Hvordan bør 48 haller under jorda i Oslo utnyttes?

Langt inne i fjellet under Ekebergåsen i Oslo ligger 48 haller med et areal på 32.000 kvadratmeter. De færreste har visst om hallene og enda færre har vært der. Nå har flere selskaper i regi av Oslo Havn restaurert hallene og de står klare til bruk, men foreløpig er det uklart hva de skal brukes til.

Det er nettopp det spørsmålet Oslo Havn ønsker svar på. Hallene kan bli et gedigent beredskapslager eller tilfluktsrom, men dette kan også kombineres med andre formål.

– Vi har noen drømmekunder, sier kommunikasjonsdirektør Siv Ellen Omland i Oslo Havn til TU. Men hun overlater til kommersiell direktør Einar Marthinussen å utdype:

– Hallene er en fin ressurs for hele Oslo. De er veldig godt egnet til kunder som har langsiktige lagerbehov. Før vi pusset opp hadde vi mange leieforhold. Da hadde blant andre Folkemuseet store deler av hallene.

Har kontaktet Forsvaret

Marthinussen mener pandemien og den geopolitiske situasjonen kaller på et nytt stort behov for lagring av beredskapsmessige behov. Selskapets næringsmegler har kontaktet forsvar og andre offentlige institusjoner for å undersøke om behov.

– Arealene er ikke egnet for kunder som må ha varer inn og ut ofte. Vi ser lagerhallene i sammenheng med vårt behov for å områdesikre hele Sydhavna av geopolitiske årsaker.

– Hvem er drømmekunden?

– Vi ønsker oss færrest mulig leietakere som har behov for flere av hallene over lang tid.

– Kan ikke hallene også egne seg som tilfluktsrom for Oslos befolkning?

– De kan sikkert passe som det også, selv om det er ikke er bygget for et slikt formål.

Marthinussen forteller at Oslo Havn har investert nøyaktig 254 millioner kroner i restaureringen av hallene siden eierskapet ble overtatt i 2015. Etasjeskilleren i betong er restaurert, hallene har fått brannsikring med sprinkleranlegg og nytt elektrisk anlegg. Fjellhallene får ventilasjon og oppvarming fra en energisentral på utsiden.

– Temperaturen inne i fjellet er jevn og ligger på ca. 15 grader. Det er installert to «luft til vann»-varmepumper, en i hver etasje, som primært har som oppgave å bidra til ventilasjon. Dersom det skulle bli behov kan varmepumpene også bidra til oppvarming av anlegget .Vi har også beholdt to el-kjeler som kan kobles på dersom det skulle oppstå et ytterligere varmebehov.

Etter en innkjøringsperiode med kunder blant annet fra Sydhavna ønsker Oslo Havn nå langsiktige kunder som må leie på kommersielle vilkår. Det er satt av god plass til lossing og lasting på utsiden - også med ladestasjoner for tyngre kjøretøy.

Et forsikringsselskap har f.eks. også leid seg inn for å ha arkivet sitt sikret i anlegget.

– Hva er leieprisen per kvadratmeter?

– Vi opererer for tida med en markedspris på ca. 2000 kroner per kvadratmeter, sier Marthinussen som ikke legger skjul på at det ville vært spennende om stat eller kommune eller Forsvaret har behov for et beredskapslager i totalforsvaret.

Bakgrunnen for anlegget var behovet for bedre lagringsmuligheter for næringslivet i Oslo etter andre verdenskrig. Sivilingeniør Haakon-Eeg-Henriksen(1892-1974) kom med forslag om å bygge lagerhaller i Ekebergåsen. Planene omfattet også den gang tilfluktsrom. Selskapets hans ble også entreprenør for prosjektet.

Fordi man manglet strandsone, måtte arbeiderne bruke lekter for å komme til. Steinmassene fra fjellet ble brukt til å fylle opp langs vannet og lage et nytt kaianlegg. Inne i hallen ble det reist en bygning i jern og betong over to etasjer.

Hallene ble tatt i bruk i 1956, men var ikke helt ferdig før i 1965. Totalkostnaden var 18 millioner kroner.