Får gratis oppvarming med solfangere, vannkappe og varmetank

Hellerud, Oslo: Å bygge plusshus er vanskelig nok med dagens passivhusmetoder. Hvis energiregnskapet skal gå i pluss uten å tette vegger og tak med plast og store mengder mineralull, krever det enda bedre planlegging. Men at det er mulig, er ikke husbygger Ingolf Gullesen i tvil om. Teknologien finnes, det gjelder bare å sette sammen de energismarte løsningene på den rette måten.

Fredag publiserte TU en reportasje fra plusshuset til Ingolf Gullesen på Hellerud i Oslo, som første del i en serie på fem. Her går vi nærmere inn på løsningene for å varme opp det oppsiktsvekkende huset, som altså er et plusshus med naturlig ventilasjon.

Sammen med Gaia-arkitekt Rolf Jacobsen og rådgivere fra Asplan Viak har Gullesen estimert energibalansen i huset ned til minste detalj. Ettersom rundt 75 prosent av energien i norske hjem går til oppvarming, er det her det er mest å hente. Gullesen har satset på et system med vannbåren varme i alle gulv, og sirkulasjonsvann som varmes opp av tre forskjellige energikilder:

• Et solfangeranlegg på sørveggen av huset vil gi mesteparten av energien vår, sommer og høst
• Om vinteren vil en vedovn med vannkappe bidra med varme
• I nødstilfeller og til topplast vil det bli behov for elektrisk strøm, fortrinnsvis fra solceller

Vannmagasin på 1200 liter

For å lagre varmen skal det etableres en energisentral i kjelleren bestående av tre store vanntanker, en akkumulatortank på 500 liter, en varmetank på 500 liter og en vanlig varmtvannsbereder på 200 liter. Vann er en termisk treg energibærer, og kan nærmest brukes som et batteri for varmeenergi.

Det er varmetanken som blir hjertet i systemet. Den har en elektrisk varmekolbe på 6000 watt til bruk på kalde, overskyede dager.

– Hvis vi ikke kan få strøm fra solcellene, blir vi nødt til å spe på med vanlig strøm. Men den har vi allerede produsert fra solcellene og solgt på sommeren, så den er i praksis gratis, sier Gullesen.

Han forteller at det skal installeres et batteri på 10 kilowattimer til mellomlagring av solstrøm, nok til å holde huset i drift «en dag eller så».

Også varmtvannsberederen har et elektrisk element, men målet er at den bare skal behøve å løfte temperaturen på vannet de siste 10 til 20 gradene opp til 70 grader. I Gullesens energiregnskap skal solfangerne og de andre varmekildene klare å varme opp vannet til rundt 50 grader. De tre tankene vil forbindes med rør, og akkumulatortanken har ingen annen funksjon enn å «utøke volumet», som han sier.

Vakuumsolfangere

Med 1000 liter vann på 50 grader bør det være gode muligheter for varme i gulvene. I det som skal bli husets tekniske rom, stikker det opp et flettverk av rørsløyfer som skal inngå i gulvvarmesystemet.

– Når vannet er blitt nedkjølt etter en runde i huset, sirkuleres det inn i varmetanken slik at det varmes opp igjen før det legger ut på neste runde, beskriver Gullesen.

En viktig kilde for oppvarming av vannet blir et solfangeranlegg på ni kvadratmeter som skal monteres på sørveggen av huset. Dette blir såkalte vakuumsolfangere, som i dette tilfellet innebærer at absorbatorene er isolert i et vakuum mellom to lag med glass.

Løsningen skal ifølge den tyske produsenten gi høyere og jevnere effekt enn plane solfangere. I tillegg er det en reflektor bak absorbator-rørene som skal gjøre at solstråler fra lav vår- og høstsol utnyttes bedre.

Vedovn med vannkappe

I andre etasje av Sommerfrydhuset, som Gullesen kaller det, skal det installeres en vedovn med vannkappe, som igjen skal kobles til varmetanken nede.

Det spesielle med denne vedovnen er at den har to kamre. Ved siden av å varme opp rommet på vanlig måte skal den varme opp vann som renner gjennom den såkalte vannkappen, et kammer som omslutter bakre del av ovnen.

Modellen som Gullesen har bestemt seg for, skal ifølge den danske produsenten ha en samlet virkningsgrad på 87 prosent, hvorav 64 prosent ledes direkte til vannet. Dette brukes til oppvarming via radiatorer eller, som i dette tilfellet, gulvvarme, og man kan lagre vannet i en akkumulator- eller buffertank.

Den resterende virkningsgraden på 23 prosent er ifølge samme kilde ypperlig til romoppvarming i lavenergihus. Hos Gullesen vil det si en åpen stue- og kjøkkenløsning i andre etasje.

Solvarm teglsteinsvegg

Mot sør og vest blir det et slags atrium med glassflater som dekker to etasjer. Her vil «drivhuseffekten» bli påtagelig når sola står på, og den varmen skal tas vare på. Stein er en annen treg energibærer, og mot de største vindusrekkene på sørsiden av huset er det murt opp en teglsteinsvegg, bestående av gjenbrukstegl, må vite.

– Se her, det var ikke så lett å finne teglstein med lik bredde, så noen stein stikker litt ut fra de andre, sier Gullesen og peker på stein som står opptil to centimeter ut fra veggen.

– Men det kommer ikke til å synes, for hele denne siden skal pusses med leire, forklarer han.

Etter en dag med sol vil steinveggen bidra til å holde huset varmt når det lir mot kveld. Uten bruk av en eneste watt med strøm.

Serie: Sommerfrydhuset – plusshus med naturlig ventilasjon

1. Aktivhus med pustende vegger

2. Strømgjerrig oppvarming med solfangere og vannmagasiner (denne artikkelen)

3. Bruker regnvann til toaletter, blomsterbed og bilvask

4. Kan bruke elbilen som batteri for solcellene

5. Energi- og klimaregnskap: Slik går huset i pluss