Gjenvinning av trematerialer øker kraftig. Nå vil Geminor stille strengere krav til avfallet

Gjenvinningsselskapet Geminor har sett en påfallende trend i 2021: I løpet av årets fem første måneder har materialgjenvinningen av trevirke steget med 22,5 prosent målt mot samme periode i fjor. Det vil si en økning på 33.200 tonn.

Det meste av avfallstrevirket som blir sendt til materialgjenvinning, går videre til sponplateproduksjon. Denne andelen har økt på bekostning av trevirke som går til energigjenvinning, det vil si til fjernvarme.

– Med unntak av vårt største marked Norge, som ligger stabilt, har vi vekst både i Tyskland, Danmark, Finland, Sverige og Storbritannia, sier Ralf Schöpwinkel, driftssjef (COO) i Geminor, i en pressemelding.

Geminor er et av landets ledende gjenvinningsselskaper, og de har også stor virksomhet i andre europeiske land.

Varierende kvalitet

Schöpwinkel venter at veksten i trefraksjonene vil fortsette å øke på grunn av skjerpede krav til materialgjenvinning, økt kapasitet for resirkulering og at aktiviteten i næringslivet tar seg opp når pandemien nå går mot slutten.

Når mer trevirke blir sendt til gjenvinning, blir det også mer å gjøre for dem som driver med behandling, lagring og eksport av avfallstrevirke. Kvaliteten på trevirket gjenvinningsselskapene får inn, er imidlertid høyst varierende.

Til TU forteller Geminor-sjefen at målet er å øke andelen trevirke som gjenvinnes, og da er de avhengig av en viss kvalitet. Det vil si mest mulig homogent trevirke, helst ikke MDF og helst uten store innslag av plast, metaller eller såkalte finstoffer, som grus, glass og stein.

– Høy fuktighet er heller ikke bra, tilføyer Schöpwinkel.

Han forteller at det kan bli snakk om å utestenge leverandører som ikke oppfyller minstekravene og som dermed forstyrrer varestrømmen.

– Alternativt kan kunder som stadig leverer dårlig kvalitet, kun få levere til energigjenvinning, foreslår han.

Ønsker felles standard

For å kunne sette tall bak kravene, lanserte Geminor i mars den internasjonale databasen Gemi-lab. Den gjør det mulig å registrere innholdet og vurdere kvaliteten på avfallstrevirke fra produsenter.

– Hvem er det som setter karakterer på avfallet?

– Det gjør vi selv, eller vi får det fra eksterne laboratorier, sier Schöpwinkel.

Han mener en felles internasjonal kvalitetsstandard vil bedre både materialgjenvinningen og energigjenvinningen.

– Vi ser stor variasjon i kvalitet på fraksjonene vi håndterer, avhengig av blant annet opphavsland. Dette har ofte å gjøre med ulike rutiner for prosessering og gjenbruk. Når stadig mer trevirke går til gjenvinning, er vi avhengig av bedre kvalitet og mer effektivitet i alle ledd.

Schöpwinkel tror at datainnsamling er viktig for å øke kunnskapen om avfall og gjenvinning, slik at de forskjellige aktørene kan ta bedre beslutninger.

– Det vil tjene sirkulærøkonomien og effektivisere materialgjenvinningen, sier han.