I dette byggeprosjektet skal håndverkerne få samme service som kirurger og tannleger

Blindern, Oslo: Formålet er selvfølgelig at håndverkerne skal kunne bruke tiden sin på det de er utdannet til, nemlig å bygge. Og i hvert fall ikke på å etterlyse eller vente på materialene de trenger for å utføre arbeidet sitt.

Det er altfor ofte tilfellet i store byggeprosjekter, ifølge Statsbygg, som har fått oppdraget med å bygge Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget.

– Det er trangt rundt byggetomten, og det stiller ekstra store krav til logistikken, påpeker Per Roger Johansen, prosjektdirektør i Statsbygg.

Effektiv ressursbruk

For å få logistikken til å gå opp legger Statsbygg opp til ukentlige leveringer av materialer og utstyr. Bare det som skal brukes de nærmeste dagene blir levert, og det så nær der det skal brukes som mulig.

– Vi vil at tømrerne, montørene og de andre håndverkerne skal få det de trenger, når de trenger det. Nesten som kirurger som får instrumentene sine levert fortløpende mens de opererer. Det sier seg selv at det er det mest effektive, sier assisterende prosjektdirektør Hans Thomas Holm fra Statsbygg.

– I hele prosjektet ønsker vi at de involverte skal servere hverandre lissepasninger, tilføyer Holm, som har en forkjærlighet for fotball-analogier.

– Hele prosjektet er et samspill der laget er større enn enkeltspillerne, mener han.

– Det er ikke meningen at montørene eller andre skal springe fortere, men de skal få ro til å drive med det de kan best, understreker Kjersti Hallingstad, Statsbyggs prosjektsjef for brukerutstyr i prosjektet.

TU Bygg møter de tre under en presentasjon for leverandørbransjen. Over 200 har møtt opp for å høre hvordan de skal gå fram for å få solgt varer eller tjenester til prosjektet, som har budsjett på 6,8 milliarder kroner.

Fem totalentreprenører

Selv om Livsvitenskapsbygget blir nesten 67.000 kvadratmeter stort, vil det sannsynligvis bli det teknisk sett mest kompakte bygget som er reist på norsk jord.

Ferdigstillelsen er avtalt til desember 2024. Fem år kan virke lenge, men ikke for et så komplekst bygg som dette. Månedene etter skal 2600 studenter, forskere og andre livsvitere flytte sakte, men sikkert over og få sitt daglige virke i denne nybygde fløyen av Universitetet i Oslo (UiO).

Tidlig involvering av både brukere og leverandører er, etter det TU Bygg forstår, Statsbyggs viktigste virkemiddel for å lykkes med planene. En samspillsmodell der seks totalentreprenører er med på prosjekteringen sammen med Statsbygg, rådgivere og brukere fra Universitetet.

De fem entreprenørene representerer hvert sitt fagfelt: Hent (grunnarbeider og bygg), AF-gruppen (rør), GK (ventilasjon), Schneider (automatisering) og Oneco (elektrisitet). Den siste, entreprenøren for uteområdene, skal velges i løpet av januar 2020.

Daglig oppfølging

For el-entreprenøren Oneco er det nytt å jobbe så tett sammen med de andre fagene.

– Det tradisjonelle er jo at basen vår bestiller det vi trenger underveis. I dette prosjektet skal alt være bestilt og lagt inn i den digitale modellen på forhånd. Det planlegges ned til minste detalj når de forskjellige varene skal fraktes til byggeplassen, forklarer Christian Mo, prosjektleder i Oneco.

For å unngå sløsing med tid og materialer vil det bli daglig oppfølging av arbeidsoppgaver, i tråd med den ikke alltid like håndgripelige arbeidsmetodikken lean.

– Hvis du synes det du driver med er lett, driver du ikke med lean. Det krever mye disiplin. Her blir det møter hver morgen for å gjøre opp status og treffe tiltak tidlig dersom det er noe som ikke går etter planen, sier Mo.

Han synes det har vært mer givende enn krevende å delta i samarbeidet så langt.

– Det gir oss som entreprenør muligheten til å påvirke prosjektet, til prosjektets beste, kommenterer han.

Utstyr med i entreprisen

– Det er ikke slik som tidligere, at man skriver kontrakter og så overlater mye av jobben til entreprenørene. Her er entreprenørene med på å utforme bestillingene og bidra i en kontinuerlig prosess. Det kan til og med tenkes at de må gi fra seg oppgaver de gjerne skulle hatt, fordi det er andre som er bedre skikket til akkurat det, sier Kjersti Hallingstad, som ledet leverandørmøtet for Statsbygg.

Hun trekker fram innredningen av laboratoriene som et eksempel på god samhandling mellom entreprenørene.

– I dette bygget er utstyret tatt med i prosjekteringen fra første stund. Lab-benkene skal for eksempel ha integrert strøm og eventuelt gass, noe som stiller spesifikke krav til avtrekk og ventilasjon. Disse utfordringene sitter de ulike tekniske entreprenørene sammen og løser, sier Hallingstad.

– I et så omfattende og komplisert prosjektet som dette er vi helt avhengige av godt samspill. Tradisjonelt har byggebransjen vært en konfliktfylt bransje der de ulike faggruppene har skyldt på hverandre når noe har gått galt. I dette prosjektet vil alle være like ansvarlige, det er helheten som teller, sier Per Roger Johansen.

– Det gjelder å spille de andre på laget gode. Først da blir sluttresultatet godt, fastslår Hans Thomas Holm.