For landets største entreprenører er det én kontraktsform som gjelder

Valg av entrepriseform er en stor beslutning å ta i byggebransjen, og ulike aktører foretrekker ulike modeller. I tabellen nedenfor har vi gjengitt preferansene til 14 av landets største byggentreprenører samt til Obos, Selvaag og Statsbygg.

Den venstre kolonnen angir den gjennomgående entrepriseformen i dag, den høyre kolonnen hva entreprenørene tror om trenden fremover. NCC mangler i oversikten, de ønsker ikke å gi en kommentar til dette nå.

Hele 13 av de 14 entreprenørene og utbyggerne har i dag totalentreprise (se undersak) som hovedmodell, eventuelt i kombinasjon med andre varianter.

Bedre kontroll

Boliggiganten Obos benytter totalentrepriser i Obos Nye Hjem, Obos Fornebu og Kärnhem. Datterselskapet Block Watne og Obos Sverige bruker delte entrepriser.

– Totalentrepriser gir bedre kontroll. I noen tilfeller er det konkurranse eller anbud, men ofte er det fremforhandlede entrepriser. Obos har mange prosjekter gående og har god oversikt over hvor prisene bør ligge. Block Watne har egne tømrere og produserer selv, mens Obos Sverige har husfabrikker, kommenterer informasjonssjef Åge Pettersen i Obos.

De spår et det vil bli tettere samarbeid mellom entreprenør og alle rådgivere helt fra starten av prosjekter fremover, slik Obos har gjort det med storutbyggingen av Ulven.

– Det ga bedre pris, konkluderer Pettersen.

Tidlig involvering

Totalentreprise innebærer at entreprenøren har ansvar for å prosjektere og utføre eget arbeid (NS 8407), ligger i dag til grunn for alle pågående prosjekter i Solid Entreprenør. Rolvsøy-entreprenøren har mange faste byggherrer som kunder, og Solid er engasjert tidlig for å bidra med utvikling av prosjektene.

– Når tegninger og beskrivelser er utarbeidet, endrer vi samarbeidsformen og gjennomfører prosjektet som en totalentreprise, sier avdelingsleder Bjørn Andersen i Solid Entreprenør.

Men både Solid og en stor entreprenør som Kruse-Smith, tror det i fremtiden vil handle mer om samspillsentrepriser.

– Det er flere offentlige prosjekter som ønsker samspillsentrepriser, eller det noen kaller best value procurement, BVP. Vi synes at dette er en interessant utvikling, det innebærer at vi kan være med på å påvirke prosjektene og velge gode og kostnadseffektive løsninger, sier Andersen.

Delt

JM Norge benytter seg av delte entrepriser, altså avtaler med flere sidestilte entreprenører.

– Denne entrepriseformen passer godt til JMs modell med å styre alle ledd i prosjektutvikling og produksjon. JM har egne ansatte i produksjonsledelse i alle boligprosjekter hvor JM er byggherre, og vi ønsker å høste fullt utbytte av arbeidet vårt med standardisering, sier kommunikasjonsansvarlig Kjell Kvarevål på vegne av selskapet.

AF-gruppen synes det er på sin plass å understreke at entrepriseform avhenger av flere forhold. Det handler blant annet om hva kunden og eventuelle samarbeidspartnere ønsker, samt hva slags arbeid som skal utføres.

– Vi ser at flere oppdragsgivere ønsker at entreprenøren trekkes enda tidligere inn i utviklingen av selve prosjektet i ulike varianter av samspill. Hensikten er å dra nytte av aktørenes samlede kompetanse i utviklingen av bygget. Et eksempel er vår kontrakt med Oslo S Utvikling i Bjørvika, sier kommunikasjonsdirektør Wibecke Brusdal.

Mot venstre

Skanska poengterer at det må velges rett gjennomføringsmodell ut fra prosjektets størrelse og kompleksitet. Tidlig involvering av entreprenør og samspill med kunde og øvrige leverandører er viktig for å oppnå maksimal kunde- og samfunnsgevinst. De seneste årene har derfor selskapet beveget seg stadig mer mot «venstre i verdikjeden» og utfører hovedsakelig totalentrepriser, gjerne med innslag av samspill.

– Vår erfaring viser at totalentrepriser med tidlig involvering av leverandør skaper gode forutsetninger for forutsigbarhet, kostnadskontroll og forebygging av konflikter. I store, komplekse prosjekter vil åpenhet, transparens og samhandling reduserer partenes risiko, uttaler kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr.

– Hva tror dere om fremtidens entrepriseformer?

– I tråd med at kontraktene innenfor både bygg og anlegg blir betydelig større, tror vi samspillskontrakter basert på felles incentivmodeller knyttet til å nå prosjektets målsetninger vil anvendes i stadig større grad. Dette har vi god erfaring med fra for eksempel sykehuset i Vestfold, hvor vi bygger etter det som er Norges første IPD-kontrakt (integrated project delivery, red.anm.), samt Politiets Nasjonale Beredskapssenter.

Statsbygg har flest totalentrepriser, men på de to store, spesialiserte prosjekter benytter de byggherrestyrte delentrepriser.

– Vi gjør alltid en vurdering av prosjektets egenskaper, størrelse, kompleksitet, brukers behov for å styre detaljerte løsninger, samt entreprenørmarkedet i geografien der bygget skal oppføres, sier informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Tverrfaglig

– Vi og bransjen legger mer og mer vekt på tverrfaglig samarbeid og samspill. Dette gjelder mellom arkitekt og prosjekterende entreprenør, samt bruker og byggherre. Statsbygg har gjort dette lenge i samspillskontrakter i ulike former og vil bruke IPD der vi finner det hensiktsmessig, fortsetter hun.

Kommunikasjonsdirektør Per Anders Muri i Betonmast Hæhre peker på at de senere årene er det blitt ganske vanlig med samspillsentrepriser i forskjellige varianter. Svarene fra de 14 aktørene (se tabellen) indikerer at denne organiseringen blir mer vanlig fremover.

– Felles for de fleste samspillmodeller er at de legger opp til tidlig involvering av totalentreprenør, med felles incentiver for kostnadsbesparelser og innovasjon, sier Muri.

– Trenden med en høyere andel totalentrepriser vil fortsette. Dette ser ut til å være en moderne kontraktsform som er foretrukket av både byggherrer og entreprenører. Vi tror også at antall samspillskontrakter vil øke, og dette gjør at behovet for en standardisert kontraktsform for samspillsentrepriser vil bli mer tydelig.