Kaster 267.000 tonn tre i året: – Kanskje vi må spesialbestille mer

Trevirke er byggebransjens tredje største avfallsfraksjon og utgjør over 15 prosent av avfallsmengden, i alt 267.000 tonn, ifølge SSB. Bare entreprenøren Ø.M. Fjeld, som opererer på hele Østlandet, kaster 2000 tonn trevirke årlig – i alle fall om vi legger 2020-tallene til grunn.

Nå går selskapet i bresjen for et forskningsprosjekt som har som mål å kutte mengden treavfall fra byggeplasser med 40 prosent. Odd Anders Amdahl, leder for HMS, miljø og kompetanse i konsernet, ramser opp tre store fordeler med å redusere dette svinnet:

• Miljø og klima: Trær absorberer mest CO₂ når de står i naturen. Mindre transport reduserer utslipp.
• Økonomi: Treprisene har gått samme vei som strømmen: Til værs. Uansett hva trevirke koster, lønner det seg imidlertid ikke å kjøpe mer av det enn man bruker. Å kvitte seg med avfall er langt fra gratis.
• HMS: Materialer må bæres og håndteres av fagarbeidere på byggeplassen. I et leilighetsbygg er det, ifølge Amdahl, ikke uvanlig med 20 kilo treavfall per kvadratmeter. Slike bygg kan være på flere tusen kvadratmeter.

– For en tømrer som står i jobben i 40 år, blir det uvirkelig mange tonn. HMS-biten synes jeg er en underkommunisert faktor i denne sammenhengen, sier Amdahl.

Tilpasse bygg til standardmål?

– Hva slags byggeprosjekter har størst potensial for reduksjon av treavfall?

– Det er noe av det vi skal forsøke å finne ut av, svarer Amdahl.

Han peker på at det allerede er flere prosjekter som konsentrerer seg om avfallsfrie byggeplasser og minimering av produksjonsavfall. I dette prosjektet er det særlig tidligfase av byggeprosjekteringen det skal handle om.

En del av løsningen vil være et tettere og forbedret samarbeid mellom de ulike aktørene som deltar i planleggingen av et nytt byggeprosjekt, skriver Ø.M. Fjeld i en nyhet på selskapets nettsider.

– Trevirke er heller ikke en ubegrenset ressurs, og alt trevirke bør benyttes til så høyverdige produkter som mulig, uttaler Odd Anders Amdahl.

Til TU beskriver han en mulig løsning:

– Dersom entreprenørene og leverandørene trekkes inn tidlig i en samspillsfase i stedet for etter at skisseprosjektet er satt, kan de bidra med systemer og løsninger som kutter avfallsmengdene, sier han.

I klartekst betyr det at bygget for eksempel tegnes med mål som gjør at materiallengdene går opp med dagens standarder, slik at man slipper avkapp. Eller, hvis ikke det lar seg gjøre, at man i det minste vet at man forholdsvis enkelt kan få tilpasset materialene til de målene man bestemmer seg for.

– Slik man gjør med massivtre?

– Ja, men er det sikkert at massivtre er bedre? Det vil vi gjerne finne ut av, slik at vi får det svart på hvitt, sier Amdahl.

Livsløpskostnadene avgjør

Samarbeidsgruppen skal se på både utslipp og økonomi i et livsløpsperspektiv og sette ulik materialbruk opp mot hverandre. Kan hende vil det vise seg at løsninger som er dyrere i innkjøp, som precut og spesialbestilling, likevel blir billigere enn å handle hyllevarer.

– Vi må spore alle utslipp og alle kostnader og se på totalen, inkludert avfallshåndteringen, sier Amdahl.

Selv om forskningsprosjektet skal gå over fire år, er det ikke fire år til vi får de første resultatene fra det. Det er satt en rekke delmål, og mye handler om å identifisere årsakene til treavfallet, og hva som kan gjøres for å bedre materialeffektiviteten.

– Vi tror mye kan oppnås ved å forbedre prosessen og samarbeidsformen mellom de involverte aktørene i tidligfasen.

I tillegg til entreprise- og samarbeidsform skal forskningsprosjektet blant annet se på prosesser for innkjøp og kommunikasjon mellom prosjekterende og utførende, sier Amdahl.

Ø.M. Fjeld, som leder prosjektet, representerer entreprenørene i prosjektet. Med på laget har de aktører som pleier å være involvert i tidligfasen: rådgivere (Multiconsult), arkitekter (Link Arkitektur), distributører (Optimera), ombruksaktører (Omtre) og byggherrer (Statsbygg, Kongsvinger kommune og Sør-Odal kommune). I det tverrfaglige teamet er også «forsknings- og innovasjonspartnerne» Klosser Innovasjon, OsloMet og Sintef.

Prosjektet er støttet med 6,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Partnerne i konsortiet skal selv bidra med en egenfinansiering på 7,5 millioner, som gir prosjektet en totalramme på 14 millioner kroner. Prosjektet vil vare over en fireårsperiode.