Ekstrem rehabilitering: Rørene i den gamle kornsiloen skal henge «i løse lufta»

I Kristiansand skal den nedlagte kornsiloen på Odderøya bygges om til kunstmuseum. Rehabiliteringsjobben har tilfalt entreprenør Kruse Smith, og byggeleder Simon Hartveit sammenligner oppdraget med ekstremsport. En del av betongarbeidene vil foregå i klatreseler.

– Det er så trangt mellom silorørene at vi ikke vil komme til med kran eller heis, sier Hartveit, som også er HMS-ansvarlig for rehabiliteringen.

Han forteller at de vil leie inn erfarne klatrere for å gjennomføre de mest halsbrekkende øvelsene i de rombeformede sjaktene.

Siloen består av 30 silorør som bærer konstruksjonen, i alt utgjør rørene 8000 kvadratmeter. I det ferdige prosjektet skal bygget åpnes, og over halvparten av de 40 meter høye silorørene skal kappes 20 meter over bakken for å skape et stort, åpent rom hvor man kan kikke opp i silorørene. Tre av dem får glass i enden.

Spisskompetanse

– Vi må være påpasselige med rekkefølgen på tiltakene. Vi kan ikke rive for mye uten å sikre at bygget står trygt, understreker Hartveit.

Rørkappingen innebærer at hele bæringen og stabiliseringen av bygget må flyttes.

– Vi kommer til å endre statikken fullstendig, sier Hartveit og sikter til det byggetekniske begrepet for likevekt.

Summen av alle kreftene som påvirker bygget, som vind, snø og egenlaster, må være lik null.

Det er den meritterte, spanske sivilingeniøren Mario Rando som har prosjektert bærestrukturen i det nye bygget. Tidligere har han blant annet jobbet for stjernearkitekten Santiago Calatrava, som har skapt banebrytende bygningsstrukturer verden over, som den vridde skyskraperen Turning Torso i Malmö, Olympiastadion i Aten og World Trade Center Transportation Hub – verdens dyreste tog- og T-banestasjon – i New York.

– At Mario Rando er trukket inn, sier litt om de konstruksjonstekniske utfordringene i dette prosjektet, mener Hartveit.

Vannmeisling

Ny fundamentering med pæler ned til fjell opptil ni meter under bakken er allerede på plass. For å stabilisere konstruksjonen skal det plasstøpes armerte betongdragere på langs og tvers gjennom hoveddelen av bygget, som er 45 meter langt og 12 meter bredt. På hver side er det rektangulære konstruksjoner som rives og gjenoppbygges.

For ikke å ødelegge armeringen i silobetongen skal hullene til dragerne vannmeisles og ikke bores eller meisles på tradisjonelt vis. Vannmeisling er en mer skånsom metode, der betongen penetreres ved hjelp av høyt vanntrykk.

Glidestøp

I tillegg skal betongen forsterkes. Det skal legges 20 centimeter med betong på utsiden av silorørene i form av glidestøp, en teknikk som blant annet ble benyttet på det nye Munch-museet. Der ble 13 etasjer støpt på én måned på denne måten.

Det er en arbeidsintensiv form for støping som foregår i én sammenhengende operasjon, noe som krever god planlegging og koordinering. Betongen støpes ut lagvis i forskalingen, en såkalt glideform, som løftes med jevne mellomrom.

Utenpå denne nye støpen, skal det legges på 20 cm med isolerende porebetong. Til sammen vil altså siloveggene i Kristiansand bli 40 centimeter tykkere.

– Vi skal følge den opprinnelige geometrien overalt, så det estetiske uttrykket kommer ikke til å endres, forsikrer Hartveit.

Det vil gå med 13.000 tonn betong og 875 tonn stål til rehabiliteringen.

Sur betong?

Kornsiloen var i virksomhet fra første del ble bygget i 1935 til driften opphørte i 2010. Mye av kornet kom med båt, og ombyggingsarkitekt Mestres Wåge legger opp til at båtturister i sørlandsbyen skal kunne legge til kai rett utenfor siloen, som blir et av landets størst kunstgallerier.

Nærheten til sjøen innebærer imidlertid også utfordringer. I 85 år har det salte miljøet tæret på jernarmeringen i betongen. Den er blitt sur. I hvert fall deler av den. Derfor må denne armeringen sannsynligvis realkaliseres. Det vil si å gjøre den basisk igjen, slik at den ikke ruster og mister strekkfastheten.

Dette er et møysommelig arbeid som, om nødvendig, skal utføres i hvert silorør, som har diameter på fire meter. Metoden som skal benyttes, kalles elektrokjemisk realkalisering.

Titan og polyuretan

Det vil i dette tilfellet si å montere et titannett på utsiden av betongen og sørge for forbindelse mellom nettet og armeringen inne i betongen. Så skal titannettet og betongoverflaten kles med papirmasse, som deretter fuktes med en alkalisk væske. Til slutt settes det lav spenning på titannettet og armeringen, slik at det skapes en elektrolytt. Ved ionemigrasjon reetableres oksidfilmen som skal omslutte armeringsjernene, slik at de ikke korroderer.

I tillegg skal alle silorørene 3D-skannes for å avdekke riss og sprekkdannelser i betongen. Disse skal så injiseres med Epoxy, et polyuretan som vil tette sårene og beskytte overflaten mot inntrengning av fukt og kjemikalier.

Enkelte steder på silorørene er det allerede tatt boreprøver av betongen. Ifølge disse prøvene er betongen jevnt over i god forfatning. Dermed er det håp om at denne delen av restaureringen ikke vil by på ubehagelige overraskelser.

Restaurant på toppen

Selv om det er mest snakk om det innovative arbeidet med silorørene når kunstsiloen omtales, vil mesteparten av gallerivirksomheten foregå i de tilsluttede, rektangulære byggene. På baksiden skal det reises et fem etasjers bygg med utstillingslokaler. Her skal også museumsadministrasjonen sitte.

Det gamle havnelageret på sjøsiden, der det ble oppbevart korn i sin tid, er allerede revet. Dette skal bygges opp igjen med fire etasjer. En av grunnene til at det ble revet, er at etasjene ikke var sammenfallende med resten at bygget. På taket av det «nye havnelageret», en vel ti meter bred bred flate langs silorørene, vil det holdes utendørsutstillinger.

Etter planen skal overleveringen til Sørlandets Kunstmuseum skje i starten av 2022. Stein Inge Jærnes, leder for merkevare og kommunikasjon i Kruse Smith, tror særlig foajeen med 20 meters takhøyde og de hengende silorørene vil bli en opplevelse.

– Det blir som å komme inn midtskipet i en stor katedral, sier han.

Toppetasjen på silodelen av bygget vil få buede glassvegger som en forlengelse av silorørene. Her blir det restaurant og bar, og byens kanskje beste utsikt.

– Om kvelden vil den opplyste toppetasjen få bygget til å se ut som et fyr, beskriver Jærnes.