Dyson vil gi deg et helt nytt syn på innebelysning

Når Dyson kommer med nye produkter vet vi at det blir noe spesielt, og noe som koster flesk. Selskapet er for for luftbevegelse på ulike måter det Apple er for sine produktkategorier. De to nye lampene deres, Floor og Desk, introduserer masse ny teknologi til et prisnivå man ikke er vant til. Men det er det verd for kombinasjonen av teknologi og design, mener det ingeniørtunge engelske selskapet.

Dette handler ikke om pris, men om vitenskap, mener Dyson som har investert flere år og store summer i forskning og utvikling. De har fordypet seg i vitenskapen om sollys og hvordan det virker på mennesker, og hvordan vi best mulig gjenskaper det som er naturlig for oss.

Dyson Lightcycle Morph

De to lampene de engelske ingeniørene og designerne introduserer er starten på et nytt forretningsområde for Dyson. De jobbet lenge med å introdusere en elektrisk bil, men det prosjektet gav de opp, selv om de fortsetter å utvikle batteriteknologien med fast elektroytt den skulle inneholde. Nå gjelder det å finne nye områder hvor de kan gjøre teknologisk forskjell og det mener de å ha funnet i lys. Selv om konkurransen fra giganter som Philips, og etter hvert IKEA, er knallhard.

Selve lampene ser ved første øyekast ut som søyler med en dobbel svingarm på toppen hvor lyskilden er i enden på den øverste. Ved nærmere øyesyn inneholder de masse teknologi basert på forskning og utvikling som skal gjøre dette til noe helt unikt. Det er ingen tvil om at de har oppnådd det. Spørsmålet er hvor mye folk er villige til å betale for kombinasjonen av design og funksjonalitet.

Lysende avduking

Jake Dyson, altså sønnen til den adlede ingeniøren sir James Dyson, har jobbet med lys lenge og han tok et par hundre journalister fra Europa som var samlet til lanseringen av det nye lysproduktet, tilbake til steinalderen for å forklare hvordan de har tenkt når de konstruerte de nye lyskildene.

– Mennesket er skapt til å være ute. Ute hvor solen skaper lyset, fra det rødlige morgenlyset til det intense lyset som består av alle bølgelengdene i noenlunde lik mengde om dagen, til vi igjen blir eksponert mot det rødaktige lyset om kvelden. Det eneste lyset steinaldermenneskene hadde i tillegg var lyset fra bålet, og av og til litt månelys. Alt dette er hjernen vår og øyne våre tilpasset og det er denne lysvariasjonen vi nå har gjenskapt. Dette handler ikke bare om lysmengden, men om hvordan vi opplever lyset, sier han, og introduserte sin fremste lysforsker med en doktorgrad i neurovitenskap, Karen Dowe.

– Øynene er skapt for å regulere mengden naturlig lys som treffer stavene og tappene i netthinnen bakerst i øyet. Om dagen er pupillene små og så utvider de seg for å slippe inn mer lys. Når vi blir eldre trenger vi mer lys. Delvis fordi musklene i øyet svekkes og ikke kan åpne pupillene like mye. Om kvelden, i dårlig lys, blir fargesynet svekket fordi tappene ikke henger med. Da er det stavene som overtar og vi ser i sorthvitt. Denne variasjonen er bygget inn i lyset, også alderen på den som skal bruke lampen. Det kan vi kompensere for ved å fortelle lampen hvor gammel du er. Så justeres lysmengden etter det, sier Dowe.

Styres av solens gang

Lyset har også stor virkning på døgnrytmen . Det vet alle som flytter seg mellom tidssoner og som opplever mørketid.

– Nyere forskning har vist at det er et tredje sensorsystem i øynene som påvirker døgnrytmen. Selv blinde, som ikke har fungerende staver og tapper, har døgnrytme på grunn av disse sensorene som er mest følsomme for bølgelengder rundt blått. Alle levende ting har døgnrytme, til og med planter, bakterier og sopp, sier hun.

Det er slike prinsipper Dyson har brukt for å konstruere lampene og algortimene som styrer dem gjennom døgnet. Som sollyset kan lampene endre farge gjennom døgnet slik solen gjør, og de kan skape et bålaktig rød-oransje lys når man skal finne roen om kvelden. Ikke behov for peis og stearinlys her i gården.

Teknologi

Lampene har innebygget Bluetooth slik at de kan styres via en app, men også for at de skal få nøyaktige posisjonsdata fra mobilen. Det bruker Dyson til å gjenskape akkurat den lystypen som er utenfor huset.

– Vi har tatt over en million lysmålinger gjennom døgnet i atmosfæren over hele verden. Det er grunnlaget for den algoritmen som styrer belysningen uansett hvor man er. Lyset er forskjellig på ulike steder i verden. De fleste mennesker tilbringer minst 90 prosent av tiden innendørs. Vi er ikke utviklet for en slik tilværelse, men den er kommet for å bli. Derfor er det viktig at den kunstige belysningen vi benytter kan emulere den som solen skaper på utsiden av veggene, sier Jake Dyson.

For å kunne gjenskape det solen kan prestere utenfor har de brukt lysdioder med en CRI-verdi (også kalt Ra-verdi) på 95 der 100 er spekteret til sollys midt på dagen. Lampene bruker flere sensorer til lysregulering og de kan klokka. For eksempel vil en lampe som står på soverommet våkne og lyse svakt med lav Kelvinverdi om du beveger deg for å gå på do når den vet at det er natt.

Fire bruksscenarier

Det optiske hodet, som Dyson kaller lyskilden og optikken, kan vris rundt 360 grader, langs to akser. Hodet kan også felles helt inn over stampen og lyse nedover i denne.

Det gir grunnlag for indirekte lys, arbeidslys, punktbelysning og rett og slett koselys til avslapping og stemning. Avslapningslyset om kvelden, som kan bidra til å gjøre en trett, skapes ved at lyshodet posisjoneres over stammen. Da smekker en lystett gardin rundt hodet slik at du bare ser lyset som slipper ut av alle de tallrike åpningene i stammen. Det ser ut som det er en glødende stang som gjerne kunne inneholdt flammer.

Sovnelys

– For å få til det bruker vi filtre for å redusere Kelvintemperaturen enda lavere enn det lysdiodene kan produsere. Det er slik mennesker har opplevd lys helt fram til glødelampen overtok. Vi slapper godt av i lyset av ild som har den samme fargetemperaturen som lampene kan produsere i denne posisjonen, sier Dyson.

Dyson har også hentet et tips fra Philips som i sin tid introduserte såkalt våknelys. På soverommet kan lampen etterlikne soloppgangen, noe som gir en behagelig oppvåkning. Det er ikke nytt, men Dyson gjør det også ved å etterlikne fargetemperaturen på lyset. Ikke bare lysstyrken.

Skal utvikles videre

Det er kontroller på lampene som gjør det mulig å stille inn belysingen manuelt, men det er i appen det virkelig skjer. Her er det en masse innstilliger og preferanser som skal sikre enkel tilgang til optimal belysning. Foreløpig er ikke talestyring på plass, men ifølge Jake Dyson er dette noe de jobber med og som kommer i en senere versjon av appen.

Dyson peker på at de store klassiske kunstverkene ofte ble malt i lyset av oljelamper og stearinlys. Ved å tilpasse belysningen til slike fargetemperaturer er det mulig å få fram de fargene kunstnerne egentlig malte.

– Et annet eksempel er det lyset mange har på badet, som skiller seg mye fra det lyset du har ute. Når man legger på sminke i slikt lys bli resultatet temmelig forskjellig når man kommer ut i dagslys, sier han.

Varer mye lenger

Dyson peker på at en av de viktige innovasjonene som ligger inne i lampen er måten de kjøler lysdiodene på. Vanlig LED-belysning oppgis gjerne med 25 til 30 tusen timer varighet. I Dysons lampe skal de vare mye lenger fordi varmen ledes bort mye mer effektivt. Kalde lysdioder har også høyere virkningsgrad og bruker mindre energi.

Kjølingen er noe så enkelt som en hul lufttom kobberpinne som er tilført en dråpe vann som fordamper inne i vakuumet. Resultatet er at pinnen er svært varmeledende. Vi prøvde selv ved å ta en kald pinne som sto i kaldt vann og sette den i varmvann. Det tok bare sekunder før vi kunne kjenne varmen spre seg oppover.

– For å variere lystemperaturen har vi tre lysdioder som produserer kaldt hvitt lys, og tre som lager varmt hvitt lys. Kjølesystemet vi har utviklet, Heat Pipe, sørger for å fjerne varmen de utvikler, og det øker levetiden til det mangedobbelte. Denne lampen skal lyse med høy lysstyrke i minst 30 år, sier han.

Koster

Med så mye forskning, utvikling og finesser er ikke dette billig belysning. Dyson har mange likhetstrekk med Apple, og tar seg betalt for innovasjonen. Dyson Lightcycle Morph er tilgjengelig i to varianter, en skrivebordsmodell til 4 190 kroner og en gulvmodell til 7 890 kroner.

Det er mildt sagt godt betalt, spesielt når vi vet at IKEAs lyspærer også kan regulere fargetemperaturen på lyset fra 1780 til 4000 Kelvin og at de kan styre belysningen med en bevegelsessensor. Stemmekontroll er også på plass, og alt koster selvfølgelig latterlig mye mindre enn det Dyson vil ha. Men like stilig, funksjonelt og gjennomtenkt er ikke tilbudet fra IKEA. Dessuten er det lyspærer og ikke lamper.