«Digital nese» finner hussopp, fukt og råte – blant annet

Stabekk, Viken: På vei inn til møterommet til Tek-Zence passerer vi et mørkt kott. Innerst i det trange rommet står det en arbeidsbenk mellom høye reoler. Her inne skal de seks partnerne i sensorselskapet ha tilbrakt mangfoldige timer de siste årene. Ikke minst under pandemien, får vi høre.

– Vi lager jo prototypene våre selv. Og vi tester mye her, sier Thomas Vogt, grunnleggeren av selskapet.

Resultatet er blant annet tre sensorer som de mener ikke var å oppdrive da de bestemte seg for å lage en portal for takst og eiendom i 2014. Nå har de visstnok klart å fylle de tomme hullene. Spesielt er de stolte av en «digital nese» de har utviklet.

– Vi manglet en sensor for lukt. Lukt er den eneste sansen som ikke er robotisert, sier Vogt.

Digital nese finner sopp

Gründeren er utdannet bygningsingeniør. Utviklingsarbeidet på Stabekk har foregått parallelt med jobben som takstmann i eget selskap.

Han forklarer at alle gasser har et digitalt fotavtrykk, og det er disse avtrykkene sensoren deres snuser opp. Den er nå blitt så skarp at den kan identifisere gassen fra de fire mest utbredte hussoppene i Norge. Vogt kan dem på rams: muggsopp, kondenssopp, svertesopp og råtesopp.

De færreste hus er helt frie for sopp, som gjerne viser seg som svarte prikker og misfarging i rom med mye fukt eller dårlig ventilasjon. Særlig bad og kjellere er utsatt. I små mengder utgjør hussopp liten fare, men når de får gode betingelser, sprer de seg raskt. Til slutt kan de gå på helsa løs og fremkalle blant annet astma, forkjølelse, hudirritasjon, trøtthet og hodepine.

Antallet fukt-relaterte klager til forsikringsselskapene er økende. Ifølge en rapport fra Menon Economics, Multiconsult og Mycoteam har mer enn tre av fire nye boliger byggfeil. 60 prosent av dem skyldes fukt, og de fleste feilene oppdages først etter flere år. I bygg fra før 2010 er det feil i hele ni av ti boliger, viser rapporten.

Slikt blir det konflikter av. Mange krangler om ansvar og erstatning etter eierskifte er preget av mangelfull dokumentasjon. Dokumentasjon man kunne hatt dersom man hadde hatt sensorer som registrerer blant annet fukt og bevegelse i bygget.

– Vi har et stort ansvar for at dataene våre er korrekte. De skal kunne legges fram som bevis i retten, understreker Vogt.

Egen fuktsensor

Tek-Zence bruker maskinlæring og kunstig intelligens for å øve opp den digitale luktesansen. Treffsikkerheten er nå så god at selskapet har innlemmet den i hovedproduktet sitt, en inneklimasensor som også måler temperatur, CO₂, luftfuktighet, aerosoler, støv og «flyktige forbindelser» (VOC).

– Den kunstige intelligensen begynner å bli ganske god til å skrive rapporter, også, opplyser Thomas Andreassen, salgsansvarlig i Tek-Zence.

– Han er den eneste i selskapet uten byggeteknisk bakgrunn, erter sjefen.

– Men jeg har vært med på over hundre befaringer nå, så jeg har jo lært litt, parerer Andreassen.

Selgeren har også tatt del i utviklingen av sensorene på det nevnte bakrommet.

– Vi har hatt mange treklosser i vann der inne, humrer Andreassen.

Han sikter sannsynligvis til utviklingen av en egen trefuktsensor, som består av en ledning med en trekantet plastbit i enden. Ifølge den andre Thomas'en, bygningsfysikeren, måler den elektrisk strøm og motstand mellom to punkter. Ettersom vann leder strøm, er det ulik strømveksling i tørt og fuktig tre.

– Det er små utslag. Vi snakker om nanoampere, sier Vogt.

Vanlige hussikringer er på 10 eller 16 ampere. En nanoampere er en milliarddels ampere.

Tidlig tiltak lønner seg

På møterommet til Tek-Zence, som er datterselskap til takstfirmaet Tek Norge, legger de ivrig i vei om fordelene med sensorikk i den indre bygningsmassen. Her følger en punktvis oppsummering av det viktigste:

• Avdekke fukt: Forsikringsselskapene dekker som regel ikke skader som har utviklet seg over tid. Det er mye å spare på å utbedre skadene og eliminere årsaken tidlig. Fukt- og råteskader som oppdages sent, kan bli dyrt. Fryktelig dyrt.
• Rystelser: Skal det sprenges på nabotomta? Er en vei i nærheten åpnet for tungtransport? Sensorer kan registrere og dokumentere rystelser. Det er godt å ha dersom bevegelsene fører til setningsskader.
• Ettersyn: Å reise rundt på befaringer er tidkrevende. Med sensorer kan for eksempel kommunene slippe å foreta rutinemessig ettersyn av bygninger som ikke er i bruk.
• Nybygg: Sensorer kan fastslå når betong og andre materialer er tørre nok til at det kan bygges videre. Tek-Zence har utviklet en kabelskjøt som gjør at varmeovner og avfuktere slår seg av automatisk når fuktinnholdet er redusert til ønsket nivå.
• Vedlikehold: Sensorer legger til rette for vedlikehold som er basert på faktisk behov og ikke faste intervaller. – Et borettslag i Oslo ville ha takst på utskifting av takene, som nærmet seg 40 år. Vi gikk rundt i flere dager uten å finne en eneste feil med dem. Så vi foreslo i stedet å plassere ut fuktsensorer. Kanskje kan de nå vente 10–15 år med å bytte tak, kommenterer Vogt.
• Sanering: Etter en skade er det betryggende å få bekreftet at feil og mangler er utbedret. Sensorer i vegger og gulv kan gi fortløpende dokumentasjon på at bygget er tett og tørt. I motsatt fall er det om å gjøre å melde fra til forsikringsselskapet «innen rimelig tid».
• Eierskifte: Nye forskrifter i avhendingsloven pålegger selger større ansvar enn tidligere. Blant annet skal en byggesakskyndig nå bore hull i kjeller- og våtromsvegger og måle fukt før en bolig selges. Formålet er å senke konfliktnivået. Sensorer kan dokumentere når fuktproblemene oppsto og hvordan det gikk etter tiltak.

Trygghetens pris

– Egentlig er det trygghet og forutsigbarhet vi selger, konkluderer Andreassen.

– Hva er prisen for denne tryggheten?

– Den koster omtrent det samme som det alarmselskap tar for sikkerhet mot innbrudd, svarer Vogt.

For boliger vil det si cirka 250 kroner i måneden for en leilighet og 400 for en enebolig, som gjerne har fire–fem målepunkter.

– Vi selger ikke sensorer, men abonnement på en totalpakke som tilpasses hver kunde. Da får man tilgang til målinger på en nettportal, men det er vi som mottar eventuelle varslinger og melder fra hvis det er fare på ferde, sier Andreassen.

Han og Vogt understreker at det er i tolkningen av sensordataene at gullet ligger.

– Da trenger man vår byggtekniske kompetanse, sier Andreassen og gir et eksempel:

– 70 prosent relativ luftfuktighet i betong er i seg selv ikke farlig. Det er når fuktverdier i løpet av kort tid øker fra for eksempel 40 til 70 at man må ta affære. Da sier vi ifra til kunden og kommer med råd til tiltak, sier han.

Tek-Zence er ikke alene om å tilby byggsensorer. Tidligere har vi omtalt blant annet Invisense og Bergeskruen, som måler fukt i vegger og gulv.

– Men vi er de eneste som har en totalløsning for overvåkning av byggfeil, presiserer Vogt.