bygg

Lager materialer av sjøgress – gir negativt karbonavtrykk

Jo mer man bruker av de danske ålegress-produktene, dess lavere blir utslippene.

Tobias Øhrstrøm er en av gründerne av Søuld, som lager akustikkplater og andre produkter av sjøgress.
Tobias Øhrstrøm er en av gründerne av Søuld, som lager akustikkplater og andre produkter av sjøgress.

Danske Søuld har brukt sju år på å utvikle produktene som gir negativt klimaregnskap. For hver kvadratmater man bruker av disse materialene, kan man trekke fra 3,6 kilo CO2, ifølge produsenten.

– Tredjeparter har testet og godkjent produktene våre, så dette kan byggherrer trygt bruke i klimaregnskapene sine, bekrefter Tobias Øhrstrøm, daglig leder og medgründer av Søuld.

I første omgang har selskapet utviklet akustikkplater og -matter til å henge på vegger og tak. Nærmere bestemt er det ålegress de bruker, en sjøplante som vokser tett over nesten hele verden. Plantene har flere interessante egenskaper.

I tillegg til å dempe lyd har de blant annet god varmelagringsevne. Ifølge Øhrstrøm isolerer de like godt som mineralull, og de har tidligere utviklet isoleringsprodukter som oppnådde en indikativ lambda-verdi på 0,037 i tester, omtrent det samme som vanlig isolasjon.

– Inntil videre jobber vi bare med akustikkløsninger, sier han.

Hjelper naturen

Likevel er det nok noen år til Søuld tar opp kampen med Glava og Rockwool, erkjenner han. Men etter hvert som klimaavtrykk blir viktigere, har de en stor konkurransefordel, tror han.

Mens produksjon av mineralull er både energi- og ressurskrevende, lages «sjøull» av en fornybar ressurs med en tidel av varmebehovet i prosesseringen. I likhet med trefiberisolasjon er dessuten materialet lett å skjære i, og det klør ikke når man tar på det. Men mens trær bruker flere tiår på å vokse opp, er ålegress fullvokst på en måned.

– Foreløpig klarer vi oss lenge med ålegress som driver inn på strendene, sier Øhrstrøm.

Han forklarer at det bare er en fordel at de fjerner dødt ålegress fra sjøen før det brytes ned. Da unngår de avgassing fra forråtnelsesprosessen og holder CO2-opptaket i plantene mest mulig intakt.

En annen grunn til at ålegress kan ha en framtid som isolasjonsmateriale, er at det er hygroskopisk. Det opptar og avgir fuktighet fra omgivelsene i en langsom prosess. Det skal gi et balansert inneklima som er godt å puste i.

Hundre prosent resirkulerbart

Søuld har etablert fabrikk i København og henter alt til produksjonsprosessen fra Danmark. Det våte ålegresset tørker de først ute på bakken, så komprimerer de det i rundballer og frakter det til fabrikken. Der kuttes plantene i mindre biter før de tørkes ytterligere i tørketrommel. Til slutt varmvalses fibrene til matter og plater.

Bindemiddelet som brukes i prosessen er det eneste som ikke fremstår direkte miljøvennlig. Det er et plastprodukt, erkjenner Øhrstrøm, men en plast som kan brukes om og om igjen.

Et poeng for Søuld er at man skal kunne se hvor råmaterialene stammer fra. Foto: Søuld
Et poeng for Søuld er at man skal kunne se hvor råmaterialene stammer fra.

Det samme gjelder sjøgresset, så alt av svinn og avkapp fra produksjonen kan resirkuleres, forteller han.

Søuld har ikke utviklet bindemiddelet selv, men produksjonsoppskriften er deres verk, og den har de patentert. Ett av triksene er å varme opp og valse ålegressfibrene i flere trinn.

Valses i flere omganger

– Bindemiddelet er en termoplast med flere smeltepunkt. Det kan vi utnytte til å lage produkter med ulik densitet, sier Øhrstrøm.

Etter å ha valset én gang får de en form for isolasjonsprodukt. Etterpå kan de varmpresse mattene, slik at tettheten og stivheten øker. Det er dette de gjør med akustikkmattene og -platene.

– Slik kan vi også regulere tykkelsen på produktene, forklarer Øhrstrøm.

– I en verden som skriker etter klimavennlige, energieffektive materialer – hvorfor begynner dere ikke med isolasjonsprodukter også?

– Vi må ta én ting om gangen. Når vi har oppskalert akustikkløsningene våre tilstrekkelig, vil vi gå i gang med isolering. I første omgang ønsker vi å designe produkter hvor man kan se og ta på råmaterialet. Vi synes det er fint å vise hvor materialene kommer fra og fremheve de taktile egenskapene, svarer Øhrstrøm, som har arkitektbakgrunn.

Powered by Labrador CMS