bygg
Håkon bygde off-grid-løsning på hytta på fire uker. Pris? 40.000 kroner
IT-ingeniør Håkon Nilsen hadde en fordel da han gikk inn i budrunden om hytta som verken hadde strøm, vei eller vann: Han visste hvordan han skulle få strøm der. Enkelt og billig.
Det er ikke helt riktig å si at det ikke fantes strøm på hytta, som ligger under en times kjøretur fra Bergen. Forrige eier hadde installert et 12 volts bilbatteri og et 135 watts solcellepanel.
Det ga lys i hytta, men ikke mye mer. Håkon Nilsen ville at familien skulle leve omtrent som hjemme på hytta, med varmtvann, skjermer, kaffetrakter og andre strømsugende uunnværligheter. Siden det er en sommerhytte, har ikke oppvarming vært tema så langt.
– Da ville nok fyring med ved vært den mest nærliggende løsningen, sier Nilsen.
Han kastet ikke bort mye tid på å feire hyttekjøpet. Samme dag som han vant budrunden, begynte han å surfe etter solceller og batterier på bruktmarkedet.
Kjøpte brukt litiumionebatteri
Samtidig la han og samboeren, som også er dataingeniør, en plan der de definerte behov og trinn i anskaffelsen. Et av behovene var at styringssystemet skulle være kompatibelt med den åpne protokollen Can-bus, slik at komponenter som støtter denne protokollen, kunne snakke sammen.
Tolv dager senere reiste Nilsen til en vrakhandler på Voss for å hente et litiumionebatteri, som hadde forsynt en Nissan Leaf med elektroner i 11 år og 124.000 kilometer. I utgangspunktet var det et 24 kWh-batteri, men restkapasiteten var 60 prosent.
– Som elbilbatteri var batteriet ved veis ende, men som hyttebatteri har vi håp om at det skal vare i minst ti år til, sier Nilsen.
Solceller på stativ
Med solide, strømisolerende hansker plukket den nevenyttige utvikleren batteriet fra hverandre. Batteriet besto av 42 battericeller, som Nilsen med faglig assistanse delte i tre pakker med 12 og én med 6 celler. Pakkene («stacksene») ble koblet parallelt og serielt, slik at spenningen internt holdt seg på lavspenningsnivå. Det vil si under 50 volt, men uten å tape kapasitet.
– Det er det laderen og solcelleregulatoren er tilpasset, forklarer Nilsen.
En inverter sørger for at strømmen fra anlegget er vanlig 230 volts vekselstrøm. Videre valgte Nilsen en MPPT-regulator (maximal power point tracker), som optimerer strømmen fra solcellene.
Mens forrige eier av hytta hadde ett lite solpanel «oppe i lynga», monterte Nilsen to store, høyeffektive paneler på et stativ bak hytta, hvor det er fritt fram for solstråler.
Batteri i boden
Også selve batteriskapet satte Nilsen sammen selv. Av sikkerhetshensyn plasserte han det i en bod 25 meter fra hytta.
– Systemet er designet med fullt fokus på sikkerhet. Men man vet aldri, hva om en gnager kommer seg inn og forsyner seg av isolasjonen på en ledning eller ødelegger en kobling? spør Nilsen.
– Det er en knaus mellom hytta og boden. Hvis det skulle oppstå brann, er det betryggende å vite at det bare er boden som brenner ned, fastslår han.
Nilsen er vel vitende om vanskeligheten i å slokke et litiumbatteri når det først har tatt fyr. Han vurderte flere batteriteknologier før han gikk for Leaf-batteriet.
– Hvis man synes det er skummelt med litiumbatteri, kan man velge et LiFePO4-batteri, råder Nilsen.
LiFePO4 går for å være det sikreste litiumbatteriet. Som navnet indikerer består det i tillegg av jern, fosfor og oksygen. En av ulempene er at det er en god del dyrere enn litiumionebatterier.
– De er heller ikke like lett å få tak i brukt, bemerker Nilsen.
40.000 kroner for alt
Han er fornøyd med at han har klart å finne alle store komponenter i energisystemet sitt brukt. Å gi et elbilbatteri forlenget levetid er miljøvennlig, og det er også penger å spare på gjenbruk.
– Til sammen har hele anlegget kostet oss 40.000 kroner, sier Nilsen.
Samt en måneds iherdig egeninnsats. Blant annet til konfigurering av batteristyringen (BMS-en).
– Vi ville ha en skyløsning slik at vi kunne styre anlegget og følge med strømproduksjonen og batteristatusen på mobilen, sier Nilsen.
Høytidelig åpning
Den 30. dagen etter hyttekjøpet var en stor anledning i familien Nilsen. Da overtok de hytta, og hele off grid-anlegget ble fraktet med båt til hytta. Batteriskapet veide alene 150 kilo, men fraktet i deler var det håndterlig uten kran eller løfteutstyr.
Solpanelene ble montert noen uker etterpå. Batteribanken var fulladet da den ankom hytta, og det hastet ikke med tilførsel av strøm.
– Selv om vi tenkte at alt var i orden, var det spennende å sette det på plass og få det koblet alt sammen, synes Nilsen.
Klokka 19.10 samme kvelden som de tok over hytta, ble hovedbryteren vridd om. Til Nilsens lettelse fungerte anlegget som det skulle. Det var en stor fornøyelse å ha strøm i hytta så kjapt etter overtakelse, forteller hytteeieren.
– De fleste kan klare det
– Hvor vanskelig har det vært å lage et slikt system nærmest på egen hånd?
– Vi hadde gjort noe tilsvarende med en seilbåt, så vi var ikke helt nybegynnere. Jeg vil påstå at de fleste som kan lese et datablad og har grunnkunnskaper om strøm, kan klare å sette sammen et slikt system, sier Nilsen.
– Men man er pålagt å bruke elektriker til sammenkoblingen av de ulike delene, understreker han.
– Hva med programmeringen av styringssystemet?
– Man trenger ikke ha utviklerkompetanse for å klare det så lenge protokollen er designet for formålet. Det handler om å definere hva man vil ha. For eksempel grenseverdier for batteriet. Som når det skal slutte å lade, og når det skal slutte å utlades, forklarer Nilsen.
Strøm uten å rasere naturen
Takket være skyløsningen vet familien alltid hvilken strømsituasjon som venter dem på hytta.
– Det er ganske fantastisk. Uten å rasere en millimeter natur har vi fått strøm på hytta. Nok strøm til at vi kan leve som vi gjør hjemme, sier Nilsen.
Han mener at flere burde se mulighetene i solceller og batterier hvis de vurderer å kjøpe hus eller hytte uten strøm.
– Fremtiden innebærer mer desentralisert strømproduksjon. På en måte er dette et lite forsøk på å vise hva som er mulig med få midler. sier Nilsen.
Han legger til at slike tiltak kan spare samfunnet for kostbare, naturnedbrytende nettutbygginger.
– I mange tilfeller er det galskap å sette opp master når man kan hente strøm rett fra lufta. Dessuten sparer det oss alle for dyrere nettleie, argumenterer han.