Går til krig mot byggenæringens plastavfall

– Hvis vi skal få til 50 prosent kutt av utslippene innen 2030, har vi fryktelig dårlig tid.

Det sier Erik Nilsen, daglig leder i Veidekke Sirkulær.

Nå har han gått sammen med Aion, et selskap i Aker-konsernet, om å redusere de store mengdene plastavfall næringen produserer. Prosjektet startet i januar i år, og nytt helsehus på Majorstua brukes som pilotprosjekt.

Målet er økt gjenbruk, og at så mye som mulig av det som ikke kan brukes om igjen blir råvarer til nye produkter i stedet for avfall.

– Jeg er helt overbevist om dette etter hvert blir regulert gjennom EU-direktiver, sier Nilsen.

Plastjaktbriller

Samlet skaper bygge- og anleggsnæringen, inklusive infrastrukturprosjekter, 281.000 tonn plastavfall hvert år. Dermed er næringen den største kilden til plastavfall. Bygg står for 172.000 tonn, mens området infrastruktur står for 109.000 tonn. Se faktaboks for mer detaljerte tall.

– Vi tok på oss plastjaktbrillene og inspiserte avfallskonteinerne, forteller Susie Jahren, ansvarlig for sirkulære produkter hos Aion.

Emballasje var det selvfølgelig mye av. Noe mer overraskende var antallet løftestropper. De stroppene entreprenørene benytter på byggeplass brukes lenge, og det er etablerte rutiner for sertifisering og kontroll. For byggevarer som losses er det annerledes, da bruker leverandørene engangsstropper.

Jahren forteller at regelverket legger opp til engangsbruk.

– Nå samler vi dem inn, og sender dem til resertifisering. De fleste kan uten videre benyttes mange ganger.

Fra avfall til råvare

En annen forholdsvis lavthengende frukt er plastpresenningene som ofte dekker konstruksjonen i byggeperioden. De brukes kun én gang, og kastes. Mye kan brukes om igjen, i noen er det rifter og hull som gjør dem uegnet. Der kommer Aion inn.

– Vi har gode kunnskaper både om materialer og produksjon og kan ta eierskap til råvarene og bruke dem til nye produkter. Vi har blant annet utviklet og produsert plastbrettene som McDonalds bruker. De er laget av utrangert fisketrål, sier Eirik Seljelid, administrerende direktør i Aion.

Susie Jahren peker på at en utfordring er sporbarhet og produktdokumentasjon. Mangler kan gjøre det vanskelig å bruke brukte plastprodukter som råvare for nye produkter.

– Hele verdikjeden må med, det gjør oss sårbare, ikke minst fordi vi utfordrer en årelang forretningsmodell. Vi må utfordre bransjen, og bygge en ny forretningsmodell.

Vil stille krav

Erik Nilsen antyder at Veidekke kan komme til å stille krav til leverandørene av byggevarer om bruken av plastemballasje som vil gjøre det enklere å enten bruke om igjen, eller bruke plasten som råvare i nye produkter.

Foreløpig er det kun smelteplaster som er aktuelt i prosjektet. Termoplaster er teknisk komplisert og langt vanskeligere å resirkulere enn smelteplaster.

Susie Jahren peker på at ikke bare byggenæringen og leverandørleddet må endres, men at det også mangler standarder og at det er regulatoriske utfordringer.

– Dessuten mangler det kapasitet til gjenvinning, både i Norge og Europa, sier Jahren.