Gründer har sett seg lei på at sykehusbyggerne velger gammel teknologi

– Det er sørgelig at moderne helsebygg bare bruker i snitt to prosent av byggekostnaden til å gjøre det smart for de som skal jobbe der.

Det sier gründeren Flemming Bo Hegerstrøm, som har sett seg lei på at gammeldagse teknologiske løsninger velges når sykehus bygges eller rehabiliteres. Han har sett på kostnadsrammen til ti store helsebygg og regnet ut hvor mye som er satt av til IT-systemer og smartteknologi.

Siden oppstarten i 2004 har hans selskap, Hospital IT, som består av et team av sivilingeniører og informatikere, utviklet et trådløst system for enkel deling av sanntidsdata i et helsebygg.

Små sensorer måler og deler informasjon om alt fra fukt i madrassen til hvor legen eller pasienten befinner seg på huset. Sensorene kan tilpasses til å måle nesten hva som helst, forteller Hegerstrøm.

– Det gjør at bygget blir universelt og fleksibelt. Du er ikke avhengig av kabler eller databaser, sier han.

Ser pasients blodtrykk på mobilen

Selve teknologien er enkel og forholdsvis rimelig. Alt utstyr, alle rom og alle brukerne av bygget, enten det er beboer, pasient, sykepleier, lege eller vaskepersonell, blir utstyrt med en sensor som enten via trådløst nettverk eller ultralyd sender signaler til den aktuelle mottakers jobbtelefon. Når sensoren trer inn i en sone, vil systemet vite nøyaktig hvor sensoren befinner seg, og det vil vises på telefonen.

– Det er et slags internt GPS-system, der bygget og rommene deles opp i mange bittesmå soner som har sin egen adresse, forklarer Hegerstrøm.

Systemet har en rekke andre funksjoner, og på telefonene er det installert lag med applikasjoner. For eksempel kan sensorene overføre blodtrykksmålingen fra blodtrykksmålere eller fungere som pasientalarm. På telefonen kan sykepleieren sjekke pasientens blodtrykk eller gi beskjed til kjøkkenet hvis pasienten ikke skal ha mat fordi vedkommende skal opereres.

Utstyr som for eksempel hjertestartere kan lett spores opp.

– Du slipper å lete etter ting og personer. Du får opp på skjermen når arbeidsoppgaver er fullført, sier Hegerstrøm.

Kutter kabelbruk med 90 prosent

Systemet er en del av det grønne skiftet, hevder Hegerstrøm. Han påpeker at automatiserte tjenester fører til mindre tidsbruk og at den enorme kabelbruken som er i sykehusbygg kan reduseres. Med trådløs infrastruktur mener han at helsebygg som installerer deres systemer kan redusere kabelbruk med 90 prosent.

– Det er ikke en del av det grønne skiftet når man legger ti mil med kabel i et bygg på 12.000 kvadratmeter, sier han.

Et annet argument IT-gründeren trekker frem er at bygget låses med mye kabelstruktur, og det kan bli kostbart. Han forteller om et gammelt sykehjemsbygg i Hurdal som Hospital IT har vunnet anbudskonkurransen. Der ble kostnadene redusert med over 20.000 kroner per pasientrom når de kuttet bruk av tradisjonell kabel med 90 prosent.

– Med IoT, radioteknologi, Wifi og 5G blir alt mer fleksibelt og flyttbart. Dette er en drøm for arkitekter! Og du slipper å borre deg inn i bygget for å branntette i etterkant, sier han.

Det er mange kommuner som oppgraderer helsebyggene sine med velferdsteknologi. KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet har laget «Nasjonalt velferdsteknologiprogram» som hjelper kommuner med å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Cirka 340 kommuner er med i prosjekter.

Hospital ITs har vunnet anbud i Eidsvoll, Os og Sandefjord kommune. Nye Ullensaker Helsehus som ligger i tilknytning til LHL-sykehuset utenfor Gardermoen har også valgt systemet. I dag har selskapet ti prosent av markedsandelen innen leveranse av byggautomasjon og velferdsteknologiske tjenester til helsesektoren i Norge. Deres teknologipartnere er blant andre norske Sonitor, SRO, Friday Network, Norsk Helsenett og Bravida.

Sårbar teknologi

– Hva med sikkerheten?

– Jeg skal ikke sitte som teknolog og si at vi ikke er sårbare. Automatiseringen er avhengig av teknologien, og således er vi sårbare, svarer Hegerstrøm, men skynder seg å fortelle at de har gjort mange tiltak for å sikre systemet.

Blant annet har de bygd redundans og hvis en enhet blir slått ut, vil en annen ta over. Han minner om at siden de jobber med helsesektoren, så er det satt inn brannmurer som gjør systemet robust. I tillegg bruker de ikke vanlig nettverk, men Norsk Helsenett, og får med det de sikkerhetsmekanismene som ligger i det systemet.

Telefonene som benyttes er utelukkende jobbtelefoner, og Hospital IT går inn og tar kontroll over dem. De bygger inn mye ekstra sikkerhet for å hindre at noen laster ned noe fra internett.

– Vi lukker ned hele android-stacken (operativsystemet til telefonen, journ. anm.) for å unngå at brukerne laster ned applikasjoner selv, sier han.

I tillegg blokkerer de også for unødvendig batteribruk. Han forklarer at helseapplikasjonene alltid ligger på toppen og at telefonen får ikke lov å lukke dem.

– Slik oppnår vi at telefonen alltid snakker med sensorene, og varer en hel sykehusvakt, sier han.

Mye oppstartsproblemer

På Sandefjord Medisinske Senter (SMS) implementerte de Hospital IT-teknologien for to år siden. Hospital IT vant anbudsrunden over andre liknende løsninger fordi de har integrasjon med fagsystemet Dips Front som senteret bruker.

Alexandra Berthling-Hansen er sykepleier på institisjonsavdelingen til senteret og har ansvaret for driftingen av sensorene. De bruker applikasjonene som viser ansattes og pasienters posisjon i bygget, arbeidsplan, samt alarmfunksjonen der pasient kan be om hjelp uansett hvor vedkommende befinner seg i bygget. I tillegg har Hospital IT levert en nettbrettløsning til hvert pasientrom som er koblet opp mot journalsystemet Dips. Slik får sykepleierne lett tilgang til pasientens diagnoser, medisinliste og tiltaksplan.

– Før måtte sykepleierne inn på datarommet der det stod to PCer for å sjekke journalen. Nå har de en mye enklere tilgang, sier hun.

Men hun forteller at det ikke har vært problemfritt å implementere systemet. Med tykke murvegger var Wifi en utfordring og det tok et halv år før systemet var finjustert på en tilfredsstillende måte. Hun opplever også at det krever mye tid å drifte systemet.

– IT-avdelingen i Sandefjord kommune er heldigvis veldig oppegående og vi har en IT-sjef som er opptatt av innovasjon. Det var helt nødvendig for å få dette til å fungere, sier hun og påpeker at med all den nye velferdsteknologien som er på vei inn i kommunene, er det viktig at kommunene investerer betydelig i å få på plass en høykompetent IT-avdeling.

– Oppetiden på teknologien må være døgnet rundt, året rundt. Det krever store ressurser, fastslår hun.

Som driftsansvarlig går en del av tiden hennes med til å følge med på sensorbrikkenes batterikapasitet og passe på at brikkene posisjonerer seg riktig. Sånn sett ser hun ikke at systemet er kostnads- eller tidsbesparende. Men hun mener at det er viktig å være med på digitaliseringen og prøve ut nye løsninger for å komme seg videre.

– Det koster tid og penger at vi trenger folk til å drive hele systemet. Det nok noe tid spart i at vi sykepleiere kan gå færre skritt når vi bruker sensorene. Jeg slipper for eksempel å gå fire etasjer opp for å finne en kollega. Nå kan jeg bare gå inn på telefonen og se hvor hun er, sier hun.