Gründere ble politianmeldt og saksøkt av eks-arbeidsgiver. Nå er de renvasket

Det var tidlig morgen tirsdag 23. mars i fjor. Barna var i gang med hjemmeskole og far i huset skulle akkurat i gang med dagens arbeidsdag på hjemmekontoret. Plutselig ringte det uventet på døren. Utenfor stod det flere politifolk klare til å eskortere familiefaren ned til politihuset.

– I politianmeldelsen kunne man lese at jeg og handlingene mine hadde et skadepotensial på 200 millioner kroner, forteller familiefaren, som ønsker å være anonym fordi både han og familien har opplevd saken som en stor personlig belastning.

Gründeren var anmeldt av sin tidligere arbeidsgiver Coromatic – som nå er en del av E.ON-konsernet. Han ble kjørt til politistasjonen og plassert rett i avhør, sier han. Politiet ransaket familiehjemmet og tok med seg både mobiltelefon og datamaskin. Igjen satt kone og barn uten å ane noe om hva som skulle skje med pappa.

– Dette har vært beintøft for meg og min familie. Prosessen kan bare beskrives som et helvete. Dette kan ikke forstås hvis man ikke har vært gjennom det samme selv, sier han i dag.

Fullstendig kaos

Det startet en stund før anholdelsen. Gründeren, som hadde jobbet de siste 25 årene i det nordiske konsernet Coromatic, hadde sagt opp jobben og sendt varsel til styreleder om at han planla å starte en konkurrerende virksomhet. Deretter ble det det han selv omtaler som fullstendig kaos.

På kort tid ble han suspendert, så kom politianmeldelsen der Coromatic anklaget ham for å ha tatt med seg en rekke dokumenter med forretningshemmeligheter for å bruke dem i ny, konkurrerende virksomhet.

Etter suspensjon, politiundersøkelser, arrestasjon og husransakelse saksøkte det store, nordiske konsernet gründerne. De anklaget ham og en annen tidligere ansatt som var med på å starte det nye selskapet Eanor, for å ha brukt deres forretningshemmeligheter til å starte en konkurrerende virksomhet, samt for å stjele både ansatte og oppdrag fra sin tidligere arbeidsgiver. De kom med krav om erstatning og ba om et evigvarende yrkesforbud.

Nylig frifant Romerike og Glåmdal tingrett de to tidligere Coromatic-ansatte og selskapet deres. Eksarbeidsgiveren ble dømt til å betale alle saksomkostninger for de to gründerne og oppstartsselskapet deres – totalt 1,5 millioner kroner. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.

– Vi er er svært glade over dommen, men samtid ikke overrasket over utfallet. Etter vår vurdering har hele prosessen blitt satt i gang som følge av at Coromatic har ønsket å forhindre at Eanor blir en konkurrent i markedet. Tingretten har sett dette og gitt oss fullt medhold og dekning av sakskostnader. Vi har hele veien vært åpne om at vi skulle starte en konkurrerende virksomhet, noe Coromatic har satt himmel og jord i bevegelse for å hindre. Helt frem til prosedyrene ble holdt i tingretten, påsto Coromatic at vi skulle ilegges et evigvarende yrkesforbud. Det er jo nesten absurd, sier gründeren til Teknisk Ukeblad.

Mener gründerne brøt loven

De to tidligere ansatte sluttet i Coromatic i mars 2019 og i januar 2021. Selskapet Eanor ble registrert i foretaksregisteret i august 2021.

I likhet med Coromatic går kjernevirksomheten i Eanor ut på å levere sikker strømforsyning til teknisk infrastruktur. De driver i likhet med Coromatic med salg, prosjektering, design, rådgivning og service av løsninger for reservekraft og batterisystemer. Men i en langt mindre skala.

Bakgrunnen for saken er at Coromatic mener hovedsaksøkte har brutt loven ved å sende dokumenter med forretningshemmeligheter til sin egen private e-post før han sluttet. Dokumentene var Coromatics prisliste for service, et Excel-dokument som inneholder konfidensiell informasjon om nåværende og potensielle kunder, tekniske tegninger fra et av selskapets prosjekter, budsjettet for 2021 og teknisk informasjon fra en av selskapets leverandører. I februar 2021 politianmeldte Coromatic de to tidligere ansatte.

Straffesaken ble senere henlagt på grunn av bevisets stilling. Coromatic påklaget henleggelsen til statsadvokaten, men påtalemyndigheten valgte å opprettholde henleggelsen.

I november 2021 saksøkte så Coromatic begge gründerne og oppstartsselskapet Eanor. De vant i første runde i lagmannsretten, men tapte i den påfølgende runden i tingretten.

Yrkesforbud og kompensasjon

Coromatic mener lovbruddet dreier seg om brudd på forretningshemmelighetsloven og på markedsføringsloven. Selskapet mener de to tidligere ansatte har medvirket til inngrepene ved å «oppnå rådighet over» forretningshemmelighetene på et tidspunkt hvor de visste eller burde ha visst at den ene gründeren handlet i strid med gjeldende lovverk ved å sende dokumenter fra sin jobb-epostadresse til sin private epostadresse. De mener de to gründerne har hatt en plan om å utnytte forretningshemmelighetene til Coromatic til fordel for egen konkurrerende virksomhet.

I stevningen krever konsernet et evigvarende yrkesforbud samt kompensasjon for tre millioner kroner i advokatutgifter og nesten fire millioner kroner i tapt fortjeneste for et anbud de mener Eanor er årsaken til at de ikke vant.

Gründerne på sin side mener de hemmeligstemplede dokumentene ikke har hatt noe å si i forbindelse med etableringen av deres nye selskap. De argumenterer med at Eanor driver i en helt annen skala og med helt andre produkter enn Coromatic.

De viser videre til at de ikke drev virksomheten ennå i den perioden de anklages for å ha ødelagt for et anbud Coromatic ønsket å vinne.

«Det foreligger ikke økonomisk tap for Coromatic i forbindelse med oppdraget, og i alle tilfeller foreligger ingen årsakssammenheng. Gründerne drev ikke virksomhet i november og desember 2021. Eanor hadde ingen inntekt i denne perioden», argumenterte gründernes advokat ifølge dommen.

Argumenterer for forskjeller

Saksøker har hele tiden hevdet at Eanor er en direkte konkurrent til eget selskap. De to saksøkte mener imidlertid at driften skiller seg på vesentlige områder.

«Det er kun tre ansatte, og firmaet satser på miljøservice, et produkt som ikke tilbys av andre aktører i markedet. I tillegg selger Eanor rådgivningstjenester. På grunn av Eanors korte historikk og størrelse vil selskapet i realiteten ikke kunne konkurrere med Coromatic om større prosjekter», argumenterte de.

Her får de fullt medhold fra retten. I dommen skriver retten at det er sunt med konkurranse og at gründeren har opptrådt ryddig ved å informere arbeidsgiver om planene om å starte konkurrerende virksomhet da han sa opp stillingen i konsernet.

– Et mål om å skade

Når det kommer til de omdiskuterte dokumentene den ene gründeren skal ha sendt til seg selv fra jobb-epostadressen sin mens han jobbet i Coromatic, konkluderer retten med at det muligens er to av dokumentene som kan være i strid med forretningshemmelighetsloven, men at det ikke er sannsynlig at de dokumentene de saksøkte har skaffet seg tilgang til, vil bli benyttet.

Retten finner det heller ikke sannsynlig at gründeren har drevet med systematisk tapping av dokumenter fra Coromatic for egen vinning i nytt selskap.

Han har tydelig dokumentert at å sende eposter fra sin jobb-epost til sin private epost er en måte han har arbeidet på i mange år, for å kunne fortsette arbeidsdagen hjemmefra. Dette er noe han har drevet med i lang tid før det var snakk om å starte eget selskap med konkurrerende virksomhet. Han er dessuten sterkt uenig i at dokumentene det er snakk om, dreier seg om forretningshemmeligheter.

– Det virker nokså absurd er at Coromatic har hevdet at opplysningene det har vært snakk om i denne saken, er forretningshemmeligheter, samtidig som de ikke har krevd at saken skulle gå for lukkede dører. Slik vi ser det, viser også dette at Coromatics mål har vært å skade oss, ikke beskytte seg selv, sier han.

Noen av landets mest erfarne

Coromatic la videre ned påstand i stevningen om at de to gründerne og Eanor skulle dømmes til å unnlate å eie, drive eller på annen måte involvere seg i virksomhet i konkurranse med Coromatic innen import, produksjon og salg av datasenter-strømforsyningsaggregater, UPS batterisystemer og det som står i forbindelse med det, samt installasjon og service.

Retten understreker at dette i realiteten er et evigvarende yrkesforbud, sier seg uenig med Coromatic og skriver:

«De to saksøktes utdannelse, bakgrunn, lange erfaring og opparbeidede kompetanse er grunnlaget for oppstarten av virksomheten. De er blant de mest erfarne i Norge på feltet. Det å hindre de å jobbe innenfor sitt fagfelt vil hindre verdifull konkurranse på et felt med ikke så mange aktører. Forretningsideen deres retter seg også inn på en miljøprofil som skiller seg litt ut av markedet (...) Etter rettens vurdering er det ikke grunnlag for å ilegge verken varig eller tidsbegrenset forbud»

– Dommen er grundig, og vi forventer at Coromatic med dette aksepterer vår plass som en konkurrent i dette markedet. Vi forventer at Coromatic avstår fra å anke dommen, og med den grundigheten tingretten har utvist gjennom den 56 sider lange dommen, er det slik vi ser det ikke noe grunnlag for en anke heller, sier gründeren.

Vurderer anke

Coromatic Norges administrerende direktør Leif Lippestad er derimot ikke fornøyd med den endelige dommen i saken.

– Vi er ikke enig i tingrettens dom, og den står i klar motstrid til lagmannsrettens kjennelse i forføyningssaken på flere sentrale punkter, sier han.

Dommen er ikke rettskraftig ennå, siden ankefristen ikke har gått ut. Lippestad sier konsernet ikke har bestemt seg for om de skal anke dommen eller ikke.