksomheten, utdyper han.

– Dessuten er denne bransjen mindre eksponert på boligmarkedene. Nyboligtallene påvirker oss relativt lite. De fleste oppdragene gjelder offentlige og private næringsbygg, sier Soilammi, som er utviklingssjef i RIF.

– Ingen krise

I gjennomsnitt kan markedet for rådgiverne deles i tre: bygg, samferdsel og «annet», så som industri, energi, vann og avløp, miljøteknikk og planarbeid. Innen plan og samferdsel er markedet nokså flatt, ifølge konjunkturrapporten.

– Regjeringen har varslet mindre overføringer til samferdsel, så det kan få en negativ innvirkning senere. At det gjøres lite nytt planarbeid, er kanskje verre. Nye reguleringsplaner er en forutsetning for nye byggeprosjekter, forklarer Soilammi.

I enkelte av sektorene peker imidlertid pilene oppover. Energi, miljø og vann- og avløp (VA) har alle «sterke utsikter», ifølge RIF.

– Dette er satsningsområder i Norge nå. Alle er opptatt av kraftproduksjon og -distribusjon, og miljøfokuset er stort. Oppgangen innen VA skyldes først og fremst et stort etterslep og strengere krav til utslipp, sier Soilammi.

Foreløpig frykter han ikke en permitterings- eller konkursbølge blant rådgiverne, slik vi har sett blant entreprenører og byggmestere.

– Det er ingen krise i rådgivningsbransjen. Våre firmaer er solide og går bra, men vi er spent på hva som skjer i markedet fremover, sier Soilammi.