Doer uten dører, foldevegger og andre tiltak for å unngå kontorsmitte: – Vi er nødt til å bygge annerledes

Koronatiltakene har ført til lavere sykefravær. Enkelte virkemidler kan være verdt å videreføre enten koronaviruset er kommet for å bli eller ikke, mener Arne Pihl Bordi, høyskoleingeniør i VVS Inneklimateknikk og rådgiver i Norconsult.

Det samme mener eiendomsselskapet Hathon, som la inn smittevern som en del av bestillingen da kontorbygget Hausmanns Hus i Oslo skulle prosjekteres. Et tverrfaglig team fra Norconsult bestående av yrkeshygienikere, sykehusrådgivere og inneklimarådgivere fikk i oppgave å utrede hvilke smitteverntiltak som kunne og burde gjennomføres, vel å merke uten at prisen for rehabiliteringen skjøt i været.

Da koronaen kom til Norge, var forprosjektet så godt som ferdig, og tiltakene fra utredningen er nå lagt fram for byggherre, arkitekt og entreprenører, som skal ta stilling til hvilke av forslagene som er verdt å iverksette.

– Helsefremmende uansett

– Den største utfordringen var at det presenteres ny forskning om Covid-19 nærmest ukentlig, sier Arne Pihl Bordi.

Han forteller at prosjekteringsgruppa ble nødt til å jobbe ut fra det de til enhver visste, men holde døra åpen for at ny kunnskap kan bety at enkelte tiltak må endres når prosjektet går inn i detaljeringsfasen.

Samtidig er det stor sannsynlighet for at tiltak som reduserer kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte, vil kunne gi et helsefremmende kontorbygg også i en normalsituasjon, understreker Bordi.

Toalettrom uten dører

Ett av forslagene fra Norconsult er at man skal kunne gå fra gata eller garasjen og inn til plassen sin uten å ta i et eneste dørhåndtak.

– Dette skal bli et smartbygg med egen app, og det er flere løsninger som gjør at dørene åpner seg automatisk for de ansatte. Svingdører og dører som kan åpnes med albuen, er andre muligheter vi har sett på, sier Bordi.

Inne i kontorlokalene er målet å begrense antallet dører.

– Hvis det er plass nok, kan vegger utformes slik at man ikke trenger dører til for eksempel forrommene til toalettene. Men dette er enklere på en flyplass enn et kontorbygg hvor hver kvadratmeter teller, påpeker Bordi.

Han legger til at veggene selvfølgelig må hindre sikt inn i toalettene, og at ventilasjonen og akustikken må være slik at lukt og lyder ikke slipper ut derfra.

Håndvask-kultur

Videre anbefaler Norconsult å sette opp flere håndvasker, også utenom toalettene og tekjøkkenet. Ved inn- og utgangsdører og foran kantina er et minstemål, mener de.

– Bedriftene må tilrettelegge for håndvask og innarbeide en kultur for å vaske seg ofte. Man bør nesten bli litt uglesett dersom man går forbi en servant uten å vaske hendene, sier Bordi.

På denne måten senkes smitterisikoen også for andre sykdommer. I tillegg slipper bedriftene å hastehandle antibac-dispensere dersom det bryter ut en ny epidemi eller pandemi.

Å dele tekjøkkenet i ren og skitten sone er et annet tips fra rådgiveren.

Færre skillevegger

I Hausmann-prosjektet har Norconsult besøkt flere arbeidsplasser og blant annet lagt merke til hvor det hoper seg opp med mennesker. Felleskantina er et slikt sted. Ofte stimler ansatte fra flere bedrifter og flere etasjer sammen i matsalen mellom klokken 11 og 12 for å spise lunsj.

Veldig sosialt, men ikke særlig smitteforebyggende.

– Enten bør folk spise til ulik tid, eller så bør maten bestilles og leveres til de enkelte avdelingene. Det er bedre at et fåtall servitører farter rundt i bygget med lunsjtraller enn at alle samles på samme sted, i hvert fall i perioder med pågående smitte i befolkningen, fastslår Bordi.

Møterom mener han også bør bygges og organiseres annerledes enn i dag. For å imøtekomme avstandskrav er det ofte de største rommene som blir reservert først. Løsningen, ifølge inneklima-ingeniøren, er å bygge færre faste skillevegger mellom rekker av møterom, og heller ha flere lyddempende foldevegger eller andre fleksible romdelere.

– Da blir møterommene mer anvendelige. Når det er høy smittefare, vil det være færre på kontoret, og de som er der, vil kunne møtes på møterom som er gjort større med anbefalt avstand mellom deltakerne, sier Bordi.

Ikke cellekontor

I Hausmanns Hus vil det bli plass til 600 arbeidsplasser fordelt på seks etasjer. Bordi ser for seg at mye av adkomstkabalen kan løses ved å etablere det han kaller smarte apper for bygget, såvel som for hver enkelt bedrift. Da kan antall anbefalte tilstedeværende på møterom og i lokalene for øvrig justeres etter smitterisiko og deles med de ansatte i appen.

– Det antallet som betydde at kontoret var fullt i går, trenger ikke å være det samme i morgen. Her er det mange muligheter for å regulere kontorbruken i en smittesituasjon, sier Bordi.

– Hva med å gå tilbake til cellekontorer?

– I oppdraget vårt har ikke det vært et alternativ, så det har vi ikke studert. Likevel har vi lagt opp til en teknisk grid som gjør det mulig å sette inn vegger senere hvis behovet eller ønsket om cellekontorer skulle dukke opp. Fra influensaforskningen vet vi at cellekontorer er noe tryggere enn åpne kontorlandskap, sier Bordi.

– Ønsker ikke sykehusmiljø

For å unngå spredning av alvorlige virus eller bakterier på sykehus er det vanlig å sørge for undertrykk i rom med infiserte pasienter. Dette gjøres ved at mengden frisk luft som tilføres utenfra, er mindre enn mengden luft som trekkes ut av rommet. Dermed vil luftstrømmen gå fra naborom og korridorer til dette rommet når dører åpnes, ikke omvendt.

Dette mener inneklima-ingeniør Arne Pihl Bordi er å gå for langt i et kontorbygg.

– Vi ønsker ikke et sterilt sykehusmiljø på jobben. Det ville dessuten gitt langt dyrere kontorbygg, og ikke den åpenheten vi gjerne ønsker oss i arbeidslokaler, generaliserer han.

Gunstig norsk luftfuktighet

Ventilasjon og oppvarming er Bordis fagfelt, og her har det vært vrient å gi klare anbefalinger i det siste. En fersk, japansk studie tyder på at koronavirus spres raskere i tørr luft, noe tidligere studier viser at kan gjelde for influensavirus også.

Før sommeren ble det publisert forskning som tydet på at koronavirus var stabilt aktivt i luftfuktighet på inntil 65 til 80 prosent, og ut fra det skulle det urealistisk mye befuktning av innelufta til før det kunne ha noe å si.

Nyere forskning kan tyde på at vi i Norge er på omtrent det nivået som er gunstig for å redusere spredning av både koronavirus og influensavirus, rundt 30 til 40 prosent.

Dersom vi ikke tilfører fukt, kan vi ofte få den relative luftfuktigheten ned mot ti prosent innendørs i Norge om vinteren, fordi vi da har kald og tørr uteluft. Samtidig må vi ikke glemme alle de andre problemene som kan oppstå hvis vi introduserer fukt i innelufta, advarer Bordi.

Kondensskader, midd, bakterie- og soppvekst, ramser han opp, i tillegg til økt energibruk. Utfordringer som dukket opp da luftbefuktning var in på 70- og 80-tallet.

– Omrøring bedre enn fortrengning

De lærde strides også om hvilken type ventilering som gir minst smittefare. For næringsbygg står det som regel mellom fortrengningsventilasjon og omrøringsventilasjon.

Fortrengning vil si at svakt underkjølt friskluft tilføres med lav hastighet ved gulvnivå, mens varm og forurenset luft trekkes ut under taket. Dermed kan man oppnå soner av ren luft i pustesonen, ifølge Bordi, fordi «kroppens konveksjonskrefter trekker ren luft opp langs kroppens høyde».

Dette prinsippet har vært en gave til forurensede industrilokaler hvor det er høyt under taket. Umiddelbart høres det også som en mer smitteforebyggende løsning enn omrøring, som innebærer at all luft blandes før sentralt plasserte avtrekksvifter suger den ut.

– Det samme tenkte jeg. Men akkurat nå tyder forskningen på at den uttynningen av dårlig luft som finner sted ved omrøring, gir mindre spredning av virus enn fortrengning. Partikler fra et host har vist seg å fraktes lenger med fortrengning enn ved omrøring. Men hvem vet hva som er mest fornuftig om en måned? sukker Bordi.

Personlig tror han at godt luftskifte er alfa og omega.

– Det rådet som går igjen i studier til nå, er gode luftmengder for å få tynnet ut konsentrasjonen av viruspartikler, sier han.

– Må ta høyde for nye pandemier

Det aktuelle kontorbygget Hausmanns Hus er fra 1998, og skal rehabiliteres og oppgraderes til smartbygg med Breeam Excellent-sertifisering, heter det i en pressemelding om prosjektet.

Etter ombygging vil den 11.000 kvadratmeter store bygningen inneholde 600 arbeidsplasser fordelt på seks etasjer. I detaljprosjektfasen skal totalentreprenør J.I. Bygg se på hvilke tiltak fra Norconsults studie som skal gjennomføres for å stå best mulig rustet mot en fremtidig smittesituasjon.

– Vi håper at pandemien er under kontroll innen Hausmanns Hus er ferdig rehabilitert. Men denne situasjonen har vist oss hvor viktig det er at vi ivaretar generelt smittevern i prosjektering av kontorbygg, og at vi må ta høyde for mulige, fremtidige pandemier, sier Olav Engebret Thon, eiendomssjef og daglig leder i Hathon, som eier bygget.