Høysesong for frosne rør: – Feil tiltak kan gjøre vondt verre

Vintre med konsentrerte kuldebølger som vi har nå, kommer gjerne med 10 til 15 års mellomrom, sier Lars-Erik Fiskum, seniorforsker ved Sintef Community.

Selv om sprengkulda har gitt seg for denne gang, er det mer i vente, ifølge Yr. Allerede neste uke skal temperaturene synke til under 20 minus, i hvert fall på Østlandet og nordpå.

Forrige gang vi hadde en vinter som denne, var i 2010. Da ble antallet frostskader tredoblet. Mens frostskader vanligvis utgjør to til åtte prosent av vannskadene, sto de for 20–25 prosent i 2010.

– Jeg tror ikker det blir fullt så ille denne vinteren, sier Fiskum.

En av grunnene er at bygg som er oppført etter 2010, er bedre isolert enn eldre bygg. Det stilles dessuten strengere krav til rørleggeren i de nyere byggforskriftene.

– Dersom du får frosne rør i et moderne bygg, skyldes det feil utførelse. Da har ikke byggmesteren eller rørleggeren fulgt forskriftene, fastslår Fiskum.

Forutsetningen er at ikke huseier har foretatt inngrep som svekker frostsikringen. Som å sette inn lufteventil ved rør eller fjerne en isolerende vegg.

Rørene må ligge på varm side

Et springende punkt er om vannrørene er lagt på varm side. Samme hvor tykk isolasjonen er, ett sted i veggen vil det være minusgrader og frostfare når det er under null grader ute.

Hvis det er tjue kuldegrader, vil naturligvis nullpunktet trekke lenger inn i veggen enn når det er minus fem. Tommelfingerregelen er at nullpunktet ligger omtrent midt i isolasjonen.

– Hvor den varme sonen slutter, skal de som har prosjektert bygget, vite, sier Fiskum.

– Hva med gjennomføring til stikkledning ute, for eksempel gjennom grunnmur?

– Da skal rørene være isolert for å tåle slike kuldebruer.

Fiskum har vært forskningsleder ved sanitæravdelingen til Sintef i en årrekke. I en anvisning i Sintefs Byggforskserie («Frostsprengning i vannførende installasjoner») oppgir de at frosne vannrør vanligvis skyldes at de er uheldig plassert i bygningen, for eksempel i «kryperom, kalde loft og andre uoppvarmede rom, nær kuldebruer, på uheldige steder i isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk».

Også plastrør sprekker

Et annet tiltak som har redusert omfanget av frostskader i norske hus og hjem siden 2010, er overgangen fra stål-, messing- og kobberrør til plastrør (PE/PEX). Når vann fryser, utvider det seg 10 prosent. Selv om det ikke danner seg en isplugg som stenger røret med en gang, kan isdannelser i form av slaps eller «islinser», som Fiskum sier, øke trykket i røret betydelig.

Mens rørvegger av metall brister når trykket blir for stort, vil plast gi etter.

– De er elastiske og utvider seg som en ballong ved innfrysing. Dermed kan man unngå lekkasje, sier Fiskum.

En stund.

– Også plastrør har en grense. Og om vannet fryser og tiner gjentatte ganger, vil de etter hvert bli slitt og tåle mindre, bemerker han.

Hytter spesielt utsatt

Selv om norske bygninger er blitt bedre, melder forsikringsselskapene stadig om store og kostbare frostskader. Ikke minst hytteeiere er utsatt.

«I bygninger hvor det ikke tappes vann i lengre perioder, for eksempel i hytter, er ikke varmeisolasjon alene tilstrekkelig. I slike tilfeller bør røret om mulig tømmes eller tilføres ekstra varme med varmekabel,» heter det i Byggforsk-anvisningen.

– Hvis hovedstoppekranen er stengt, unngår man store skader. Da er det bare et par liter vann som eventuelt lekker ut, avhengig av lengden på rørene, påpeker Fiskum.

Det er desto verre om vannet står under trykk.

– Det er ofte opptiningen som gir størst skader. Fordelen med at rør sprekker når det er kaldt, er at det danner seg en isplugg som hindrer at vann renner inn i konstruksjonen. Denne effekten forsvinner idet klumpen tiner opp. Da flommer vannet ut, sier Fiskum.

Når frostskaden er skjedd

Når man kommer hjem eller til hytta og oppdager at trykket i krana er borte, er det om å gjøre å handle klokt, ikke nødvendigvis raskt – selv om det kanskje er fristende å gjøre kort prosess på isen med varmluftpistol.

– Det er brannfarlig og forbudt, sier Fiskum.

Han kan til nød gå med på bruk av hårføner dersom man vet akkurat hvilken rørstubb blokkeringen sitter i. Ellers er det bare oppvarming av rom som er trygt å gjøre selv, ifølge Fiskum.

– Det aller viktigste er å finne hovedstoppekrana og skru av vannet først. Hvis det har dannet seg en isplugg, vil man ikke merke at røret er sprengt før isen tiner, understreker han.

Dersom romoppvarming ikke er nok, er det ingen annen råd enn å kontakte rørlegger, mener Fiskum.

– De har spesialutstyr for opptining av rør og vil kunne begrense skadeomfanget hvis røret er sprukket. Ofte er det i koblinger og skjøter at det oppstår brudd, sier Fiskum.

Rørleggere kan blant annet bruke varmluft, damp og tinetransformator, som går ut på å sette strøm på to ulike punkter på røret.

Lars-Erik Fiskum anbefaler hus- og hytteeiere med problemrør å legge varmekabel i eller rundt området som fryser, såkalt frostvakt. Da vil varmekabelen aktiveres når temperaturen synker under et visst punkt.

Han minner om at kald trekk fra lufteventiler, vinduer og utette vegger kan gi frost lokalt selv om det er varmegrader i resten av bygningen. I slike tilfeller holder det ofte å isolere det området av røret som blir utsatt for kald trekk, for eksempel med 10–20 mm cellegummi, lyder rådet fra Byggforsk.