Lanserer klikk-system for solceller. Skal halvere monteringstiden

Det nystartede selskapet BIPV Production of Norway har allerede etablert en produksjonslinje for bygningsintegrerte solcelle-moduler på Elverum (BIPV står for building integrated photo voltaics), etter oppkjøp av en tysk maskinpark.

Målet er like klart som det er ambisiøst: «Være Europas raskeste, mest stabile og fleksible modulprodusent.»

Ambisjonene om hurtighet gjelder ikke bare produksjonen, selskapet har funnet opp en løsning som skal gi særdeles kort monteringstid. Daglig leder Ole Christian Emaus forklarer at de har designet en brakett, et klikkbart festesystem som gjør at man slipper å skru fast solcellene, man kan simpelthen trykke dem på plass.

Riktignok må man skru fast aluminiumsskinnene de festes til, men alle solceller må ha en form for fundamentering, vanligvis festes integrerte løsninger til trelekter. Totalt sett skal monteringstiden gå betydelig ned med klikk-solceller, og ifølge produsenten skal det kunne halvere monteringskostnadene.

– Timeprisen til norske håndverkere tatt i betraktning, er monteringstid en ganske viktig faktor, sier Emaus.

– Estetisk overlegne solcelletakstein

I første omgang satser gründerne på Jømna i Elverum på takstein. Nærmere bestemt solceller som minner om skifer i formen, og som kan brukes til tekking som vanlig takstein. Produktet er til forveksling likt det solenergiselskapet Otovo nylig sluttet å ta inn fra Sveits, angivelig fordi de ønsker å konsentrere seg om utenpåliggende solcellepaneler, hvor effektutviklingen har gått raskere.

BIPV Production og Norways solcelleskifer har toppeffekt (peak) på 63 Watt per plate, noe som kan omregnes til 120–130 Watt per kvadratmeter, eller rundt 213 Watt hvis formatet hadde vært standard solcellepaneler på 1,7 kvadratmeter. Ytelsen ligger et stykke under det de beste solcellepanelene kan oppvise, men solcelletakstein kan utnytte en større del av taket, noe som også gir et mer enhetlig uttrykk.

– Det er vel tidenes underdrivelse! kommenterer Ole Christian Emaus når TU ymter frampå om at integrerte løsninger tar seg litt bedre ut enn utenpåliggende.

Emaus viser til kirketak og andre offentlige bygninger som har fått solcelleskifer og ber oss forestille oss disse skifertakene delvis dekket av blanke, svarte solcellepaneler.

Samme braketter på fasade-modulene

Han vedgår at innkjøpsprisen for tak med solcelleskifer er høyere enn for tak med vanlig takstein.

– Det folk ofte glemmer, er å se på totalprisen. Man må ta med det man sparer på strøm, påpeker han.

I motsetning til et vanlig, uproduktivt tak vil et solcelletak nedbetale seg og kanskje gå i pluss etter 15–20 år. Emaus understreker at platene som kommer fra deres fabrikk, er konstruert for norske forhold og tåler store snø- og vindlaster.

– Egentlig er de overdimensjonerte, de møter alle tekniske krav med god margin. Disse kan du tråkke på uten frykt for at de skal brekke, lover bedriftslederen, som har bakgrunn fra Forsvaret.

Han ble hentet inn som en slags ryddegutt til solcellefabrikken etter at forløperen, som bare het BIPV Norway, gikk konkurs etter det Emaus beskriver som økonomisk vanstyre. Han understreker at det ikke var produktene det var noe galt med. Solcelleplatene deres består blant annet av to lag herdet glass, og ikke ett lag glass og ett lag plast, som visstnok er gjengs i utlandet.

Det egenutviklede festesystemet er dessuten sterkt nok til at det kan brukes på selv de bratteste tak, ja, til og med på loddrette flater skal de ha godt nok grep.

– Vi kan bruke de samme brakettene på fasadeplatene våre som vi bruker på tak, forsikrer Emaus.

Ønsker helautomatisk produksjonslinje

BIPV Production of Norway begrenser seg ikke bare til tak, de vil kle hele bygninger i solcellebelagte moduler. Med på laget har de to tradisjonsrike glass- og fasadeprodusenter, Noractor og Sagstuen Apollotech, og sammen skal de videreutvikle festesystemet.

– Vi leverer skreddersøm og kan lage paneler i ulike farger og mønstre. Ingen tak eller fasader er like, sier Emaus.

Han ser ikke bort fra at privatkunder vil fatte interesse for produktene deres, men understreker at det først og fremst er og næringslivet og offentlige byggherrer de har i kikkerten.

Foreløpig handler hverdagen for de tre ansatte på Jømna mer om dokumentasjon av tekniske egenskaper og produktutvikling enn å produsere solcellemoduler – skjønt de har bestillinger inne allerede, blant annet på et stort, flatt tak. En sentral samarbeidspartner i prosjektet er Solcellespesialisten, som har levert solceller til norske næringsbygg i en årrekke.

Planen til den unge, norske produsenten er å vokse i både ansatte og produksjon, og ifølge selskapspresentasjonen skal de innen utgangen av 2022 være godt befestet i Norge, klare for å levere internasjonalt og klare for å investere i en fullskala, helautomatisk produksjonslinje.

Potensialet for inntjening beskrives som stort: Ifølge rapporten «Veikart for den norske

solkraftbransjen» vil den årlige omsetningen for installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker, prosessindustri og flytende solkraftverk nå 60–118 milliarder kroner i 2030.

– Kravene til CO2-regnskap i byggenæringen vil skjerpes de neste årene, bemerker Ole Christian Emaus, som har vanskelig for å se at ikke bygg med energiproduserende tak og fasader vil være en del av løsningen.

– Vi bruker dessuten så kortreiste materialer som mulig, sier Emaus og nevner aluminium fra Norsk Hydro som et eksempel. Selve solcellene importerer de imidlertid fra Kina – i likhet med de fleste europeiske produsenter av solcelleprodukter.