Faglærere: – Arkitekt- og ingeniørstudenter lærer ikke nok om digitalisering

Denne uka skrev TU Bygg om bim-teknikerstudentene ved norske tekniske fagskoler som i løpet av ett år får en kompetanse byggebransjen skriker etter.

Mange av studentene får jobbtilbud allerede i løpet av vårsemesterets praksisperiode, og både entreprenører og rådgivende ingeniørselskaper har ansatt flere og flere med denne bakgrunnen de siste årene.

Lærerne ved fagskolenen i Oslo, Ingolf Sundfør, Harald Selvær og Lars Vegheim Dagalid, mener byggebransjen som helhet ville tjent på at også byggebransjens mer tradisjonelle utdanningsløp styrket sin digitale kompetanse.

– Ingeniør- og arkitektutdanningene underviser ikke nok i digital metodikk. De må styrke seg når det gjelder å lære bort profesjonell modellering og la studentene trene på digital samhandling med de andre yrkesgruppene, sier faglærer ved Fagskolen i Oslo og Akershus Harald Selvær, og påpeker at store byggeplasser i dag har bim-kiosker, nettbrett og mobiler med digitale modeller.

– Vi ser tydelig at digitaliseringen øker år for år. Kravet i dag, i alle fall i Oslo og omegn, er at aktørene skal samhandle i modellen. Det må tas på alvor, sier Selvær.

Mellomfase

Kollega og teamleder ved utdanningen, Ingolf Sundfør, sier har inntrykk av at en del professorer i akademia er mer mer interessert i å undervise slik de alltid har undervist, i stedet for å oppdatere seg.

– Utdanningssektoren henger vel alltid en generasjon etter det som skjer i det virkelige livet. Det er bare det at nå har dette blitt ekstra synlig, sier Sundfør, og sammenligner bim med el-biler i bilbransjen.

– Slik jeg ser det, er byggebransjen i en mellomfase, akkurat som bilbransjen når det gjelder el-biler. Mange aktører i bilbransjen håper at elbiler bare er en forbigående flopp, akkurat som mange aktører innen utdanningsinstitusjonene håper det samme, at bim er et forbigående motefenomen.

– Reduseres gradvis til «kunstnerisk konsulent»

Faglæreren utfordrer spesielt arkitektskolene til å øve på tverrfaglig digital samhandling, og til å lære seg metodene og programmene som brukes i virkeligheten, som Archicad, Revit og Solibri.

– Vi vet at det kommer ut nyutdannede arkitekter som ikke har skolering i bim-metodikk. Det virker som om det «arkitekturfaglige» har forrang over ny metodikk, mener Sundfør.

– Bødtkere, bundtmakere, typografer, ingen yrker har et evig liv om de ikke kan svare på samfunnets behov eller klarer å følge med i den teknologiske utviklingen. Slik det er nå, er min påstand at arkitekten gradvis reduseres til å bli «kunstnerisk konsulent», og langt fra den opprinnelige betydningen av ordet arkitekt, nemlig «mesterbygger».

Han utfordrer arkitektskolene til å øve på tverrfaglig digital samhandling, og til å lære seg metodene og programmene som brukes i virkeligheten, som Archicad, Revit og Solibri.

Ikke redd for konkurranse

Faglæreren er ikke redd for at bim-teknikerne fagskolen utdanner vil bli overflødige om de tradisjonelle utdanningene styrker sin bim-kompetanse.

– Hvis nyutdannede arkitekter og ingeniører tok de digitale utfordringene lettere, ville vi bare få mer å spille på. Og så lenge vi på fagskolene spisser vår bim-utdanning og holder oss oppdatert, vil bim-teknikerne være i front, sier Sundfør.

Hverken «bødkere» eller «typografer»

Professor, arkitekt og leder for arkitektutdanningen ved NTNU, Olav Kristoffersen, er glad for at fagskolen retter fokus mot temaet. Men han sier seg sterkt uenig i at arkitekter som gruppe og arkitektutdannelsene ikke tar digitaliseringen på alvor, eller at profesjonen har fått redusert sin funksjon.

– Ledende arkitekter og arkitektskolene har tvert imot vært i front som pådrivere i digitalisering av byggebransjen, sier han, og forklarer:

– Tekniske tegnere var sterkt representert ved arkitektkontorene fram til slutten av 1980-tallet. Yrkesgruppen ble rasjonalisert bort på få år gjennom en massiv innføring av digitale verktøy. Arkitektene caddet (modellerte, red.anm) selv i stedet, og de tekniske tegnerne ble byggebransjens «typografer eller bødkere».

– Utgjør en mindre del av arkitektens kompetanse

Hovedfokus i arkitektstudiet er å lære å gi form til bygninger, byer og tettsteder som et svar på samfunnets og kundens behov, påpeker professoren.

– Dette er svært krevende, og omfatter en avansert masterutdannelse på minimum fem år. Bim utgjør dermed kun en mindre del av arkitektenes kompetanse, men er like fullt viktig, og noe studentene får trening i gjennom store deler av studieløpet. Vi tilbyr dessuten avanserte emner innen digital fabrikasjon og visualisering og har betydelig forskning innen temaet, sier han, og legger til:

– Det er godt mulig en kan støte på en nyutdannet arkitekt som ikke er helt på topp i bim, men det stikk motsatte er mer vanlig. Mange av de beste arkitektkontorene i Norge er i dag svært dyktige i å bruke avanserte digitale verktøy, også programvare og utstyr som er langt mer avansert enn generiske bim-programmer. Men det er helt korrekt at det også finnes aktører som fortsatt ligger etter. Slik er det i alle profesjoner.

Arkitekturprofessoren oppfordrer fagskolen til å besøke et av de mer avanserte arkitektkontorene og en av arkitektskolene for å sette seg inn i hva som foregår på feltet. Han understreker at vellykkede byggeprosjekter er tuftet på et godt samarbeid mellom en lang rekke ulike aktører og med respekt for de andres kunnskapsområder.

Passiv holdning

Bim-professor ved NTNU, Eilif Hjelseth, mener også det skjer mye positivt innen utdanningene, og at det et mer variert enn det lærerne ved fagskolen gir uttrykk for.

– NTNU og OsloMet ligger langt fremme innen byggingeniørutdanningen, mens andre utdanningssteder kommer etter og prøver å utnytte de ildsjelene de har best mulig, mener bim-professoren.

Han viser til at NTNU nå i økende grad satser på økt kompetanse innen digitalisering i byggingeniørutdanningene. I tillegg har de opprettet et nytt masterprogram i digitalisert byggeprosess på Gjøvik, og tilbyr også etterutdanningskurs innen Virtual Design and Construction (VDC) med samlinger på Gardermoen. Samtidig mener han at ledelsen ved en del andre utdanningssteder fortsatt har en passiv holdning til å gi fremtidens arkitekter og ingeniører nødvendig digital kompetanse.

Fagskolen i Oslo og Akershus og bim-professoren fra NTNU og er nå i dialog om å styrke samarbeidet mellom bim-teknikere, ingeniører og arkitekter gjennom seminarer og prosjekter.

Fagskolen vil blant annet arrangere et felles bim-seminar 8. februar der studenter fra ulike institusjoner kan møte hverandre.

En rekke flere utfordringer

Hjelseth påpeker at det er en rekke utfordringer knyttet til digitalisering i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, men at dette ikke bare går ut på å ta i bruk ny teknologi, men også å endre måten man samarbeider på.

– Hvordan vi kan øke digital kompetanse i hele byggenæringen? Kan vi finne nye måter å tenke kompetanseutvikling på? Kan man «Bruke bim til å lære» ved å innarbeide digitale verktøy og prosesser i etablerte byggfag? Hvordan videreutvikle samarbeidet med næringen så både elever og ansatte lærer mest mulig av hverandre? er noen av spørsmålene BIM-professoren ønsker å diskutere videre.