Knekken på A-blokka: – Stor kunst

Hammersborg, Oslo: Omtrent der det store Picasso-verket hang på enden av Y-blokka, er det nå reist en høy skråvegg som heller ut mot Akersgata, også den i betong. Trekantformen har gitt navn til A-blokka i det nye regjeringskvartalet, hvor blant annet nærings- og fiskeridepartementet skal ligge. Men her er det mer ingeniørkunst enn billedkunst det dreier seg om.

– På grunn av helningen er det voldsomme krefter som trekker i feil retning, sier Jard Bringedal, prosjektdirektør i Statsbygg.

Han forteller at de har måttet sikre den massive veggen med tilstrekkelig motvekt og forankringer for å unngå at råbygget kollapser.

Selv om han beskriver prosjektet som nybrottsarbeid, har Statsbygg en viss erfaring med skråvegger i betong.

– Vi har brukt samme forskaling som vi brukte på knekken på Munch-museet, sier Bringedal.

Har tatt igjen det tapte

Kollega Steinar Støre, også han prosjektdirektør, kaller det betongkunst.

– De fysiske kreftene har virket på de merkeligste måter. Med tanke på det tidspresset vi har pålagt betongarbeiderne, er det stor kunst det de har fått til. For å holde skjema har de gått to fulle skift hele året, også i sommerferien, sier Støre.

I starten gikk det for sakte, blant annet på grunn av noen feil som ble begått.

– Da måtte de blant annet bytte ut helt lag med armering, forteller Støre.

Han understreker at entreprenøren lærte av sine feil, at de har tatt igjen det tapte og har hatt full kontroll på fremdriften siden. Vi er i rute, og det er jeg stolt av, sier Støre.

Dedikerte logistikkarbeidere

Han forteller at det er gått med enorme mengder armering i A-blokka. På grunn av den lille riggplassen de har hatt til rådighet, de tidvis avstengte veiene og de strenge kravene til sikkerhet, har logistikken vært utfordrende.

Alt og alle som skal inn på byggeplassen, må klareres på forhånd. Alle som har kommet med lastebil, har hatt en tidslomme på omtrent et kvarter på å avlevere varene. Den tidsfristen var det ikke alle som holdt i begynnelsen.

– Etter at de innså at de ble sendt tilbake hvis de kom for seint, ble det slutt på det, kommenterer Støre.

Statsbygg har rundt ti personer som jobber med logistikken i prosjektet. Én for hvert av de sju delentreprisene samt tre koordinatorer.

– Hvis ikke hadde det ikke gått, fastslår Støre.

Kjøling fra sjøvann

Verken han eller andre i Statsbygg som er med på omvisningen, ønsker å svare på spørsmål om IT-systemet i det nye regjeringskvartalet.

– Det har jeg ingen kommentar til, konstaterer Carsten Spannagel, sjefingeniør i Statsbygg, på spørsmål om hvor datasenteret til regjeringen vil ligge.

Det samme gjelder tekniske løsninger, som i all hovedsak er gjemt under bakken. En løsning som imidlertid er offentlig, er bruken av sjøvann til klimatisering av alle blokkene i kvartalet.

– Vi har begynt å bruke det allerede. Dere kjenner kanskje hvor svalt det er her selv om det er varmt i Oslo i dag? spør Jard Bringedal de oppmøtte journalistene i åttende etasje i H-blokka, som er den gamle hovedbygningen.

Steinar Støre understreker at samkjøringen av de tekniske løsningene har vært en kompleks oppgave for ingeniørene.

– Hele kvartalet skal driftes av de samme folkene. Vi skal bare ha ett SD-anlegg, sier han (SD står for sentraldrift).

Tykke dører

På taket av høyblokka, som ellers er nøkternt innredet etter modell av det opprinnelige bygget fra 1958, er det et par usedvanlig tykke dører inne i et påbygg som visstnok bare skal huse et møterom for justisdepartementet.

– Det er bare for støydemping, hevder Jard Bringedal.

Samtidig legger han ikke skjul på at alt i kvartalet er særdeles solid utført.

– Alt her er utført med tanke på sikkerhet, sier Steinar Støre.

– Selv om veggene er tykkere, skal proporsjonene være de samme som i 1958, bemerker Carsten Spannagel.

Innflytting i 2026

Kommunikasjonsdirektør Pål Veiby forteller at Statsbygg har forsøkt å gjenskape det originale bygget fra 1958, ikke utformingen etter ombyggingen på 80-tallet.

Inne i det nevnte møterommet står det tre bord med en forgylt lampe over hvert. På det ene bordet, som angivelig er plassert der utelukkende for å beskytte lampene, er det klistret på en papirlapp hvor verdien av hver av lampene er oppgitt: 60.000 kroner.

– Det er for at folk skal være forsiktige. De skal vite at vi trekker dem i lønn dersom de knuser en lampe, sier Steinar Støre spøkefullt.

– Lampene er håndblåst på Hadeland glassverk, som faktisk hadde tatt vare på treformene fra 50-tallet, utdyper Jard Bringedal.

– Glødepærene er byttet ut med led. Ellers er lampene helt like originalene, påpeker Carsten Spannagel.

Overfor pressen fastslår representantene fra Statsbygg at de er i rute både økonomisk og tidsmessig, og at de akter å unngå flere budsjettoverskridelser. I flere av byggene går de nå over fra byggefase til prøvedrift.

– Alle byggene skal være innflyttingsklare i fjerde kvartal 2025. Men jeg tror nok ikke departementene flytter inn før i 2026, sier Bringedal.