Laserovervåkning: Adgangskontroll og objektsikring i ett

Youngstorget, Oslo: Det er en klassisk scene i spenningsfilmer: Inne i et kontrollrom sitter en gruppe vektere og følger med på en vegg av skjermer. Plutselig oppdager de mistenkelig adferd på en av skjermene og slår alarm.

Laserteknologi gir nå muligheter for enklere og mer presis overvåkning enn videoovervåkning. Med såkalt volumetrisk deteksjon kan man programmere systemet til bare å vise bevegelser utenom det vanlige i kontrollrommet. Dermed kan man klare seg med én skjerm, og avviket kan ledsages av et varsel.

Laserskannere (lidarer) gir tredimensjonale gjengivelser i sanntid. Det gjør at det eller de som nærmer seg det som skal sikres, blir lettere å definere. Kunstig intelligens og maskinlæring kan brukes til gjenkjenne våpen, droner og utstyr. Også avstander blir lettere å bedømme på denne måten.

– Vi er vant til å oppleve verden i 3D, og vi oppfatter både form og avstand raskere i 3D enn i 2D. Vi unngår også misforståelser fordi objekter har ulik avstand til et kamera, sier Hans-Petter Flugstad, daglig leder i Raywiz.

Virtuelle vaktrunder

Raywiz er et av selskapene som tilbyr 3D-overvåkning i sanntid ved hjelp av lidarer og dataprogrammer som tolker lasersignalene. En lidar er det visuelle motstykket til en radar, og sender ut en rekke lyssignaler i sekundet. Forskjellige frekvenser og vinkler danner grunnlag for de tredimensjonale gjengivelsene, som kan ha ulik grad av virkelighetsnærhet.

Flugstad melder om stor interesse for systemet da han presenterte det på Sikringskonferansen til Forsvarsbygg i oktober.

– Forsvarsbygg bruker ofte vernepliktige til overvåkning. Problemet er bare at opplæringen tar så lang tid at den operative perioden før verneplikten er over, blir veldig kort, sier Flugstad.

Med lasersensorer rundt et sikringsverdig objekt, som en bygning eller en parkeringsplass, kan man gå virtuelle vaktrunder. I stedet for å bevege seg fysisk bort fra kontrollrommet, kan man programmere overvåkningssystemet til å vise omgivelsene i en gitt rekkefølge, slik at man ser det samme som man ville gjort på en fysisk befaring.

– Det må kreve voldsomt med datakapasitet?

– Man kan velge hvor mye man vil vise i sanntid. Hvis man begrenser det til deteksjon av endringer, blir det ikke så ille, sier Flugstad.

Han legger til at bruk av kantservere og kablede maskiner som ikke står langt unna sensorene, er det beste.

Avslører uvedkommende automatisk

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fortalte nylig til TU at de de stadig gjennomfører sikkerhetstester av norske bedrifter og institusjoner. Overraskende ofte klarer de å snike seg forbi adgangskontroller ved å gå inn sammen med noen som er ansatt på stedet. Kanskje holder de opp et adgangskort som ligner de andres for å vise vaktene at de trygt kan la porten stå åpen. Samme taktikk har de også brukt i heiser med adgangskontroll.

– Slike steder kan lidarer være et godt supplement. Da kan man definere hvem som har rett til å slippe inn, slik at porten stenges automatisk hvis uvedkommende prøver seg, sier Flugstad.

Dette kan motvirke både spionasje, sabotasje og gisselsituasjoner, sier han, for eksempel ved at en ansatt blir truet til å slippe inn en fremmed.

Områdesikring

Volumetrisk deteksjon gjør at man kan gjenkjenne og klassifisere former ned på personnivå, men uten ansiktsgjenkjenning, forsikrer Flugstad. Han forteller at man kan dele bygg inn soner og sikkerhetsnivåer og definere hvem som har adgang hvor.

– Systemet fungerer også utendørs og i mørke. Lidarene sender jo ut sitt eget lys, forteller Flugstad.

Ved å definere perimetere, sikkerhetssoner, kan lidarer overvåke hele områder uten at man trenger å sette opp gjerder eller annen fysiske sikring. Inntrengere vil bli avslørt så fort de trår over en virtuell grense.

Dersom man har mistanke om av uvedkommende har klart å lure adgangskontrollen, eller at en ansatt har foretatt seg noe ulovlig, kan man spole tilbake og spore bevegelser innenfor lidarenes nedslagsfelt.

Vanskelig å skjule seg

Ifølge Flugstad kan rekkevidden til en lidar være opp mot to hundre meter ute i det fri, så de kan også brukes til for eksempel dronedeteksjon. Selv politiet innrømmer at små droner være vanskelig å få øye på.

De digitale punktskyene fra lidarene kan integreres i både 3D-kart og digitale tvillinger av bygg. Dersom man har et bygg av eldre dato, kan man lage en 3D-modell i ettertid med håndholdt laserskanner.

Hans-Petter Flugstad innrømmer at kvaliteten på lidarsignalene ikke er like gode når det regner eller snør.

– Men vi bruker maskinlæring, og programvaren blir flinkere og flinkere til å forkaste snøfnugg som støy. Men noe forstyrrelse vil det alltid være under slike forhold, medgir han.

– Er det mulig å gjøre seg helt usynlig for lidarene?

– Hvis du kler deg i en svart, fullstendig lysabsorberende drakt, vil ikke lidarene fange deg opp. Men de vil likevel fange opp bakgrunnen, og da vil du fremstå som et svart hull som absolutt er mulig å detektere, svarer Flugstad.

Økt sikkerhet med flere systemer

Han forteller at de som passer på særskilt sårbare bygg eller objekter, gjerne kombinerer flere overvåkningssystemer, som video, radar og termisk sensorikk.

– Bruker man lasersignaler i tillegg, som er et mer presist verktøy, skal det godt gjøres å snike seg forbi. De ulike systemene utfyller hverandre, sier Flugstad.

Han forteller at prisen for lidarovervåkning er høyere enn for de andre systemene.

– Høyoppløst 3D-overvåkning koster en god del mer enn kameraovervåkning, så dette er ikke noe for massemarkedet. Men lidarer er ikke mye dyrere enn radarer og termiske sensorsystemer, sier Raywiz-sjefen.