En moderne bolig når full overtenning fem ganger raskere enn før

Den gang møblene var trukket med ullstoff, rammene var av tre, sofaen var uten stopping og putene fylt med hestehår tok det i gjennomsnitt 25 minutter fra en brann oppstod til det var full overtenning.

I dag, med tepper, gardiner, møbeltrekk og polstring med høy andel syntetiske fibre tar det ofte ikke mer enn fem minutter før full overtenning er nådd.

Det er Anders Leonhard Blakseth, sjefingeniør i Dirketoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller om den voldsomme forskjellen. Anne Steen-Hansen, professor i brannteknikk på NTNU og sjefsforsker på Rise Fire Research bekrefter at brann nå sprer seg dramatisk mye raskere.

Skumgummi er verstingen

– Ja, det er skumgummi laget av polyuretan som er verst. Det var først på 1980-tallet det ble oppdaget hvor godt det brant, sier Steen-Hansen.

Møbelindustrien bruker dette mye som polstring. Steen-Hansen forteller at EU gjorde forsøk på å lage et direktiv på 90-tallet, men at det strandet. I Storbritannia har de meget strenge regler, men de bruker mye helseskadelige flammehemmere.

Mange bromerte flammehemmere er nå forbudt brukt i Norge. Steen-Hansen mener forbudet er riktig.

– Vi mener det er mulig å oppnå god brannhemming uten helseskadelige flammehemmere. Nå er vi i et samarbeid med Universitetet i Luleå om utvikling av et produkt som kan brukes på eksisterende møbler, sier hun.

EU, gjennom European Chemicals Agency, la tidligere i år frem en strategi for regulering av flammehemmere. Seksjonsleder Anne Line Filtvedt i Miljødirektoratet forteller at det i EU finnes en plan for fremtidig regulering, men at arbeidet ennå ikke er avsluttet.

Færre omkomne

Til tross for rask spredning i hjem fulle av syntetiske fibre går det rett vei, med færre dødsfall som følge av brann. Tar man hensyn til befolkningsveksten, er antallet omkomne i brann per 100.000 innbyggere halvert siden starten av 2000-tallet.

Over flere tiår sank gjennomsnittet langsomt fra 70 til 60 omkomne per år. 2007 og 2008 utmerket seg med et høyt antall omkomne i brann. Etter dette har gjennomsnittet sunket markant til det som har vært et stabilt nivå på om lag 40 omkomne i året. Per 18. november i år hadde 16 menn og syv kvinner omkommet i brann, viser tall fra DSB.

– Mye av æren for det kan vi gi til påbudet om bruk av røykvarslere, som kom i 1990, sier Blakseth, sjefingeniør i DSB.

I tillegg peker han på et påbud fra 1995 som sa at kommunene, i praksis brannvesenet, skulle bruke et årsverk per 10.000 innbyggere til forebyggende arbeid, samt feiertjenesten.

– I dag brukes om lag 1.400 årsverk på brannforebyggende arbeid, inkludert feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Røykvarslere som ikke virker

Desember er brannmåneden fremfor noen andre. Brannstatistikk.no, som driftes av DSB viser at i femårsperioden 2017 til 2022 var det 2574 boligbranner i Norge i desember, 360 flere enn i januar som kom på andre plass.

1. desember er røykvarslerens dag. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet var det 10 millioner røykvarslere i norske hjem i 2021.

Det er grunn til å tro at ikke alle virker som de skal.

– Vi ser at mange kobler batteriet feil, selv om polene er forskjellige. Så er det dem som ikke fjerner plasten, da vil heller ikke batteriet virke, sier Blakseth.

Han anbefaler også alle å sjekke utløpsdatoen. Røykvarslere har, fra produsentens side, en begrenset varighet, ofte 8 til 10 år. Alle røykvarslere er merket, så det skal være enkelt å se når de bør skiftes.

Tidligere var det mye debatt om røykvarsleren burde være optisk, ionisk eller en kombinasjon. Ioniske er nå på vei ut, og optiske er ledende.

– Vi anbefaler optiske. Det finnes også multidetektor varslere, men de er kostbare, sier Blakseth.

Slike kan ha CO-måler, og de fleste har en temperatursensor i tillegg til den optiske sensoren.

Ved siden av røykvarsleren kan reduksjoner i antall omkomne også føres tilbake til et bedre helsevesen, mener Blakseth.

Byggtypen betyr lite

Typen bolig man bor i har derimot mindre å si, både for om det brenner og hvor raskt brannen utvikler seg.

– Det er hva som er inne i brancellen (i rommet, red.anm.) som avgjør hvor raskt en brann sprer seg. Det er viktigere enn bygget.

Blakseth sier at de av og til får forespørsler når en statistikk viser at det brenner mer i bydeler med mange gamle bygg.

– Det ikke byggene, men menneskelig aktivitet som forårsaker brann. Vi kan ikke se noe mønster for type bygg i våre statistikker.

DSB kritiserer politiet

Statistikkene har derimot en annen svakhet. DSB har ansvaret for brann, redning, innrapportering og statistikk (BRIS). Statistikken er åpen, og tilgjengelig på brannstatistikk.no.

Politiet skal etterforske alle branner, men DSB er ikke fornøyd, og frykter at politiet faktisk ikke etterforsker alle branner.

– Politiet legger ikke data inn vårt system ved alle branner, og det er uheldig. De har sitt eget system, så det er dessverre to forskjellige systemer. Jeg vet ikke om det skyldes manglende etterforskning eller om data fra etterforskningen ikke blir lagt inn i vårt system. Om alle branner ble etterforsket ville det gitt oss bedre data. For å forebygge må vi vite hva som skjer og forårsaket brannene.

TU.no har rettet en forespørsel til Politidirektoratet om hvor stor andel av branner som blir etterforsket, I en e-post skriver pressevakten i politidirektoratet at «vi har dessverre ikke kvalitetssikret statistikk over det du etterspør.» Politidirektoratet forklarer dette med at det ikke er mulig å skille ut hvor stor andel av de ulike straffe- og undersøkelsessakene knyttet til brann som gjelder brann i bolig uten en manuell gjennomgang av alle sakene. Politidirektoratet har dessverre ikke kapasitet til å gjøre en slik manuell gjennomgang

Mangler data om brannårsak

Blakseth har sendt over tall som viser brannårsak i alle bygningsbranner i 2022. I 33,1 prosent av brannene har ikke politiet levert årsaksrapport. Ytterligere 27,1 prosent av brannene har ukjent årsak.

BRIS ble opprettet i 2016, og for perioden frem til og med 2022 mangler det opplysninger fra politiet i 64,7 prosent av tilfellene. Av de som er rapportert har 12,5 prosent ukjent årsak. Deretter følger elektrisk årsak, åpen ild, feil bruk, påsatt brann, annen årsak, selvantenning og helt sist med 0,3 prosent kommer naturlig årsak.

Færre branner fra elektriske feil

«Desemberrådene» har ikke endret seg de siste 25 årene, med ett unntak. Kaffetraktere er ikke lenger med. De er bedre i dag, og er ikke lenger brannfarlige.

Men brannårsakene har endret seg. Vi har i dag hjemmene fulle av elektriske dingser og duppeditter, og en rekke av dem må lades, ikke bare mobiltelefoner. Likevel er antallet elektriske branner gått ned.

I 2016 ble det mye dramatikk da batteriene i enkelte Samsung Galaxy Note 7 eksploderte. Det viste seg å være produksjonsfeil både fra Samsungs egen produksjon, og senere feilaktig utført sveis av en amerikansk tredjeparts batterileverandør.

Reglene for mobiltelefoner er fortsatt strenge, og vi frarådes å lade om natten. Men Bakseth sier at når vi tenker på hvor mange mobiler vi har, så er problemet ikke-eksisterende.

– Det er likevel en god idé å ha gode ladevaner. Mobilene bør ikke lades på brennbare flater, og lading om natten bør unngås. Det er enkle regler å følge.