Huset er kledd med aluminium – er så godt som vedlikeholdsfritt

Holmestrand: Lindebo bor alene i villaen på Sommerro, et høytliggende nabolag i Holmestrand med utsikt til Oslofjorden. Hun forteller at mange forbipasserende er nysgjerrige på huset.

– Særlig etter at vi klippet hekken, er det mange som stopper opp og spør, sier Lindebo, som liker å være ute og stelle i hagen.

– Jeg synes det bare er hyggelig, jeg, understreker hun.

Den kubistiske funkis-stilen har fått sin renessanse i Norge og er på moten igjen. Det mest oppsiktsvekkende med huset hennes er likevel den glatte, lysegrå kledningen.

– Den har vi vært veldig fornøyd med. På alle disse årene har vi bare malt huset én til to ganger, sier hun.

Malte kun for estetikken

Lindebo og mannen kjøpte huset i 1973, fire år etter at det ble oppført. Nå er mannen gått bort, og alle de fire barna deres har flyttet ut. Likevel har 84-åringen valgt å bli boende.

– Jeg elsker dette huset. Det er så enkelt og praktisk. Alt ligger på ett plan, forklarer Lindebo.

– Hva mener du med at dere har malt huset én til to ganger?

– Den andre gangen malte vi bare en del av det. Det var ikke nødvendig å male hele, svarer Lindebo.

Hun legger til at de strengt tatt ikke var nødt til å male i det hele tatt, men at malingen hadde begynt å flasse av enkelte steder.

– Det var kun for estetikkens skyld. Som beskyttelse mot vær og vind var det ikke påkrevd, utdyper hun.

En av aluminiumens fordelaktige egenskaper er at den ikke korroderer eller råtner. Den taper seg ikke med tiden, slik trekledning gjør.

Huset er tegnet av arkitekten Houchang Fathi. Lindebo har beholdt originaltegningene.

De blir nå digitalisert av en konservator fra Vestfoldmuseene.

I alt ble det bygd åtte «aluminiumhus» i Holmestrand på 60- og 70-tallet.

Åtte «aluminiumhus»

Teknisk Ukeblad har tatt plass ved stuebordet til Lindebo sammen med Kasper Rogde Søyland, konservator og koordinator ved Vestfoldmuseene. Han er opptatt av å få førstehåndsinformasjon om det som går for å være en av Norges første aluminiumkledte eneboliger.

– På de sidene av huset hvor sola står på, kan det oppstå blemmer som faller av, sier Søyland om de blanke flekkene som kan skimtes enkelte steder.

– Dagens lakkerte aluminiumplater har langt høyere holdbarhet, informerer han.

Konservatoren er godt i gang med å digitalisere og arkivere tegningene av huset til Lindebo. Nå har hun funnet en ny rull han skal skanne inn.

Noen uker tidligere holdt Søyland foredrag på Aluminiummuseet, som ligger vegg i vegg med aluminiumfabrikken i Holmestrand. Det var i dette foredraget TU fikk høre om de aluminiumkledte villaene fra 60- og 70-tallet, som ligger etter hverandre i samme gate. I alt er det åtte av dem.

Husker Holmestrand-huset

Alle de falmede originaltegningene fra 1968 er signert arkitekt Houchang Fathi.

Elin Eggen Lindebo lyser opp når Søyland forteller at arkitekten er i live. Ja, at han faktisk snakket med ham for ikke lenge siden. 88-åringen fra Iran har angivelig aluminiumprosjektet i Holmestrand friskt i minne.

– Han må jeg også prate med! fastslår Lindebo opprømt og ber Søyland gi henne nummeret.

En av de mange tingene hun ønsker å berømme arkitekten for, er lageret av reservedeler i kjelleren. Spesiallagde aluminiumelementer det ikke vil være lett å få tak i lenger hvis noe skulle bli modent for utskiftning.

– Så langt har vi ikke trengt å bytte ut noe, konstaterer Lindebo.

Så kommer hun på at de har fått bruk for en av reservedelene, likevel. Fra peisovnen tar hun fram et avkappet parapetbeslag, som brukes som askeskuff.

– Det var mannen min som lagde den. Jeg bruker den nesten hver dag, forteller Lindebo.

Huset på Sommerro er ikke malt siden 1987.

Også vindusrammer og -karmer er av aluminium. Helt vedlikeholdsfritt.

Enkelte steder på solsiden har imidlertid malingen flasset av.

Et spørsmål om pris?

Men hva med ulempene? Hvis aluminiumkledning er så genialt som Lindebo vil ha det til, hvorfor er det ikke flere som har det?

– Jeg tror det er for dyrt. Det er ikke konkurransedyktig på pris, foreslår hun.

Søyland har heller ingen bedre forklaring.

Vi ringer Houchang Fathi.

Den pensjonerte arkitekten avsluttet yrkeslivet som lærer ved NTNU for 22 år siden. Huset til Elin Eggen Lindebo var noe av det første han tegnet etter at han forlot Iran (som da het Persia), utdannet seg til arkitekt i Italia og flyttet til Norge i 1964.

– Jeg visste ikke så mye om norske byggetradisjoner den gangen, erkjenner 88-åringen på telefon fra Trondheim. I bakgrunnen høres en TV på høyt volum.

– Ikke byggfolk

Han forteller at huset til Lindebo, som mange refererer til som «NTH-huset», ble til på initiativ fra Holmestrand-fabrikken Nordisk Aluminium.

– Oppdraget gikk ut på å utvikle aluminiumpaneler til bruk på småhus, sier Fathi, som var stipendiat ved Institutt for bygningsteknologi, avdeling for arkitektur, på det som da het NTH (nå NTNU).

Sammen kom de fram til at ribber eller bølger på baksiden var det beste til å forsterke de tynne, valsede aluminiumplatene, slik at panelene ikke ville bukle seg ved soloppvarming eller andre påkjenninger.

Han forteller at han egentlig ønsket tykkere aluminiumplater.

– Målet var jo å lage et produkt som kunne serieproduseres, sier han.

Men fabrikken lot ham ikke få viljen sin.

– Det ble klart for meg at det ikke var byggfolk som jobbet der. De klarte heller ikke å markedsføre prosjektet godt nok, svarer han på spørsmål om hvorfor aluminiumkledning aldri slo helt an.

– Man må skille mellom kostpris og levetidspris. Aluminium er ikke dyrt hvis man ser på levetidspris, argumenterer arkitekten.

– Selv om vedlikeholdsbehovet er lite og holdbarheten lang, gir metallplater unektelig et annet uttrykk enn trekledning?

– Andre arkitekter som eksperimenterte med nye materialer på den tiden, forsøkte å etterlikne trekledning. Jeg ville ikke det. Jeg ville at aluminium skulle se ut som aluminium, forklarer Fathi.

– Styrt av tradisjoner

I dag er det tyske Speira som har overtatt aluminiumproduksjonen i Holmestrand. De leverer valset, halvfabrikata aluminium til blant annet fasadeprodusenter.

Produktsjef Anne Kristoffersen tror at nordmenn som skal bygge hus eller hytte, er så knyttet til trematerialer at de ikke vurderer å bruke noe annet.

– Selv om aluminium er mer holdbart, går folk flest for trekledning. Vi er veldig styrt av vaner og tradisjoner, mener Kristoffersen.

– Tilgjengeligheten er heller ikke god nok. Skal du ha noe utenom standardsortimentet, blir det fort dyrt, påpeker hun.

Kristoffersen hevder at aluminiumpaneler kan stå ubehandlet nærmest i hele byggets levetid. Hun viser til tre lavblokker i Horten.

– De ble bygd på 80-tallet og er like fine i dag, sier hun.

Lindebo har delt huset med mann og fire barn. Det eneste de har måttet gjøre noe med, er taket.

Bulken oppsto på 70-tallet, da et av barna krasjet i huset med sykkel.

Nå er Lindebo alene igjen i huset. 84-åringen trives for godt til å flytte til noe mindre.

Ny satsing på småhus

Fabrikken Petal i Sogn er Norges eneste produsent av fasader i aluminium, etter at de overtok produksjonen i Holmestrand på 1980-tallet (Hydros produksjon ligger i Sverige).

Daglig leder Eivind Midlang anslår 50 til 100 års levetid på fasadeplater av aluminium. Han hevder at de er konkurransedyktige mot trepanel i øvre prisklasse, som royalimpregnert kledning.

– Da får du en kledning som kanskje må vaskes, men ikke males eller lakkeres, sier Midlang.

Han kan fortelle at mens Petal så langt i selskapets snart 50 år lange historie har rettet seg mot større bygg, som offentlige institusjoner og boligblokker, skal de nå gjøre et fremstøt mot småhussegmentet.

– Vi har allerede levert fasader til rekkehus og borettslag, sier han.

Selv om platene til Petal er under en millimeter tykke, er de stive nok, ifølge Midlang. Han forklarer at fabrikken har fortsatt med bølgeblikk på baksiden (korrugert bakplate), løsningen som Houchang Fathi kom fram til på 60-tallet.

– Det gjør at vi oppnår samme planhet som langt tykkere plater, så det gir en miljøgevinst med mindre materialbruk. I tillegg kan platene resirkuleres, sier Midlang.

Bulk i fasaden

Når vi skal ta farvel med Elin Eggen Lindebo på Sommerro, legger TUs fotograf merke til en bulk i fasaden i inngangspartiet. Han vil vite om slike skader har vært et problem opp gjennom årene.

– Den skrammen skyldes en sykkel som krasjet i veggen. Det er den eneste skaden vi har fått på over femti år her. Jeg synes ikke det er så ille, irettesetter den pensjonerte skolelæreren.

Hun understreker at dette har vært et hjem med høy aktivitet og mange besøkende.

– Vi har fire barn, så med venner har det til tider vært litt av en lekepark her. Jeg synes det er ganske utrolig hvor godt huset har holdt seg, sier hun.

– Hva tenkte dere om kledningen da dere overveide å kjøpe huset i sin tid?

– Vi var ikke skeptiske i det hele tatt. Vi syntes det så pent og moderne ut, svarer Lindebo.

– Det synes jeg det gjør fortsatt, sier hun.