Han skal finne ut hvordan massivtre skal lydisoleres: – For mange klager på nabostøy

Askim, Viken: Fra en grå lagerbygning lang fylkesvei 128 i Askim strømmer høyfrekvente bankelyder og kaskader av støy. Inne i hallen er det satt opp et massivtre-hus i to etasjer. I ett av byggets tre rom er det lydutstyr for flere hundre tusen kroner, og mellom de nakne treveggene står akustikk-rådgiver Lars Strand og deler ut øreklokker.

I neste øyeblikk slår han på maskinen som lager rosa støy, et lydsignal som inneholder alle frekvensene som er hørbare for mennesker. En vegg av skingrende ulyd trenger inn i øregangene. Selv med hørselsvern er det ubehagelig.

Det blir ikke bedre når han slår på den svarte maskinen ved siden av og to rader med stålbein gir seg til å banke frenetisk i gulvet. Ingen steppdansere kunne holdt følge med denne karen. Og hadde du hatt en nabo over deg som hadde trampet slik, ville du garantert ha funnet fram et treskaft og dunket tilbake (se og hør video av bankemaskinen nederst i saken).

Og med det er vi inne på problemets kjerne: nabostøy.

Klager på nabobråk

I det grønne skiftets tid erstattes stadig oftere stål og betong med massivtre i Norge. Blant annet er det satt opp en hel del studentblokker i byene og leilighetskomplekser på fjellet i det kraftige trematerialet, som er betydelig lettere enn stål og betong. Av den grunn er det også mer sårbart for støy.

– Vi har god erfaring med å legge pukk og grus i etasjeskillene for å tilføre tyngde, sier Knut-Arne Johansen, teknisk sjef Splitkon, som er verdens største produsent av massivtre.

Det er de som har satt i gang lydtestingen i Askim. Målet er at det skal munne ut i en håndbok for lydisolering av massivtrebygg. Manualen skal være tilgjengelig for alle, understreker Johansen, for Splitkon har selvsagt interesse av at massivtre ikke mister sitt gode navn og rykte. Prosjektet er også støttet av den norske skogindustrien.

At lyd sprer seg lettere gjennom massivtre enn gjennom for eksempel betong, har forårsaket flere nabokonflikter og klagesaker de siste årene.

– Man kunne høre naboen i gamle dager også, men da innrettet man seg etter forholdene, mener Knut-Arne Johansen.

Belegg bryter lydbølgene

Beboerne nøyer seg ikke med å krangle seg imellom lenger. Johansen forteller om en eiendomsutvikler på fjellet som måtte bygge om et felt av flermannsboliger fordi en av kjøperne fant ut at lydisolasjonen ikke tilfredsstilte kravene i standarden NS 8175, som angir grenseverdier for blant annet luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, etterklangstid og støy fra tekniske installasjoner.

– Folk er blitt mer vare for lyd, og de vet at de kan klage på det, konkluderer Knut-Arne Johansen.

Kravene er konkrete og målbare. Sivilingeniør Lars Viddal Strand i Brekke & Strand akustikk, selskapet som utfører målingene på oppdrag for Splitkon i Askim, kan desibelgrensene for luftlyd og trinnlyd på rams. Han forteller at de har fire akselerometre til å måle lydgjennomføringen i vegger, tak og gulv, såkalt flanketransmisjon.

Trinnlyd er det største problemet for massivtre, og det skal blant annet testes flere former for stripelagre, det vil si gummiprofiler som legges i overgangen mellom dekker og vegger slik at lydgjennomgangen reduseres.

Da TU var på besøk, hadde de lagt et blått bånd av mykt polyuretanskum under veggene i andre etasje for å finne ut hvor god lyddemping det gir. Lyd sprer seg, som kjent, lettere gjennom fast materiale enn gjennom luft, og i dette tilfellet handlet det om å bryte lydbølgenes reise fra den ene etasjen til den andre via veggene.

– Det var jernbanen som begynte med slike lagre. De legger dem under skinnene, opplyser Johansen i Splitkon.

– De bruker dem til lyddemping under trikkeskinnene i Oslo også, tilføyer Strand.

Gode resultater med grus i gulvet

I testhuset i Askim brukes ikke skumplast bare mellom etasjer. Strand viser fram et hjørnebeslag der de har limt på et dobbelt lager av et lignende materiale, et gult, gummiaktig plastbelegg.

Han forteller at de skal teste minst 25 støydempende løsninger de neste ukene. Fra forskjellige skruer og stripelagre til himlinger og overgulv. Deretter skal de utarbeide en rapport med anbefalte tiltak for ulike konstruksjoner.

– Det som er best i én type konstruksjon, trenger ikke å være det i en annen, bemerker Strand.

Den mest tidkrevende delen av jobben består i å systematisere og tolke alle måledataene. Derfor kan ikke byggebransjen regne med å få den nye «støybibelen» i hende på denne siden av årsskiftet.

– Hvilke tiltak har dere mest tro på?

– Det kommer an på så mangt. Men ett tiltak vi har god erfaring med for å begrense trinnlyd, er å legge et lag med sju–åtte centimeter grus og pukk på dekket, eventuelt et påstøp av betong, og så sponplater eller trinnlydplater oppå, svarer Knut-Arne Johansen.

– Det gjelder å få tyngde i dekket, fastslår han.

Hold for ørene, her kan du se og høre bankemaskinen til Brekke & Strand i aksjon: