Han skulle investere 1 mill. i enøk. Så kom nyheten om Norgespris

Solceller, isolasjon, varmepumper og varmegjenvinning – til sammen ville enøk-tiltakene koste familien Jacobsen 1,1 millioner kroner. Da ville de fått et hus som produserer 8000 kilowattimer fra sola, og som lekker langt mindre varme om vinteren.

Sparte strømkostnader ville gitt en nedbetalingstid på 25 år for alle tiltakene, ifølge et estimat fra en energirådgiver som familien har brukt i prosjektet.

– I industrien har vi en tommelfingerregel på 25 år. Hvis en investering er tilbakebetalt på 25 år, er det en god investering, sier Webjørn Jacobsen.

Maskiningeniøren er vedlikeholdssjef ved en mineralfabrikk og har lang erfaring med strømbesparende tiltak på jobben. Også hjemme på Hop i Bergen ønsker han å få ned strømforbruket, som ligger rundt 33.000 kilowattimer.

– Huset vårt ligger vindutsatt til på toppen av en haug, forklarer Jacobsen.

Enova krever full oppgradering

Huset er et Block Watne-hus fra 1979 med kun 10 centimeter isolasjon i vegger og tak. Jacobsen har selv lagt ekstra isolasjon på kryploftet, men veggene er en større jobb.

– For å få 25 centimeter isolasjon overalt, må panelene rives og veggene lektes ut, sier Jacobsen.

Han mistenker at mye varme forsvinner gjennom etasjeskillet og sokkeletasjen, som har betonggulv med fliser og vegger av Leca-blokker uten utvendig kledning.

– Å kle inn denne delen ville nok hjulpet en god del på trekken, tror han.

For å være berettiget til Enova-tilskudd må man imidlertid oppgradere hele huset. Enkelttiltak som etterisolering og vindusutskiftning kvalifiserer ikke til støtte alene.

Kunne halvert strømforbruket

Hele huset til tobarnsfamilien i Bergen er 310 kvadratmeter. 85 av dem tilhører en utleiedel med egen måler, så Jacobsens energiregnskap gjelder 225 kvadratmeter av huset.

Totalt ville de prosjekterte energitiltakene halvert strømbehovet (46 prosent), ifølge energirådgiverens handlingsplan.

– Finansieringen var i orden. Vi hadde ordnet alt med banken da vi fikk nyheten om Norgespris, sier Jacobsen.

Det var 31. januar at regjeringen annonserte at de ville gå inn for en ny, nasjonal prismodell for strøm. I stedet for regionale, timebaserte priser som i dag, skal folk over hele landet kunne velge en fast lavpris på 40 øre per kilowattime.

«Norgespris er et kraftfullt grep for å trygge husholdningenes strømutgifter,» uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under lanseringen av det nye konseptet.

Forslaget er allerede sendt på høring. Regjeringens mål er at ordningen skal tre i kraft 1. oktober.

11 år lengre nedbetalingstid

– Jeg har forståelse for at mange ønsker forutsigbarhet. Men dette fjerner ethvert insitament til å investere i strømbesparende tiltak, mener Jacobsen.

Han har regnet ut at med Norgespris vil nedbetalingstida for oppgraderingen hans øke fra 25 til 36 år. Og det uten at han har iberegnet faktorer som inflasjon eller regjeringens antydninger om momskutt på nettleia.

Selv om banken innvilget grønt lån med gunstige vilkår for finansiering av tiltakene, valgte familien Jacobsen å sette enøk-tiltakene på vent.

– Det hjalp ikke at Donald Trump inntok Det hvite hus på samme tid. Tollbarierene hans har skapt usikkerhet om verdensøkonomien, sier Jacobsen.

– I tillegg har vi et par kriger vi ikke kjenner utgangen på, bemerker han.

Kjøper nye varmepumper

Dermed blir det verken nye trelagsvinduer, etterisolerte vegger eller balansert ventilasjon med varmegjenvinning for huseierne på Hop.

– Det er kjedelig. Vi har små barn, og dette ville gitt et bedre hus for dem å vokse opp i, sier Jacobsen.

I oppgraderingen ligger også solceller, som ville gitt 8000 kWh i året. Selv om dette ville kvalifisert til Enova-støtte som enkelttiltak, blir nedbetalingstida urimelig lang med fast lavpris på strøm.

Det eneste tiltaket familien Jacobsen gjennomfører, er å installere to nye varmepumper.

– Effektiviteten til varmepumpene har økt så mye de siste årene at vi kommer til å merke forskjell. De vi har nå, er over 15 år gamle og synger på siste verset, sier han.

Virkningsgraden på nye varmepumper har passert fire (cop-faktor). Det vil si at for hver kilowattime de trekker, gir de mer enn fire ganger så mye varmeenergi til huset.

Med tanke på at over 50 prosent av energien i norske husholdninger går til oppvarming av rom, ble dette et enkelt valg for familien Jacobsen.

– De nye varmepumpene våre vil ha virkningsgrad på hele 4,8. Av alle enøk-tiltak er moderne varmepumper definitivt den mest lavthengende frukten, konkluderer Jacobsen.

Vil løse et samfunnsproblem

40-åringen hevder at han ikke bare har hatt familieøkonomien for øye under planleggingen av energitiltakene.

– Som ingeniør vil jeg gjerne være med på å løse et samfunnsproblem. Kraftnettet trenger avlastning, og det er flere terawattimer å hente på strømbesparende tiltak i de tusen hjem, påpeker Jacobsen.

Derfor mener han at gulrøttene for private initiativ må bli større.

– Dette er også bra for beredskapen. Hvis mange har solceller og vedovn hjemme, blir det verre å slå ut energisystemet vårt, argumenterer han.

– Kjøper heller nytt kjøkken

– Dette illustrerer akkurat det vi er redde for. Over tid vil Norgespris føre til færre investeringer i energieffektiviserende tiltak, sier Stig Schjølset, som er daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på tiltak som blir ulønnsomme med regjeringens nye prismodell, mener han. I første omgang ønsker regjeringen at ordningen med Norgespris skal vare til 2030.

– Det er lenge nok til at folk kan droppe investeringer i energieffektivisering og heller bruke litt mer penger på nytt bad eller kjøkken, tror Schjølset.

– Når regjeringen gir inntrykk av ordningen skal vare i mange år, er det uunngåelig at strømforbruket vil øke, sier han.

– Folk vil fortsatt ta gode energivalg

– I denne stortingsperioden har regjeringen bevilget i overkant av fire milliarder kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn det dobbelte av hva Høyre-regjeringen bevilget i forrige stortingsperiode, sier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet til TU.

Hun sier at departementet ikke kan kommentere regnestykket til familien Jacobsen i Bergen uten å ha sett nærmere på tallene.

– Det er viktig å understreke at også med Norgespris vil mange energitiltak være lønnsomme i årene som kommer. Regjeringen er trygg på at folk fortsatt vil ta gode energivalg, sier Sæther.

Hun legger til at Enova har fått en ny styringsavtale med et «særskilt oppdrag om å gi støtte til kjente og velprøvde energitiltak i husholdningene». Denne avtalen skal gjelde fra 2025 til 2028.