Høyblokka er tilbake i sin gamle prakt

Regjeringskvartalet: Ap-regjeringen flyttet inn i den ferdige Høyblokka i 1958. Det heter seg at landsfader Einar Gerhardsen var modell eller inspirasjon for bygningen – begge høye, slanke og nøkterne.

Skaperen Erling Viksjø ble ansett som det norske sosialdemokratiets arkitekt. Han bygde monumentale byggverk, gjerne med fasader i sandblåst naturbetong.

Høyblokka var hans første større oppgave. Den har nettopp sandblåst naturbetong, som er iblandet singel (elvegrus).

Materialet hadde Viksjø selv utviklet, i samarbeid med ingeniøren Sverre Jystad.

En sommerettermiddag i 2011 ble Høyblokka et åsted.

Nå er den nærmest født på ny.

Og har fått tilbake sitt originale utseende – både utenpå og inni.

Signalverdi

– Både bygg, konstruksjon og funksjonalitet har sin egen signalverdi og er uttrykk for en bestemt epoke i norsk historie. Høyblokken er et uttrykk for modernismen, for den tiden da verdier som likeverdighet og nøkternhet var svært viktige for Norge, sa fungerende riksantikvar Unni Grønn til NTB etter terrorangrepet i 2011.

Statsbygg begynte å rehabilitere Høyblokka i januar 2021.

De to øverste etasjene, bygd på i 1988, ble fjernet.

Så fulgte et møysommelig arbeid med å sette i stand interiør og fasader. Samtidig ble Høyblokka bygd om til et moderne kontorbygg, 12.800 kvadratmeter fordelt på 15 etasjer.

De sandblåste betongkunstverkene i trappeløpet er renset og behandlet.

Fasaden var ferdig høsten 2022. På toppen er den opprinnelige takpaviljongen fra 1958 gjenreist.

Dette er fasaden til takpaviljongen med signaturmaterialet til arkitekten: Sandbåst betong iblandet elvegrus.

Innendørs venter noe nytt i hver etasje.

Kunsten på veggene i trappeløpet er skånsomt renset for nikotin, støv og smuss fra flere tiår.

Bygningen må ha ventilasjon og isolasjon i henhold til dagens standarder, men det opprinnelige uttrykket i arkitekturen er beholdt så langt det går.

Imitert teak

Den nye fasaden består delvis av gammel teak som er gjenbrukt.

Materialet som ble knust av bomben, ble samlet sammen, og det ble lagd nye vindusrammer.

Det var ikke nok til de 1396 vinduene på begge sider av blokka. Dermed har kun siden mot Akersgata fått rammer av den originale teaken.

På den andre siden av blokka er det rammer av mørklakkert eik, som dermed ligner på originalene.

Den klassiske bygningen skal huse de ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet. Planen er at de skal begynne å flytte inn i januar 2026.

Merk radiatorene under vinduene. Nå er det sjøvann fra Oslofjorden som står for varme og kjøling.

Hadeland Glassverk har laget lampene – nå som da.

Høyblokka er en smal bygning, og det er ikke spesielt høyt under taket.

Men den er en av modernismens monumenter i Norge.

Kilder: Statsbygg og Store norske leksikon