Dette lærer en bim-tekniker på et år

Tidligere har TU Bygg skrevet om at bim-teknikere, såkalte digitale problemløsere for byggebransjen, stadig blir mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Etter ett års studium jobber de ofte side om side med arkitekter og ingeniører i norske bedrifter.

Studiet er videreutdanning for fagarbeidere med fagbrev, og skiller seg dermed fra de mer teoretiske arkitektur- og ingeniørfagene. Lærere ved fagskolen rettet en oppfordring til disse utdanningene om å undervise mer i bim-metodikk og digital samhandling med andre yrkesgrupper for å holde tritt med den teknologiske utviklingen i bransjen.

Bim-teknikerutdanningen ble først opprettet ved Fagskolen i Oslo og Akershus i 2008, og senere ved de andre tekniske fagskolene i Kongsberg, Gjøvik (nett) og Østfold (deltid).

Flere titall dataprogrammer

Studentene må innom cirka 30 dataprogrammer, og lære seg fem til seks av dem til fingerspissene.

Solibri, Revit, Archicad, Dynamo og Excel er noen av de viktigste, og alle modellene som lages konverteres til det åpne formatet IFC.

– De vanligste programmene for modellering, Revit og Archicad, har ulike styrker og svakheter. Revit er god på å designe de grunnleggende elementene fra bunnen av, men Archicad er god på visuelle metoder, litt overflatisk oppsummert, sier teamleder og bim-faglærer ved Fagskolen i Oslo og Akershus, Ingolf Sundfør.

Fire fokusperioder

Den ettårige videreutdanningen i bim-teknikk har fire fokusperioder:

Først lærer studentene generell modellering, og lærer å lage modeller både fra bunnen av og med underlagstegninger.

Periode to tar for seg modellkontroll og samhandling. Dette innebærer å kontrollere modeller og lede møter. Her får de ifølge faglærerne også noen overraskelser underveis, der det blant annet kommer en revidering av byggherrens ønsker, for å simulere en typisk utfordring fra arbeidslivet.

Den tredje perioden skal studentene lære å bruke informasjon fra modellen, og hvordan hente ut analyser av framdrift og mengder, før de i den siste perioden forbereder seg til eksamen og og får to uker utplassering i bedrift. Ifølge fagskolen får mange jobb i løpet av denne perioden.

Integrated Concurrent Engineering

Når vi besøker Fagskolen i Oslo og Akershus er faglærerne spesielt stolte av samhandlingsrommet på campus. I løpet av de siste årene har de bygget et læringsareal tilpasset digital samhandling, et såkalt ICE-rom (Integrated Concurrent Engineering).

– ICE-rommet er tilrettelagt for aktiv deltagelse og digital problemløsing i et byggeprosjekt og bygget på prinsippene om Virtual Design and Construction (VDC) fra Stanford University. ICE-rommet har også blitt tatt i bruk av flere reelle aktører som for eksempel Rambøll og Statsbygg i deres prosjekter, sier faglærer Harald Selvær, som selv har gjort bruken av ICE-rommet til en viktig del av sin masteroppgave i yrkesdidaktikk.

Prosjektarbeid

Studentene jobber med hver sin modell gjennom ulike prosjektoppgaver, men oppdaterer og samkjører disse i grupper. De lærer å ta ut mengder rett ut av modellen som et grunnlag for kalkulasjon av materialbruk og pris. Men Fagskolen i Oslo og Akershus har foreløpig bare et begrenset fokus på energiberegning og drift.

Går fra to til tre linjer i 2020

Bim-studiet har to fordypningsfag; konstruksjon og installasjon, hvor konstruksjonsklassen fokuserer på modellering av selve bygningsmassen, mens installasjonsklassen jobber med byggets tekniske installasjoner.

Fordypningsområdet Konstruksjon tar i mot søkere med fagbrev innen tømrer, murer og betong og andre byggfag innen byggkonstruksjon. Fordypningsområdet Installasjon tar imot søkere med fagbrev innen elektro og VVS. Begge retningene tar også inn søker på grunnlag av realkompetanse, altså minst fem års relevant og dokumentert arbeid innen et av fagene.

Skolen har planer om en bim-klasse med fordypning i anlegg og samferdsel i 2020, med 20 nye studenter, for å møte et økende behov for bim-kompetanse i anleggs- og samferdselsektoren.