Gassanlegg slokker brann effektivt. Likevel sverger vi til sprinklerpatentet fra 1895

– Brannslokking med gass er mer effektivt enn sprinkleranlegg og sørger for sikrere

rømningsforhold i startbrannrommet, og man unngår vannskader, sier Åge Tøndevoldshagen, brannsjef i Lesja og Dovre brannvesen.

Han stiller seg uforstående til at så mange velger sprinkleranlegg og ikke gass når de skal installere automatiske brannslokkingsanlegg.

Her er fem av Tøndevoldshagens argumenter for at automatisk slokking med gass er bedre enn sprinkleranlegg med vann:

• Slokking iverksettes tidligere med gass enn med smeltesikringsutløste sprinkler. Det reduserer fare for liv og helse i startbrannrommet
• Det blir mindre røyk- og vannskader
• Mindre røyk gir bedre rømningsforhold i startbrannrommet
• Gass kommer til flere steder, som under trapper og benker
• Det er enkelt å ettermontere i eksisterende bygg

Senker oksygennivået

– Hvert år pøser forsikringsbransjen ut hundrevis av millioner på grunn av vannskader etter brann. Det er helt unødvendig, mener Åge Tøndevoldshagen.

Når et automatisk slokkeanlegg med gassen Inergen (IG-541) utløses, vil slokkegassen fortrenge så mye oksygen at lufta består av 12,5 prosent O₂ – mot normalt rundt 21 prosent. Det er nok til at branner kveles, men ikke så mye at mennesker med normal helse får pustebesvær. Karbondioksid tilsatt gassblandingen skal sørge for at kroppen opprettholder normal pustefysiologi.

– Dette er kjent og veldokumentert kunnskap. Det vil ikke være noe problem å reise seg og gå ut av bygningen med 12,5 prosent oksygen i lufta. Forsøk hos blant annet Nasa viser at man klarer seg i flere dager med denne

luftblandingen, sier Tøndevoldshagen.

Inergen er den vanligste gassen som brukes til gass-slokking, en inertgass med typebetegnelse IG-541. Det er en ikke-reagerende gass som består av 52 prosent nitrogen, som ofte blir brukt som beskyttelsesgass for å forhindre brann og eksplosjoner, 40 prosent av edelgassen argon og 8 prosent karbondioksid.

– Vann forverrer redningsarbeidet

Brannsjefen i Lesja og Dovre er overbevist om at med gassanlegg i stedet for sprinkleranlegg ville mange kostbare utbedringer etter vannskader vært unngått.

Sprinklerhoder er plombert av en liten glasspære, glassbulb, med en termisk følsom spritblanding. Når temperaturen øker tilstrekkelig, vanligvis til rundt 60 grader, sprekker eller smelter glasset, og vannet utløses. Ifølge Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg vil sprinkler slokke eller kontrollere 97 prosent av alle branner.

– Hensikten med sprinkling er at vannet skal holde brannen i sjakk til brannvesenet er på plass. Men samtidig gjør det ofte redningsarbeidet verre fordi det utvikler seg en masse røyk som kan være farlig for redningsmannskapene. Temperaturen i startbrannrommet kan også bli livstruende, sier Tøndevoldshagen.

Han påpeker at gasslokkeanlegg utløses av alarmanlegget og reagerer dermed raskere enn smeltesikringene i sprinkleranlegg, hvor det er temperaturen under taket som avgjør utløsningstidspunktet.

– Før smeltesikringene i sprinklerhodene smelter kan det ha utviklet seg mye røyk og svært høy temperatur i rommet, understreker han.

– Konsulenter kvier seg

En annen fordel brannsjefen vil trekke fram med gasslokking, er at den virker i tre dimensjoner. Med det mener han at mens vann som spruter fra taket, hindres av alt som står i veien, vil gass sive fritt rundt hjørner og under benker og skap, slik at eventuelle tildekkede branntilløp også kveles.

– Hva med prisen, er gassanlegg dyrere enn sprinkler?

– Nei, prisen vet man ikke før den er kalkulert i hvert enkelt prosjekt, Vi ser nå oftere at

gasslokkeanlegg er rimeligere enn sprinkleranlegg, hevder Tøndevoldshagen.

– Så hvorfor har ikke gasslokking slått mer an?

– Det skyldes mest av alt uvitenhet, og at vi landkrabber er redde for å prøve noe nytt. Bruk av gass som slokkemiddel er vel utprøvd offshore og på skip. Selv om bruk av

gasslokkeanlegg ikke er preakseptert løsning, er det ingenting i veien for at brannrådgivere

med godkjenning i tiltaksklasse 3 kan velge dette i nybygg, fremholder Tøndevoldshagen.

Han lister opp flere lokaler hvor det er valgt denne løsningen, for eksempel hotellet Scandic Sjølyst i Oslo, Ivar Gjenvinningsstasjon på Forus, Tines lagerlokaler i Stavanger og Bystyresalen i Bergen.

Mangler dokumentasjon

– I mange tilfeller er gass åpenbart å foretrekke fremfor vann. I tekniske rom og datasentraler kan vann forvolde store skader, mens gass slokker brann øyeblikkelig og uten fare for vannskader, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening.

– Så hvorfor har ikke flere gått over til gasslokking?

– Det skyldes nok en generell skepsis mot gass. Samtidig mangler det fortsatt noe dokumentasjon om gasslokkeanlegg, svarer Søtorp, som var brannsjef i Salten før han ble direktør i Brannvernforeningen.

I blant annet Universitetsmuseet i Bergen er inert eller hypoksisk luft, altså luft med senket oksygennivå, innført permanent for å unngå brann. Når oksygennivået senkes fra 21 til 15 prosent, øker nitrogennivået tilsvarende, og det forhindrer branner fra å kunne oppstå.

Krever dokumentasjon

En ny rapport fra svenske RISE Fire Research konkluderer med at de relevante standardene for gass-slokkeanlegg ikke gir grunnlag for å bruke slokkegassen IG-541 i bygg beregnet for overnatting.

– I så fall må det kunne legges fram tilleggsdokumentasjon som viser at systemet er trygt, sier Trond S. Andersen, senioringeniør i avdeling for byggeregler og digitalisering i DIBK.

I en nyhetsmelding fra DIBK, hvor de oppsummerer Rise-rapporten, heter det at «dersom det er mulig å dokumentere at lengre opphold i designkonsentrasjon av IG-541 ikke medfører økt helserisiko, må det også dokumenteres at slokkevirkningen av IG-541 er like god som sprinkleranlegg.»

– Poenget er at det må foreligge tilstrekkelige tester og dokumentasjon som viser at andre slokkeanlegg er like sikre. Uttalelser fra vilkårlig utvalgte enkeltpersoner er ingen vitenskapelig dokumentasjon. Branntester som viser ekvivalent nivå med preakseptert ytelse må foreligge, akkurat som med andre slokkeanlegg, sier Andersen.

Dette omfatter den totale sikkerheten ved et aktivt slokkeanlegg, både sikkerheten for at det virker likeverdig når det er aktivisert, og at det utløses med den samme grad av pålitelighet ved et branntilløp. Robustheten mot feilutløsning vil også innebefattes, utdyper han.

– Det må også kunne dokumenteres at det er tilstrekkelig trykkavlastning i nye byggeprosjekt med gass-slokking, for eksempel med ventiler eller luker, sier Andersen.

Opp til kommunene

Ifølge gjeldende standard må rom med gass-slokking kunne evakueres innen fem minutter etter at systemet er utløst.

– Dersom utbyggere likevel ønsker å installere gass-slokking i boligblokker eller andre bygninger med overnatting, er det opp til den enkelte kommune å vurdere sikkerhetsdokumentasjonen som legges fram og eventuelt gi tillatelse, sier Andersen.

Han understreker at gassen IG-541 behandles likt som andre inertgasser i den eksisterende standarden i byggeteknisk forskrift (Tek 17). Her står det at bygninger med slokkegass må kunne evakueres i løpet av fem minutter etter at systemet er utløst.

– Vi må ha ytterligere dokumentasjon for å fire på dette kravet, sier Andersen.

Inntil videre blir sprinkleranlegg stående som eneste preaksepterte løsning for bygg der folk skal bo eller overnatte. Ifølge forskriftene skal automatisk slokkeanlegg blant annet installeres i alle boligbygg med krav om heis.

– Til tekniske rom og objektsikring kan imidlertid gass være den beste løsningen. Da kan man unngå vannskader, sier Trond Andersen.

– Folk dør

Brannsjefen i Lesja og Dovre, Åge Tøndevoldshagen, er ikke enig.

– Det er på høy tid å innføre gasslokking som en standard for automatiske slokkeanlegg i den norske byggeforskriften. I omsorgsinstitusjoner hvor beboere har nedsatte fysiske eller kognitive evner, kan gassanlegg utgjøre en vesentlig forskjell for sikkerheten, spesielt i

startbrannrommet. Bare i løpet av de siste tre–fire årene er det omkommet to personer i Norge i omsorgsboliger med sprinkleranlegg, sier Åge Tøndevoldshagen.

Han mener det er feil at slokkegassen IG-541 behandles likt som andre inertgasser eller såkalte ikke-reagerende gasser.

– Medisinsk kunnskap underbygger dette, sier han og viser til blant annet en studie gjennomført av overlege Erlend Johan Skraastad ved St. Olavs i Trondheim.

– Trygt i opptil 30 minutter

Skraastad tar for seg tilgjengelig litteratur om personsikkerhet i atmosfære med redusert oksygennivå kompensert med økt karbondiosidnivå.

Konklusjonen hans lyder som følger: «Personsikkerheten vurderes å være godt ivaretatt i CO2-kompensert hypoksisk atmosfære, gitt de oksygengrenser som er gjeldende for

brannslokkingsanlegg (10–12,7 prosent oksygen), ved eksponering opptil 30 minutter.»

Kortvarig eksponering for redusert oksygentilførsel (hypoksisk atmosfære) tolereres godt av de fleste personer når det ikke samtidig er store fysiske påkjenninger. Ved å opprettholde et gitt nivå av karbondioksid vil hjernens tilførsel av oksygen bedres. Det vitenskapelige grunnlaget for dette er godt og etterprøvd, skriver Skraastad.

– Må utføre fullskalatester

Runar Berget har jobbet med brannfag siden 1992, blant annet som brannfaglig rådgiver i Undervisningsbygg i Oslo kommune. I dag er han avdelingsleder i Norsk Brannkonsult og rådgiver og styremedlem i Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (Ofas).

Han beskriver sprinkelbransjen som konservativ og lite innovativ.

– Utløsermekanismen for sprinkler ble patentert i 1895, og den har ikke endret seg nevneverdig siden. Dersom de hadde forsøkt å innføre denne teknologien i dag, ville de nok blitt felt på at det tar for lang tid før vannet utløses, sier han.

At ikke myndighetene har gitt gass-anlegg status som preakseptert løsning i den offisielle byggeforskriften, tror han skyldes mangelfull vitenskapelig testing.

– Det holder ikke å vise til offshore eller skipsindustrien eller ulike forskerrapporter. For å få bukt med skepsisen på Fastlands-Norge, må gassforkjemperne få utført en akademisk forsvarlig fullskalatest i norske omgivelser, mener Berget.

Han forteller at det tok over ti år å få vanntåkeanlegg godkjent som preakseptert løsning i byggeforskriftene. Berget var selv involvert i en av testene av vanntåke som ble gjennomført på Sintef.

– Vi bygde en tredve meter lang skolekorridor, innredet den realistisk og hang opp klær på knaggene. Deretter ble det gjennomført tester av alle tenkelige scenarier. Hver test ble gjentatt 28 ganger, og brannutviklingen ble dokumentert ned til minste detalj. Slike vitenskapelige tester er naturligvis dyre å gjennomføre, men det tror jeg bransjen må koste på seg hvis de ønsker å utvide markedet og få gass-slokking godkjent som preakseptert ytelse, sier Runar Berget.