Her er de smarte vinduene som gjør det kjøligere innendørs

I mange land går en god del av strømbruken til kjøling av bygninger. En løsning for å redusere strømforbruket er smarte vinduer som regulerer lys og varmetilførsel – og det blir stadig flere alternativer.

Nanyang Technological University i Singapore har tidligere presentert en hydrogel-løsning mellom vinduene som også lagrer varmen slik at den kan slippes ut i rommet om kvelden når utetemperaturen har sunket.

Blokkerer varmeoverføringen

Nå kommer NTU med et elektrokromt vindu som blokkerer varmeoverføringen uten å påvirke fargetoningen av vinduet. Det skriver universitetet i en pressemelding. Man legger strøm på materialet mellom gjennomsiktige elektrisk ledende lag – og ved å trykke på en knapp blokkerer NTUs glass den infrarøde strålingen.

Deres komposittmateriale har en nanostruktur som består av blant annet titandioksid, wolframtrioksid, neodymniob og tinnoksid. I simuleringer har vindusruten kunnet blokkere opptil 70 prosent av den infrarøde strålingen, samtidig som opptil 90 prosent av det synlige lyset er sluppet gjennom.

Universitetet hevder at teknologien deres er 30 prosent mer effektiv enn eksisterende elektrokromglass på markedet, når det gjelder regulering av varmestråling. Samtidig skal NTUs løsning være et mer kostnadseffektivt alternativ, takket være en lengre holdbarhet.

Chromogenics har startet produksjon

En annen, men lignende løsning kommer fra Uppsala-baserte Chromogenics. I 2016 begynte selskapet å produsere en plastfilm som gjør vinduene blir tonet av sollys, og dermed slipper inn mindre lys. Selskapet har også utviklet et vindu med innebygde solceller i vinduskarmen og en mikroprosessor som håndterer justeringen.

Filmen deres følger samme prinsipp som et batteri – man reduserer gjennomstrømmingen av lys ved å bruke en svak strøm som gjør overflaten mørkere. Når strømmen går i andre retninger, blir vinduet lysere igjen. Batteriet brukes kun ved selve skiftet, noe som gjør teknologien energieffektiv.

Chromogenics har investert 80 millioner svenske kroner i sin nye fabrikk i Uppsala. Nå har man fått i gang utstyret og startet produksjonen. Langtidstester pågår fortsatt, men ifølge selskapets administrerende direktør Leif Ljungkvist er resultatene positive. Fremover er målet å øke produksjonshastigheten.

MITs løsning: Luftgelé

Et eksempel på en annen teknologiløsning ble vist av forskere ved teknologiuniversitetet MIT i fjor. Deres Aeroshield er en isolerende, gjennomsiktig silisiumaerogel som består av 95 prosent luft.

Materialet veier mindre enn marshmallows og nanopartikler absorberer varmen og sender den deretter utover. Det skal gi 50 prosent høyere isolasjon enn vanlige vinduer.

Artikkelen ble først publisert av Ny Teknik.