Eksplosjonstester fasadeelementer til nytt regjeringskvartal

Behovet for å gjøre bygninger bedre beskyttet mot trusler, også i Norge, ble tydelig etter terroranslaget 22. juli 2011. Åtte mennesker ble drept og ni alvorlig skadet i bombeangrepet på regjeringskvartalet, foruten de 69 drapsofrene og 66 sårede på Utøya.

Bombeangrepet førte til store materielle skader på departementsbygningene som fortsatt er under gjenoppbygging 12 år etter angrepet. I planlegging og bygging av det nye regjeringskvartalet har derfor materialvalg og forskning på sikkerhetstiltak vært en viktig del av arbeidet.

Aldri mer naivitet

– Dette er ikke et vanlig byggeprosjekt, sier prosjektdirektør for nytt regjeringskvartal, Jard Bringedal i Statsbygg. Han er selv utdannet byggingeniør.

Daværende statsminister Jens Stoltenbergs uttalelse om «mer åpenhet, mer demokrati, men aldri mer naivitet» dagen etter terrorangrepet, har hatt stor betydning i prosjektet.

– Nå kan vi gjøre noe annet. Vi retter opp, og gjenoppbygger beslutningsfabrikken til Norges demokrati, sier Bringedal.

Tester nye beregningsmodeller i ordinær størrelse

Nylig ble det gjennomført en eksplosjonstest mot fullskala vinduskonstruksjoner.

– Det er et forsøk som vi har forsket lenge på, og der vi nå har gått over til innovasjon, sier leder for Forsvarsbyggs Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB), Anders Haavik-Nilsen.

TU har også tidligere skrevet om prosjektsamarbeidet mellom Forsvarsbygg og Statsbygg, som har ført frem utviklingen av forskjellige datasimuleringer og beregninger av styrke i byggematerialer. Siden 2017 har de to fagmiljøene jobbet med en rekke prosjekter, som alle har hatt et felles overordnet mål; å finne sikre byggematerialer og fasadelementer til det nye regjeringskvartalet.

Redusert innkjøpspris på materialer

– Tanken var at at man ikke lenger skal være leverandørspesifikk, men at man kan kjøpe inn fra hvem som helst. Vi har laget et generisk produkt som kan overføres til en bestilling til industrien, og samtidig har vi utviklet viktig metodikk, sier oppdragsleder for vindusprosjektet, Petter Ingier.

Godkjente, sertifiserte produkter har en svært høy pris, men nå blir behovet for å kjøpe fra leverandører mindre. Bare i regjeringskvartalet beregnes kostnadsbesparelsene fra prosjektet til å være over hundre millioner kroner.

– Én ting er at vi har laget et jordskjelv for leverandørene. De har senket sine priser på de sertifiserte produktene. I tillegg har vi klart å lage egne produkter med en bra kapasitet mot de truslene vi ser på, til en lavere pris. Det har vært veldig vinn-vinn, sier Ingier.

Kan gjenbruke kunnskapen

Med månedlige utgifter på rundt en halv milliard, kan en slik sum virke liten, innrømmer Haavik-Nilsen i NKSB. Den største gevinsten ligger imidlertid i det tverrsektorielle samarbeidet for totalforsvaret av landet, mener han.

– Statsbygg bruker vår sikringskompetanse, og vi bruker deres prosjektkompetanse. Vi får en kunnskap vi kan gjenbruke, både i forsvarsprosjekter og i andre sektorer. I tillegg blir vi veldig attraktive internasjonalt med denne kunnskapen, sier Haavik-Nilsen.

Finansieringen er et spleiselag mellom Forsvarsdepartementet og Kommunal og -distriktsdepartementet, men også NTNU Simlab har satt av egne ressurser.

– NTNU har vært viktig. De har grunnforskningen og lager materialmodellene i glass, og i andre sikringsmaterialer. Vi har rekruttert studenter som begynner å jobbe for oss i Forsvarsbygg, og de tar med seg sine forskningsprosjekter inn i vår sikringsverden, sier Haavik -Nilsen.

Oppskalert eksplosjonstube

Nå kan de også teste de digitale beregningsmodellene i fullskala fasadeelementer, som betongvegger, vindusløsninger eller sheltervegger for Forsvaret.

Det er Statsbygg som har finansiert den siste videreutviklingen av eksplosjonsriggen HEBSim (High Explosive Blast Simulator). Med bare noen hundre gram TNT, får forskerne testresultater de kan gjøre sammenligninger med i videre digitale analyser og simuleringer.

Det gir tilgang til informasjon som tidligere ville kostet flere hundre tusen kroner å kjøre i full skala, forteller forsker og seniorrådgiver i NKSB, Tormod Grue. Han har hatt ansvar for utvikle de ulike beregningsmodellene for Forsvarsbygg.

– Dette gir et veldig verdifullt underlag som kan vises til beslutningstagere. Det er lettere å lage gode kost-nytte analyser hvis du kan se hva som skjer for de ulike truslene, sier Grue.

Ikke hyllevare

Prosjektdirektøren for tidenes største fastlands byggeprosjekt peker på at de verken ville fått til arkitekturen eller den funksjonen de ønsker, hvis det skulle brukes standard elementer og produkter i byggingen av det nye regjeringskvartalet

– Du finner ikke dette i en katalog med sertifiserte produkter som du bare kan sette inn der det trengs. Det er litt skreddersøm, forklarer Jard Bringedal i Statsbygg.

Han sier at nesten halvparten av kostnadene i byggeprosjektet, som nå har en en prislapp på 53,5 milliarder kroner, kommer fra innføringen av sikkerhetsloven i 2019. Likevel er han klar på at de strenge reglene er helt nødvendig.

– Det er dyrt, men nødvendig. Samarbeidet med Forsvarsbygg er viktig, Ikke bare innenfor dette fasadeprosjektet, men på mange plan. Både innenfor objektsikkerhet, og til dels innenfor informasjonssikkerhet, altså etterretningssikkerhet, sier Bringedal.