Kan enkelt redusere utslippene med 50 prosent i nye sykehus

– Ved å implementere eksisterende velbrukte og kjente bærekraftige teknologier og materialer kan vi allerede i morgen halvere CO₂-utslippene fra bygging av sykehus, sier Gabrielle Bergh, spesialist på sykehusbygg i LINK Arkitektur og førsteamanuensis ved NMBU.

Hun sier det krever at CO₂-utslippet blir en sentral og styrende parameter i byggeprosjekter, fra start til slutt, på samme måte som man må forholde seg til økonomiske rammer.

– Det er ikke tilfellet i dag, sier Bergh.

Link arkitektur og Multiconsult har, i samarbeid med NMBU, sett på hva som kan gjøres. Studien trekker frem at med fokus på de fire mest CO₂-intensive bygningskomponentene og treffe smarte valg om materialforbruk og bygningsutforming kan klimaavtrykket reduseres. Bergh viser til organisasjonen Health Care Without Harm som har regnet ut at om helsesektoren, globalt, var et land, ville det ligget på femte plass i verden. Det betyr at sektoren står for mindre utslipp enn Japan, men mer enn Tyskland som i 2021 slapp ut 762 millioner tonn CO₂e (tall fra det tyske miljødepartementet).

– Vi må handle raskt

Det er en rekke årsaker til at sykehusbygg som er komplekse storskalabygg ofte fremstår som rene utslippsbomber. En er tidshorisonten, mens det for en skole eller et næringsbygg ikke går stort mer enn en par år fra beslutning til bygget står der vil et sykehus raskt kreve 7-8 år, eller mer. Det betyr at mange sykehusbygg er planlagt og prosjektert før oppmerksomheten rundt utslipp ble så stor som den er i dag.

– Men vi må handle raskt, målene er at utslippene skal være halvert i 2030. Da må vi planlegge nye sykehus for halverte utslipp nå, ikke om noen år, sier Per Olsson, bærekraftsjef i Link arkitektur i Sverige.

Et annet forhold er at helse, pasientenes, pårørendes og personalens behov samt hygiene står sentralt. Så kommer byggekostnader og driftskostnader, sykehusbygg er dyre. Alt dette fører til at klima- og miljøaspekter fort faller nedover på prioriteringslisten.

Men det kan også gå den andre veien, Treteknisk leder den norske delen av et samarbeid mellom fem land kalt «Wood for health». Målet er å utarbeide en håndbok for økt bruk av tre i sykehus, da virker helsehensyn og klimahensyn sammen.

Det offentlige foretaket Sykehusbygg har utarbeidet en veileder kalt «Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter», i den heter det at «Fortsatt er det slik at mange prosjekter av rene økonomiske grunner må prioritere bort miljøriktige løsninger» Den samme rapporten setter også mål om at utslippene fra bygningsmaterialer skal reduseres med 50 prosent.

Fire kuttmuligheter

Studien til Link, Multiconsult og NMBU peker på fire viktige bygningskomponenter for å nå dette målet: fundamentet, bærende konstruksjon, fasader og tak samt innervegger og overflatesjikt.

– Det gir en estimert merkostnad i spennet 5 til 9 prosent for å nå en 50 prosent reduksjon i utslippene. Men enkelte tiltak, som for eksempel limtre i påhengsfasader kan bidra til å senke kostnadene, sier Olsson.

Han legger til at dersom CO₂-beskatning tas med blir regnestykket et annet.

Studien trekker frem flere tiltak, først kommer fundamentering. Der er det mulig å bruke klimaforbedret betong, betong med mindre sementandel og legge mer arbeid i å få så optimaliserte konstruksjoner som mulig.

For bærende konstruksjon kan tre erstatte betong, der det er mulig.

– Vi estimerer at massivtre og limtre kan erstatte rundt 30 prosent av stål- og betongkonstruksjoner. Det kan for eksempel benyttes i større grad i de administrative delene av et sykehus, sier Bergh.

Oslo universitetssykehus får snart nye bygg for psykisk helsevern, alle ført opp i massivtre.

Klimamessig har fasader og tak også stor betydning når det gjelder energibruk, både i byggefasen hvor glass, stål og aluminium er klimatunge materialer, men også i stor grad i selve driftsfasen. Påhengsfasader, eller curtain wall, er mye brukt på store bygg. Studien har sett på å bruke limtre som bærende konstruksjon og resirkulert aluminium som fasade, og kommet til at det både er mulig og at det vil redusere utslippene.

Etterlyser nye produkter

– Brannkonsulentene blir da litt urolige. Men nå er vi i en overgangsfase, det er behov for nye produkter, løsninger og ikke minst mer forskning. I en påhengsfasade blir ikke limtreet eksponert og det kan brannbeskyttes, sier Olsson.

Samvirket mellom tre og betong, der treet er et levende materiale som beveger seg mens betong er dødt og stabilt kan skape utfordringer. Begge de to arktitektene mener at det er muligheter for å utvikle gode løsninger.

Når det gjelder bruk av tre i sykehus er bildet litt delt. På den ene siden er mange opptatt av at eksponert tre faktisk har helsebringende effekter, og at det derfor bør brukes med. På den andre siden kommer strenge krav til hygiene og holdbarhet.

– Det største potensialet for utslippskutt ser vi i innervegger og overflatesjikt. Massivtre kan egne seg, men sykehus har ekstreme krav til hygiene. Det er behov for mer FoU, men sykehuseierne må også stille krav. Uten krav kommer det ikke noe utvikling, sier Olsson

Olsson ser likevel store muligheter om byggherrene begynner å stille krav. Han ser linoleumsprodukter som et godt alternativ til plast, og at massivtre kan erstatte vegger dekket med gipsplater. En forutsetning er at de som bestiller sykehusene stiller krav.

– Er de i en posisjon til å stille slike klimakrav?

– Ja, fastslår Bergh, mens Olsson nikker bekreftende.

Bergh presiserer at studien presenterer analyser og nye funn som kan bidra til en betydelig reduksjon av CO₂-utslipp.