Dette minimalistiske fremtidshuset er selvforsynt med «alt»

Husene er ikke spesielt store. Man kan velge mellom grunnflater på 50, 70 og 90 kvadratmeter. Grunntanken til den østerrikske produsenten Wohnwagon, som har ønsket å lage et minimalistisk fremtidshus der plassen er utnyttet best mulig, er at man også skal ta naturen i bruk.

I basisversjonen koster huset 139.000 euro (i underkant av 1,4 millioner kroner), men vil man ha et hus som er selvforsynt med strøm, vann og oppvarming, så må man ut med 60.000 euro ekstra.

Produsenten forteller på sin nettside at huset er bygd i moduler som kan settes sammen etter ønske. De skal være laget av naturlige byggematerialer som massivt tre av gran, saueull og leire. Husene skal kunne være selvforsynte med det meste. Strømmen skal komme fra et solcelleanlegg på taket og anlegget skal kunne levere inntil fem kilowatt med strøm. Med et bevisst forbruk av strøm skal det ifølge produsenten være tilstrekkelig både til LED-belysning, laptop og mobiltelefon i tillegg til vannkoker og kjøleskap, men ikke til matlaging og oppvarming. Til det finnes det andre og bedre løsninger. Strømmen lagres i et litium-ionbatteri slik at den kan brukes ved behov og ikke bare når sola skinner. Den omdannes til vekselstrøm før den ledes inn i husholdningsnettet. Strømbesparende apparater og et smart kontrollsystem skal sørge for en maksimal utnyttelse av strømmen. Skulle det likevel være for lite, er det likevel mulig å koble huset til det kommunale strømnettet.

Vann og oppvarming

Behovet for oppvarming skal løses med en vannførende tikilowatts forbrenningsovn der man kan fyre med pellets, ved eller briketter. Pelletsovnen brukes til oppvarming av vann og står i forbindelse med et 1200 liters bufferlager. Et moderne varmekontrollsystem distribuerer varmen ved hjelp av gulvvarme, veggoppvarming eller klassiske varmeovner. Ovnen brukes i tillegg til baking og koking. I tillegg utnyttes også overskuddsstrømmen fra solcelleanlegget til oppvarming av vann. Anlegget skal kreve rundt 3,6 kubikkmeter med ved per år.

Vann produseres ved å samle opp og rense regnvann samt ved rensing og gjenbruk av gråvannet. Brukt vann fra dusjen eller vaskemaskinen ledes til et renseanlegg på taket eller i hagen. Til rensingen brukes spesielle myrplanter. Plantene skal ifølge produsenten ha stor rensekraft på grunn av deres høye rotaktivitet.

En stor del av rensingen gjøres også av mikroorganismer som finnes i rotområdet til disse plantene. Plantene er hardføre og tåler frost og det skal ikke være nødvendig med veldig grønne fingre for å holde anlegget i drift. I anlegget renses både gråvannet og regnvannet som samles opp. Fra renseanlegget ledes det ned i dammer der det lagres og derfra via et kraftig filter inn i drikkevannsystemet.

Det er mulig å få et anlegg som bare er delvis selvforsynt ved at man for eksempel får drikkevannet fra et kommunalt anlegg, mens det øvrige vannforbruket til dusj og vasking kommer fra damanlegget.

Biotoalett gir kompost

Toalettløsningen er ikke en del av vannforsyningsanlegget. Huset har sin egen bioløsning der en toalettdeler automatisk separerer væske fra de faste fekaliene. Urinen er bakteriefri og når den samles opp og fortynnes i forholdet en til ti, kan den ifølge selskapet brukes direkte til vanning og gjødsling i hagen. Fekaliene blandes med et spesielt strø.

Sammen med selskapet Sonnenerde har Wohnwagon utviklet en spesiell blanding som optimaliserer komposteringsprosessen og øker komforten. Strøet fjerner fuktigheten fra ekskrementene. Det gjør at forråtnelsesprosesser og dårlig lukt ikke får anledning til å utvikle seg. Samtidig skapes et utmerket miljø for gunstige mikroorganismer. Næringsstoffer og forurensninger er også bundet. Dermed har man gode betingelser for produksjon av god, svart jord.

Etter noen uker eller måneder kan den hygienisk forseglede beholderen tas ut av toalettet og settes til kompostering. Sammen med annet organisk materiale komposterer blandingen her enda mer. Seks måneder senere skal alle mulige patogener være brutt ned og komposten være klar til bruk.

For kaldt i Norge?

Professor Arild Gustavsen ved NTNU er usikker på hvordan et slikt hus vil fungere i Norge med kalde vintre med lite sol.

– Det er bra at det kommer aktører som utfordrer vår måte å bygge hus på, noe som dette huset til en viss grad gjør. Jeg har stor tro på at vi kommer til å bruke mye mer solenergi fremover, at vi må redusere forbruket vårt og at vi må benytte de ressursene vi har, som energi og materialer på en smartere måte. Noen av de skisserte løsningene likner på hva vi bruker i enkelte hytter i Norge, eksempelvis toalettløsningen slik den er beskrevet her. Jeg vil ikke mene noe mer om dette konseptet uten å ha satt meg nøyere inn underlaget.

Han mener likevel det vil være en utfordring å lage et hus som ikke er tilknyttet strømnettet i Norge, siden det om vinteren vil være begrenset tilgang til solenergi.

Gustavsen er også direktør for The ZEN Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) in Smart Cities som ble opprettet i 2017 av Forskningsrådet, et forskningssenter for å utvikle miljøvennlig energi. Her arbeider forskere sammen for å finne smarte løsninger for fremtidens hus og nabolag.

Ett av målene er å planlegge, designe og drifte bygninger og tilhørende infrastrukturkomponenter i retning av null utslipp av drivhusgasser. Det betyr at husene skal være svært energieffektive og være drevet av en høy andel av ny fornybar energi.