Kombinerer solfangere og flisfyring: Null strøm til oppvarming

Solfangere produserer direkte varme. Det eneste man trenger elektrisitet til, er pumper til å drive varmtvannet rundt i lokalene samt til et digitalt styringssystemet. Dette er marginalt sammenlignet med varmeenergien man får ut av solfangerne.

– Virkningsgraden er fantastisk. Temperaturen på vannet kommer fort opp i 90 grader, og den holder seg høy. Det trenger ikke engang å være varmt ute. Det viktigste er at solinnstrålingen er god, sier Kjetil Olsen, produktansvarlig i Fjøssystemer-gruppen.

Selskapet leverer «bygg og innendørsmekanisering» til landbruket, deriblant solfangere. Olsen sitter i bilen på vei fra et gartneri i bergenstraktene da TU ringer.

– I nye bygg kan solfangere utgjøre en del av taket eller fasaden. På eksisterende bygg settes det på braketter, akkurat som solceller, forklarer han.

Høyere effekt enn solceller

Hjertet av et solvarmeanlegg består av en stor akkumulatortank. Vannet i tanken kan varmes opp av alle slags energikilder, så når sola uteblir, kan man for eksempel fyre med treflis, ved eller gass. Dermed har man oppvarming hele året praktisk talt uten bruk av strøm.

Dette er særlig interessant for virksomheter med høyt, internt varmebehov, som fjørfe- og svineproduksjon og melkeproduksjon, eksemplifiserer Olsen. Fra et relativt lite solfangerareal kan man hente ut store mengder energi til oppvarming av rom og tappevann, hevder han.

Moderne solfangere har en ytelse på 700 watt per kvadratmeter, som er det firedobbelte av effekten til konvensjonelle solceller.

– Det fordrer selvfølgelig optimale forhold – full sol og perfekt orientering av panelene, påpeker Olsen.

Det er de samme forutsetningene som gjelder for solceller, som heller ikke når toppeffekten så ofte. Fordelen med strøm, som solceller produserer, er at det kan gå til andre formål enn oppvarming.

Kan dekke 40–50 prosent av varmebehovet

Solfangere kan være et nyttig supplement til andre energikilder, som i landbruket i stadig høyere grad består av gass, ifølge Kjetil Olsen.

– Vi har sett et skifte fra elektrisitet til gass de siste 20 årene. Samtidig er det mange som fyrer med flis, sier han.

Flis eller trepellets er gjerne førstevalget til bønder med egen skog. De høye strømprisene har imidlertid gjort bioenergi mer interessant også for dem som må betale for trevirket.

– Men det er en del jobb med pellets. Tømmeret skal prosesseres, flisen skal transporteres, den skal lagres, og lageret må hele tiden etterfylles, sier Olsen.

Ifølge solfangerprodusenten Inaventa Solar, som Fjøssystemer har inngått samarbeid med, kan solfangere bidra med 40 til 50 prosent av varmebehovet til en typisk gårdsdrift.

– Våren og sommeren er den travleste tida for bonden. Da er det nok deilig å slippe å styre med flis, argumenterer Olsen.

Kort nedbetalingstid

Han trekker fram kyllinghus som eksempel på virksomheter som kan ha glede av solfangere på taket. De gule fugleungene skal ha innetemperatur på 30 grader, og et alminnelig kyllinghus måler gjerne en 2500 kvadratmeter. Energibehovet vil da ligge på rundt en halv million kilowattimer (500 MWh), ifølge Olsen – og det aller meste går til oppvarming.

– Da er det klart at det er mye å spare hvis solfangere kan bidra med 40 prosent av dette, sier han.

Nedbetalingstiden for solfangere kommer an på hva man fyrer med, og hva som er prisen for gass, flis eller strøm etter investeringen.

– Dersom man har vannbåren varme med el-kolbe, er det i alle fall kort nedbetalingstid i disse tider, påpeker Olsen.

En akkumulatortank med el-kolbe fungerer omtrent som en kombinert vannvarmer og termos. Volumet er stort, varmetapet lite.

Ingen begrensninger på størrelse

Kjetil Olsen har imidlertid inntrykk av at mange bønder har konvertert til gass- eller biomasse i form av pellets de siste årene. Kritiske røster vil ha det til at det gir økte klimautslipp, men hvor store utslipp det er fra brenning av pellets, er omdiskutert. Det kommer an på mange faktorer, som treslag og tilvekst i skogen, transportavstand, prosessering og forbrenningsanlegg.

Solfangere, derimot, har ingen utslipp i drift, men kan selvfølgelig være produsert på en mer eller mindre miljøvennlig måte. Kjetil Olsen forsikrer at solfangerne som Fjøssystemer leverer, verken inneholder plastmaterialer som blir til mikroplast eller har kjemikalier i sirkuleringsvannet. Klimaregnskapet for produktet skal gå i null etter et halvt års drift.

Og mens solcelleanlegg har en effektgrense på 100 kilowatt før man må ha konsesjon som kraftprodusent i Norge, er det ingen begrensninger for hvor stort solvarmeanlegg man kan ha.

– Solfangere opererer off grid. De avlaster kraftnettet ved at de tar ned strømbehovet, men de skaper ingen problemer for nettet, sier Kjetil Olsen.