Glassene «klikkes på» gamle karmer – isolerer som et nytt vindu

Oslo: Regjeringen har mål om å kutte energibruken i den norske norske bygningsmassen med ti terawattimer innen 2030. Fem av TWh-ene kan spares ved utskiftning eller oppgradering av vinduer, hevder Olav Sylte, gründer og innehaver av oppstartsbedriften Z-Clix.

Ifølge Enova står vinduer for opp mot 40 prosent av varmetapet i norske boliger.

I samarbeid med Hydro har Z-Clix utviklet en løsning som gjør at vinduer skal kunne oppgraderes til lavenergistandard nærmest ved et klikk – og langt billigere enn tradisjonell vindusutskiftning, som går ut på å bytte ut både glass, ramme og karm. Med Z-Clix-løsningen slipper man å bytte karmen, og det snekker- og malerarbeidet det medfører.

– Det er det som tar tid. Med vår løsning har man nytt vindu på en halvtime, påstår Sylte.

Passivhus-standard

I disse dager reiser han og kollegene rundt for å demonstrere det nye produktet. Teknisk Ukeblad møter dem på Byggenæringens klimakonferanse i Oslo.

– Det mest klimavennlige er å forlenge levetida på det vi allerede har, fastslår Sylte.

Z-Clix skal tilby to alternativer for vindusoppgradering. Det ene er utskifting av eksisterende glass til et nytt trelags isolerglass på 48-millimeter, som er standard for moderne lavenergiglass. Tykkelsen er imidlertid for stor for gamle, smale karmer, men ifølge Z-Clix gjør deres løsning det mulig å sette inn 48 millimeters glass i alle karmer fra 1960 og senere.

– Vil ikke de gamle karmene stå igjen som kuldebruer når dere bare skifter glasset?

– Det er riktig at tre har dårlig U-verdi. Men det gjelder enten treet er fra 1965 eller 2023. Selv om karmene isolerer noe bedre i våre dager, er arealet så lite at forskjellen totalt sett blir liten, svarer Sylte.

U-verdi angir varmetap og bør være så lav som mulig. Kravet til passivhus er 0,8 (W/m²K), men det gjelder hele vinduskonstruksjonen. U-verdien på trelagsglasset til Z-Clix er målt til 0,48.

– Da er det god sjanse for at vi klarer passivhuskravet også for hele vinduskonstruksjonen, sier Sylte.

Videreutvikling av H-vinduet

Z-Clix har fått cirka én million kroner i utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge og Forskermobilisering Agder. I tillegg har eierne bidratt med et tilsvarende beløp.

Det siste året har blant andre sønnen til Harald Kvasnes, som fant opp Husmorvinduet i 1959, gått inn på eiersiden. Barnebarnet Fredrik Kvasnes sitter i styret i Z-Clix. Der sitter også Kurt Sylte, broren til Olav Sylte, som har jobbet i H-vinduet i 30 år.

Olav Sylte forteller at løsningen han og de andre i Z-Clix har kommet opp med, egentlig er en videreutvikling av en festemekanisme som nå avdøde Harald Kvasnes patenterte på 70-tallet. Den ble imidlertid faset ut på 90-tallet fordi det var vanskelig å demontere listene, og fordi rammeprofilen på H-vinduet ble endret.

– Den nye braketten gjør at glassene kan sideforskyves og tas ut, sier Hans Terje Kvasnes, daglig leder i H-vinduet.

I en pause på den nevnte konferansen demonstrerer Olav Sylte hvordan en vindusramme kan kiles inn på presslister og låses med aluminiumsbraketter med spor og et åpent felt i midten. Brakettene er ekstrudert hos Norsk Hydro på Magnor og består av 75 prosent resirkulert aluminium, forteller Sylte.

– Det er festemekanismen som er den egentlige oppfinnelsen her, sier Silje Asphaug, forsker ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner i Sintef Community.

– Den gjør det mulig å sette inn trelags isolerglass i karm- og rammeprofiler som er tilpasset tolags isolerglass, utdyper hun.

– Lovende

Ved Sintefs laboratorium i Trondheim er det utført prøving av luft- og regntetthet for et vindu der festesystemet til Z-Clix er benyttet for å montere et trelags isolerglass. I det såkalte slagregnskapet ble vinduet utsatt for regn og trykk av tiltakende styrke.

Det ble ikke påvist regnlekkasjer rundt isolerglasset selv under prøving med en trykkforskjell på 1500 pascal, sier Silje Asphaug.

– Normalt tester vi regntetthet fra null og opp til 600 pascal, som tilsvarer sterk storm. Når det går bra, kan vi øke suksessivt til 1500 pascal. Det klarte festesystemet også bra, bekrefter hun.

Hun understreker at prøvingen ble utført på et nytt vindu, og ikke et eldre med smal karm og ramme, som konseptet hovedsakelig er utviklet for.

– Men det er jo veldig lovende at det gikk så bra, sier Asphaug.

Hun synes også det er positivt at løsningen tilrettelegger for mer ombruk.

– Det er flott at det jobbes med å utvikle løsninger for ombruk av karmer. Så lenge rammene er godt vedlikeholdt og i god teknisk stand, kan det være mye mer klimavennlig å skifte isolerglasset enn bytte til helt nye vinduer, sier hun.

– Halv pris

– Selv for eldre bygninger med lite isolasjon i veggene, vil hovedandelen av varmetapet gå ut gjennom vinduene, sier Olav Sylte.

Å kjøpe varmepumpe før man har tettet bygget sammenlikner han med å fylle et badekar med vann uten propp i sluket. Man må hele tiden pøse på med mer varme for å erstatte den som forsvinner.

– Når man har vinduer med høy isolasjonsevne, kan man oppleve at det dogger litt på rutene om morgenen, særlig om høsten når det er høy luftfuktighet ute. Men komforten er uovertruffen, mener han.

For oppgradering av et standard 120x120-vindu fra 90-tallet anslår han at Z-Clix-løsningen vil koste «halve prisen eller mindre» sammenlignet med vanlig vindusutskiftning.

I planene til Kristiansand-selskapet ligger også et gjør det selv-kit for huseiere.

– Det vil være like enkelt som å montere et Ikea-møbel, skyter Karl-Magnus Forland, medgründer i Z-Clix, inn.

– Hvis du gjør jobben selv, vil prisen bli en firedel av en vanlig vindusutskiftning, anslår Olav Sylte.

Kan også legge på enkeltglass

Den andre løsningen Z-Clix jobber med, er å kunne tilby montering av et ekstra glass med

lavemisjonsbelegg på utsiden av eksisterende ett- og tolags isolerglassvinduer. Hulrommene skal kunne fylles med argongass på stedet, slik at resultatet blir et trelagsglass med samme lave U-verdi som et moderne 48-millimeterglass.

– Det optimale er avstandslister på 18 millimeter mellom glassene. Det er det meste du kan ha før argongassen begynner å bevege seg. Stillestående gass isolerer best, forklarer Sylte.

Ifølge gründeren er det få vinduskarmer som er uegnet for ombruk. Småskader i innrammingen kan som regel utbedres, mener han.

– Når er dere klare til å sette dette i produksjon?

– Vi har alt vi trenger for å gjøre vindusbytter og sette inn trelags glasspakker i gamle karmer. Det har vi allerede gjort i flere pilotprosjekter. Vi har et lager med monteringsutstyr, men vi ønsker å lansere dette på proffmarkedet først, sier Sylte.

Han forteller at de blant annet har vært i kontakt med Statsbygg og andre store eiendomsbesittere, og at vanlige huseiere må vente litt lenger.

Mobil fabrikk

Ved siden av å være en over gjennomsnittet teknologi-interessert advokat, har Olav Sylte lenge drevet med eiendomsutvikling selv. Det er i den forbindelse han har forsøkt å finne opp mer miljø- og energivennlige løsninger.

– Nå som det er kommet krav om ombrukskartlegging, vil muligheten for ombruk av karmer telle positivt for mange, mener Sylte.

Han sier at Z-Clix har det de trenger for å ettermontere glass på tolags isolerglass, men at de har gått til bestilling av en mobil produksjonslinje for å gjøre dette enklere i større rehabiliteringsprosjekter.

– Den vil få plass i en lastebil. Det gjør at vi kan tilpasse hundrevis av glass på stedet, sier han.

– Selv om det var du som fikk ideen til festesystemet som Z-Clix er basert på, er du verken oppført som ansatt eller i styret til selskapet. Hvorfor ikke?

– Jeg har ikke kapasitet. Jeg har ikke tenkt å slutte som advokat på grunn av dette, forklarer Sylte, som også bruker en del tid på «Vi som krever billigere strøm», en Facebook-gruppe med over 600.000 medlemmer.