Enova-støtten legges om: Millionstøtte til bedrifter som samarbeider om utslippsfrie byggeplasser

Bygge- og anleggsnæringen i Norge slipper ut to millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser SSB-tall fra 2019. Tar man med indirekte utslipp, står næringen for om lag 15 prosent av nasjonale utslipp.

Nå starter Enova jakten på de store pilotprosjektene for å gjøre byggeplassene utslippsfrie. Første søknadsfrist er 9. april.

– Vi ser etter systemløsninger, infrastruktur og samarbeid mellom aktører. Å kjøpe en elektrisk anleggsmaskin vil ikke være nok til å få støtte, sier markedsdirektør i Enova, Øyvind Leistad.

Han legger til at elektriske anleggsmaskiner kan få støtte gjennom et annet Enova-program.

100 millioner i første runde

I forberedelsene mot den nye strategien har Enova hatt kontakt med næringen og kartlagt behovet og utfordringene.

Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer kan de rette pilotprosjektene motta et tosifret millionbeløp i støtte. I første runde er det aktuelt å gi rundt 100 millioner kroner til 8 – 10 utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

– Vi har romslige budsjetter og vi ser etter pilotprosjekter som er store nok til at man får gjennomført noe i praksis. De må gi læring og tilstrekkelig utvikling av forretningsmodeller. Vi kan gi mer eller mindre enn summen du nevner, svarer Leistad.

Han understreker at enkeltprosjekter og engangs-resultater ikke vil motta støtte.

For å motta midler bør det være flere aktører bak søknadene. Byggherre og entreprenør er åpenbare kandidater. I tillegg ønsker Enova at el-kraftleverandørene og andre leverandører kommer på banen.

Etterlyser nye aktører og leverandører

– Vi håper å få søknader som inkluderer tjenestemarkedet og helt nye leverandører. Vi ønsker å se løsninger som kan brukes av flere. Det betyr at en mindre entreprenør kan leie nødvendige tjenester for å gjøre en byggeplass utslippsfri på en helt annen måte enn i dag.

I et bakgrunnsnotat som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, skriver Enova at det er i ferd med å bygge seg opp en kritisk masse av toneangivende aktører i både bygge- og anleggsbransjen som har et reelt ønske om å sette fart i overgangen til utslippsfrie byggeprosesser.

Tall fra SSB viser at det i 2019 ble solgt 129.357.000 liter anleggsdiesel til bygge- og anleggsnæringen. Med en pris på 8 kr/liter gir det en mulig innsparing på drøyt en milliard kroner å kutte dette.

Enova vurderer besparelsen som stor nok til at kommersielle aktører vil se forretningsmuligheter, men samtidig lite nok til at støtte fra myndighetene vil ha reell effekt på utviklingen av et marked.

– Satsing helt til teknologien er moden

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn peker på at Enova har fått mer enn doblet sine bevilgninger, og sier at satsingen vil vare helt til teknologien er moden.

Statsråden sier at det også kommer flere tiltak rettet mot utslipp fra bygge- og anleggsnæringen.

– Vi forbereder ny TEK (tekniske forskrift, journ.anm.) der klimahensyn skal inn som et nytt element. Så arbeider vi med en handlingsplan for grønne offentlige innkjøp som kommer i løpet av året, svarer Rotevatn.

Skjevt maktforhold

En av utfordringene er det Leistad karakteriserer som et asymmetrisk marked: Det meste av kompetansen sitter hos leverandørene — som av og til gir dårlige råd, også om utslippsreduksjoner — mens kundene mangler nok kunnskap til å vurdere tilbudene.

For eksempel kan en batterileverandør hevde at en batterikonteiner er fornuftig. En entreprenør uten nok kunnskap om lokale nettforhold kan da kjøpe eller leie en batteritjeneste det egentlig ikke er behov for.

Full elektrifisering forutsetter ikke bare tilgang på elektriske anleggsmaskiner, men også en helt ny energiinfrastruktur på byggeplassen som gjør det mulig å lade og drifte flere maskiner og termiske enheter gjennom en hel arbeidsdag.

Ennå ikke sett en helt utslippsfri byggeplass

Det krever samspill mellom mobile ladeløsninger, batterier, laststyring, utslippsfrie tørkeløsninger, kunnskap om lokal nettsituasjon, kompetanse på elkraft og digitale løsninger.

– Slike systemløsninger finnes ikke i markedet i dag. For å tilby slikt kreves utviklingsarbeid, samarbeid på tvers av verdikjedene og store investeringer. En helt utslippsfri byggeplass er ennå ikke demonstrert, selv ikke i liten skala, og bransjen har derfor lite praktisk erfaring, sier Leistad.

En del av kursendringen er at Enova nå reduserer støtten til energieffektivisering, og faser ut to programmer rettet mot dette. Begrunnelsen er at løsninger og produkter for energisparing nå er lett tilgjengelig, og det er ikke det samme behovet verken for utvikling eller støtte til kjøp.