Et gammelt unntak gjør at norske utbyggere kan droppe solceller og varmepumper

Med få unntak er Norge eneste land i Europa som ikke har insentiv til installasjon av varmepumper i byggereglene, ifølge Norsk Varmepumpeforening (Novap). I motsetning til majoriteten av europeiske land inneholder de norske reglene heller ikke insentiver til egenproduksjon av strøm, som oftest vil si solceller.

Novap har formidlet en rekke dokumenter om historikken før og etter Bygningsenergidirektivet fra 2010 til TU. Her fikk Olje- og energidepartementet unntak fra kravet om å bruke et beregningspunkt i byggeteknisk forskrift som gir insentiv til å installere varmepumper og solenergianlegg. Unntaket gjelder fremdeles.

16. februar skal et forslag om å formalisere slike insentiver i byggereglene behandles i Stortinget. Forslaget er fremmet av to representanter fra Rødt, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug.

Det omfatter både de tekniske forskriftene (TEK17) og de kommunale plan- og bygningslovene.

Velger det billigste

I forslagene trekker de Marhaug og Jørgensen fram bergvarme og bergvarmepumper som en energiløsning som bør prioriteres. Ett av forslagene deres går ut på at det bør innføres støtte til bergvarmepumper som «reflekterer at dette er en svært energieffektiv teknologi, og en stabil varmekilde som bidrar mest i energisystemet når behovet er størst».

En rapport fra Asplan Viak anslår at 33 terawattimer av landets strømforbruk kan erstattes av geotermisk varme – nærmere en firedel av dagens totale forbruk i Norge.

Det er dokumentert at også oppvarming med luft til luftvarmepumper er mer energieffektivt enn «helelektrisk oppvarming», som i de fleste tilfeller vil si elektrisk gulvvarme eller panelovner. Tommelfingerregelen er at varmepumper bruker en tredel av energien til å varme opp boliger og kontorbygg sammenlignet med panelovner.

– Men siden det er billigere å installere panelovner enn varmepumper, velger utbyggerne det, sier Bård Baardsen, rådgiver i Novap.

Oppvarmingskilde ingen betydning

Han mener at vi i Norge går glipp av energieffektiviserende tiltak også fordi vi bruker netto energi som målepunkt i stedet for levert energi, som er mer utbredt ellers i Europa.

Hva dette betyr? Netto energi er en teoretisk beregning av energibehovet til et bygg. Man får samme resultat uansett hva slags energikilder man bruker når bygget er i bruk. Det er varmelagringsevnen til klimaskallet (tak og fasader) som avgjør.

Et velisolert klimaskall gir lavt energibehov. Hvordan energibehovet dekkes, har ingen betydning.

– At panelovner er mer energikrevende og dyrere i drift enn varmepumper, har ikke noe å si. Ved bruk av levert energi, derimot, ville teknologier som varmepumper og solceller gi gevinst på denne parameteren, forklarer Baardsen.

Nylig la Energikommisjonen fram en rapport om hvordan Norge kan stimulere til økt utbygging av bærekraftige energikilder. Blant strakstiltakene var enøktiltak for å avlaste kraftnettet: Kommisjonen mener «det må stilles sterke krav og gis støtte til energieffektivisering for industri, bygg og boliger,» heter det i rapporten.

Å beregne potensialet for energibesparelser i eksisterende bygningsmasse, har vist seg å være en vanskelig øvelse. Felles for de som har forsøkt, som Sintef og Multiconsult, er at de ender på mange terawattimer (Norge bruker 140–150 TWh i året).

Multiconsult har estimert at bare ved å skifte ut helelektrisk oppvarming i nybygg med «høyeffektive» varmepumper, kan vi spare 10 TWh fram til 2050.

– Vil vurdere endringer

Teknisk Ukeblad spurte hvordan Olje- og energidirektoratet (OED) stiller seg til forslagene om å innlemme krav til varmepumper og solcelleanlegg i byggeforskriftene. OED sendte oss videre til Kommunal og distriktsdepartementet (KDD), som ga følgende svar:

«Norge har svært strenge energikrav, som er i grenseland for hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi er opptatt av at energikravene til bygg er på et hensiktsmessig nivå. Når vi skal utvikle energikravene, må vi derfor balansere en rekke hensyn. Vi må ha krav som gir ønsket effekt, og vi må ta hensyn til energiutfordringer, miljø og klima, samtidig som byggekostnadene blir holdt så lave som mulig.

Regjeringen vil bidra til økt energiproduksjon og energieffektivisering i bygg. Vi jobber med flere tiltak, og vil som en del av arbeidet også vurdere endringer i plan- og bygningsregelverket. For eksempel har vi bedt DiBK utrede mulige endringer i kravene til energifleksibel oppvarming,» svarte statssekretær Nancy Porsanger Anti i KDD på e-post.

Ser på tilrettelegging

Dette ga ikke svar på de konkrete spørsmålene våre, verken om levert energi som målepunkt, insentiver for varmepumper og solceller eller skjerping av energikravene, som er normen i flere andre europeiske land.

Da vi etterlyste mer direkte svar, fikk vi følgende tilbakemelding fra Porsanger:

«Spørsmålene om begrunnelse for vurderinger og valg av innretningen for dagens energikrav gjelder en rekke beslutninger tatt av forskjellige regjeringer. Det er mer relevant å se framover enn å diskutere hvorfor vi har de kravene vi har.

Dagens energisituasjon har raskt endret seg fra det som var tilfellet for kun få år siden. Regjeringen ser derfor på hvordan vi kan legge til rette for økt energiproduksjon og energieffektivisering i bygg, og vurderer behov for endringer i plan- og bygningsregelverket som en del av dette. Vi har ikke ytterligere kommentarer nå.»

– Absurd å kalle det strengt

– Frasen om at Norge har svært strenge energikrav, var til enn viss grad riktig da nye energikrav ble innført i 2010. Men i dag er disse kravene fullstendig utdaterte, mener Bård Baardsen i Novap.

– Myndighetene ignorer fullstendig at det i løpet av disse årene har skjedd store, teknologiske fremskritt, og at mer energieffektive løsninger er brukt i et stort antall prosjekter, blant annet gjennom Futurebuilt, sier Baardsen.

Han mener at det er «helt absurd» å antyde at dagens energikrav holder standarden for såkalte nesten nullenergibygg. Han viser til at energibruken i norske nybygg kan være opptil 250

kWh per kvadratmeter årlig. Futurebuilts definisjon for nesten nullenergibygg er 40–120 kWh/m².

I den nevnte rapporten fra Energikommisjonen er et av målene å spare 20 terawattimer i form av energieffektivisering.

– Da er mer ambisiøse energikrav i nybygg et tiltak som raskt kan iverksettes og få effekt, argumenterer Baardsen.

TU følger opp saken når representantforslaget er behandlet i Stortinget.