Dette er verdens nordligste signalbygg for bærekraft

Tromsø: Utenfor vinduene har snøen bredt et hvitt slør over fjelltoppene samtidig som det fortsatt er høstfargede løvtrær ned mot boligområdene. Fra en knallblå himmel speiler sola seg i en vannflate nesten fri for dønninger i Tromsøysundet.

Innenfor vinduene er det ikke mange som har tid til mer enn å registrere finværet. Fløy B i byggetrinn 4 av Forskningsparken i Tromsø skal ta imot sine første leietakere om kort tid, og før det er det mye som skal være på plass. Nå monteres lamper i deler av lokalet, mens kjøkken og sosiale soner tilpasses i andre. Samtidig testkjøres de tekniske anleggene.

Det er Siva – selskapet for industrivekst som eier Forskningsparken. Første byggetrinn sto ferdig for 30 år siden, i 1994. Det er det som på folkemunne kalles «Non Stop-bygget», fordi fargevalgene rett og slett minner om Freias sjokoladelinser – med grønne vegger og vinduskarmer i et systematisk virvar av rødt, grønt og gult. Videre kom det nye bygg i 2003 og 2010 på tomta som ligger mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Breivika havn.

– Vi har jobbet med byggetrinn 4 i mange år, fordi vi sårt har trengt større kapasitet. Men på veien har vi blitt satt tilbake. Først av Covid 19-pandemien, og deretter av Ukraina-krigen, sier Øyvind Eklo, som er Sivas prosjektsjef for byggetrinn 4.

Utfordret av entreprenør

Siva skrev intensjonsavtalen med totalentreprenøren Consto allerede i 2019, men måtte legge den i skuffen da pandemien kom året etter. I 2021 forsøkte de på nytt, og en samspillsavtale ble signert tidlig i 2022. Da startet krigen i Ukraina, som påvirket hele råvaremarkedet. I oktober samme år ble målprisen landet, og tilrigging kunne endelig starte i januar 2023.

Likevel kom det noe godt ut av den ekstra betenkningstiden.

Da de startet var ambisjonen Breeam-Nor Excellent, men nå står vi i et bygg med prosjekteringssertifikat for Breeam-Nor Outstanding – den høyest mulige internasjonale miljøsertifiseringen for et bygg.

– Det var entreprenøren som utfordret oss. Etter de første rundene med mål om Breeam Excellent kom de tilbake og sa: «Hvorfor skal vi ikke gå for Breeam Outstanding?». Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten Consto, sier Eklo.

Ida Bordi Stene er Constos Breeam-Nor-AP (Breeam-Nor Akkreditert Profesjonell) i prosjektet, med ansvar for å koordinere miljøsertifiseringen. Hun har kontor i brakkeriggen på byggeplass, deltar på daglige morgenmøter – såkalt «daily huddle» – og er alltid tilgjengelig både for byggherre og byggeledelsen innen alle fag.

– Jeg mener tilliten og åpenheten mellom Siva og oss har vært essensiell for å lykkes. Vi laget en omforent Breeam-strategi som har blitt fulgt opp kontinuerlig, og arbeidet med Breeam og miljømål har blitt en naturlig del av arbeidshverdagen som inngår i alle planer, møter og avgjørelser på prosjektet, sier Stene.

Streng kontroll

Mens hun snakker, følger hun oss gjennom toppetasjen på fløy B. Det er her Atea skal flytte inn som byggets første leietakere 9. desember. Hun forteller at de har arbeidstog som ferdigstiller etasjene fra topp til bunn. Det er derfor toppetasjen nærmest er ferdigstilt, mens det gjenstår en god del i første etasje.

– Kjenner du at det lukter veldig lite her? Det er fordi Breeam også stiller krav til emisjonsnivåer. Alle materialer og produkter vi bruker er dokumentert lavt-emitterende, og det er sendt inn passive luftprøver til laboratoriet for å måle emisjonsnivåer, så vi har papirer på at det lukter mye mindre enn normalt i et nybygg, sier Stene.

Et synlig eksempel på Breeam-tilpassede materialvalg finner vi i fløy A, hvor arkitekten hadde tegnet inn kortenstålplater både i bunnen av den utvendige fasaden og innvendig i første etasjes fellesområder. Men siden stål har høye utslippstall, ble de nødt til å tenke nytt. Derfor er det i dag sementfiberplater som imiterer korten på fasaden. Disse var det ikke godkjent å bruke innendørs, så her har isteden maleren fått frie tøyler for å gi veggene et uttrykk svært likt fasadeplatene.

– Er det vanskelig å finne produkter som er Breeam-godkjent?

– Fra entreprenørens side er det kjempemange fine miljøprodukter der ute. Men det er lange innkjøpsprosesser fordi vi må ha leverandører med all dokumentasjon i orden, og så skal valgene godkjennes av arkitekt og interiørarkitekt. Det siste tar oftest lengst tid, sier Stene.

Slik godkjenning gjelder ikke bare synlige produktvalg, men også limet under vinylgulvene og tilslaget i betongen. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Mats Olav Pedersen, som er prosjekteringsleder ITB (integrerte tekniske bygningssystemer) i Consto, forteller at de har streng mottakskontroll. Alle leveranser må registreres i appen StreamBIM, og «ingenting kommer inn på byggeplass uten å være godkjent av Ida». I appen må de legge ved bilder av både produkt og pakkseddel, måle fukt om det er trevirke og se etter skader på leveransen. Stene sier at disse rutinene har gitt dem en veldig god kontroll på at produktene som kommer inn, er de samme som er bestilt, og at de kommer fra riktig produsent og holder lovet kvalitet.

– Særklasse

I Norge er det Grønn Byggallianse som sertifiserer bygg etter Breeam-Nor-standarden, som er tilpasset norske forhold og skal gjenspeile gjeldende «beste praksis» i Norge og være en driver for nytenking i planlegging og bygging for miljø og økt bærekraft. Breeams internasjonale sertifiseringsordninger forvaltes av Building Research Establishment (BRE) i Storbritannia.

Sertifiseringssjef Viel Sørensen i Grønn Byggallianse forklarer at bygg som oppnår Outstanding-sertifisering, er de 1 prosent beste i hele næringen.

– Kravet for Outstanding er 85 prosent, mens Forskningsparken i Tromsø hadde 99,2 prosent i prosjekteringssertifikatet. Det er helt eksepsjonelt og betyr at de har klart nesten alle punkter i hele manualen på 404 sider. Det tyder på en byggherre som vil, et prosjektteam i særklasse og en entreprenør med høy kompetanse på bærekraft, sier Sørensen.

Av 363 Breeam-Nor sertifiserte bygg er det bare 16 bygg som har klart Outstanding-nivået.

– Ingen av disse har vært i nærheten av 99,2 prosent. Det er «all time high». Om Forskningsparken Tromsø klarer å holde seg der til ferdigstillelse, er det et fantastisk resultat. Rett og slett eksepsjonelt bra, sier sertifiseringssjefen og legger til at det er svært sjelden bygg senkes i bedømming fra prosjektering til ferdigstillelse, nettopp fordi jobben de har lagt ned fra start, vitner om svært dedikert prosjektledelse.

Da vi spør henne om hvor hun tror de vil ende opp, ber hun oss høre med prosjektledelsen selv, siden Grønn Byggallianse ikke har ferskere data enn fra prosjekteringssertifikatet før revisor har vært inne og gjennomgått prosjektet.

– Vi klarte 99,2 prosent i prosjekteringen og har ingen planer om å senke det nivået. Det er fortsatt det vi sikter mot, svarer Stene.

– Vi har god margin, men må passe på at det ikke blir en hvilepute. Vi må holde trykket oppe for ikke å snuble på oppløpssiden, for prosjektet er ikke ferdig før vi får Outstanding-sertifikatet ferdig revidert, legger prosjektsjef Øyvind Eklo i Siva til.

Økologi og sykkeladkomst

For Breeam handler om mye mer enn bærekraftige materialvalg. Det handler også om prosjekteringsmetodikk, innkjøpsprosedyrer og avfallshåndtering. I Forskningsparken sorterer de på 25 fraksjoner med en sorteringsgrad på over 98 prosent og har under 20 kilo avfall per BTA. Restavfallscontaineren har hengelås som sjelden åpnes, avfallstjenesteleverandøren Remiks bidrar sterkt til distribusjon for ombruk når ikke Consto kan bruke restprodukter i egne prosjekter, og de har opprettet returavtaler med leverandører av isolasjon og belegg.

De skal sørge for gode naboforhold, et ryddig og trygt arbeidsmiljø og ta hensyn til omliggende miljø. De har økologer som vurderer hva som må tas vare på og hva som kan fjernes, og utomhusplanen må skape gode økologiske vilkår for lokale planter, insekter og fugler. Derfor har de lagt mye ressurser i å opprette grønne tak på toppen av parkeringskjellerne, med lune utearealer for de ansatte og en fauna inspirert av Tromsø botaniske hage, som ligger et steinkast sør for byggeplassen.

Videre er det Breeam-krav om trygg tilkomst for gående og syklende adskilt fra bilveier inn til bygget. Her har det vært begrenset hjelp å få fra kommune og fylkeskommune, så mange av tilpasningene har de blitt nødt til å rydde plass til på egen tomt. Dermed kan de som vil sykle til jobben, nå trille rett inn i en dedikert sykkelgarasje med 70 parkeringsplasser, skap for batterilading, sykkelvaskeanlegg og garderober med dusj og tørkeskap.

Og naturligvis er det energikrav. Byggetrinn 4 er passivhus med energimerke A, med lokal energiproduksjon fra energibrønner og væske-væske-varmepumper. Fjernvarme fra Kvitebjørn Varme brukes som spisslast. Det er tekniske rom i hver etasje med desentraliserte ventilasjonsanlegg og varmtvannsberedere, og det er mulighet for å regulere lys og temperatur i ulike soner i hvert lokale – et Breeam-krav for brukerstyrt tilpasning.

I tillegg bidrar det svært viktige innovasjonspoenget de har fått ved å integrere Sensor Innovations sensorer i bygningsmassen. Det kan du lese mer om mot slutten av artikkelen.

– Breeam gir trygghet

Sivas eiendomssjef Bernt Rune Berntsen er overbevist om at alt arbeidet for å nå Outstanding-nivå er verdt det. Det er han som har det overordnede ansvaret for Forskningsparken i drift når byggeprosjektet er ferdig i desember.

– Hver gang vi får henvendelser fra leietakere om byggets bærekraft, stopper spørsmålene så fort vi henviser til Breeam. Da vet de at alt vi har gjort, er tredjepartsverifisert, og det gir dem trygghet, sier Berntsen, som er i full gang med å sluttføre flere leieavtaler i disse dager.

I Atea gleder de seg voldsomt til å flytte inn i toppetasjen av Forskningsparkens siste nybygg. Det som har den beste utsikten og en pil-form ut mot Tromsøysundet. Det er ikke tilfeldig at IT-selskapet har valgt et Breeam Outstanding-bygg.

– Byggets miljøstandard har hatt stor betydning for oss. Vi har aktivt sett etter lokaler som tilfredsstiller høye krav til energieffektivitet, miljøvennlige materialer og lav energibruk, fordi vi har ambisiøse bærekraftsmål og vil minimere vårt karbonavtrykk, sier Kjetil Robertsen, som er direktør for Atea i Troms og Finnmark.

Nærheten til sentrum, kollektivtransport og sykkeladkomst har også vært plusser i Ateas vurdering. Det samme har muligheten til å tilpasse utformingen av lokalene, slik at de kan lage soner som både fremmer samarbeid og individuell produktivitet, tilpasset et mangfold av arbeidstakere.

– I tillegg ønsker vi å skape en arbeidsplass hvor trivsel og innovasjon møtes i et moderne, inspirerende miljø. Det vil vi få i Forskningsparken, sier Robertsen.

Avgjørende norsk sensorteknologi

Når man skal bygge et innovativt bygg, kan det være en fordel å ha eierskap i 76 innovasjonsselskaper og 74 næringshager og inkubatorer, slik Siva har. Da de skulle starte utbyggingen av byggetrinn 4 i Forskningsparken Tromsø, gikk de gjennom sin egen portefølje for å finne teknologier som kunne gi dem innovasjonspoeng godkjent av BRE, Building Research Establishment i Storbritannia, som forvalter Breeam-sertifiseringsordningene internasjonalt.

– Vi brukte mye tid på å gå gjennom ulike selskaper og løsninger i Sivas nasjonale nettverk av innovasjonsselskaper, og ett av de vi raskt fikk øynene opp for, var Sensor Innovation, som har utspring fra vår inkubator Proneo i Verdal, sier Eklo.

Innovasjonspoeng i Breeam-Nor gis til bygninger som overgår beste praksis på et bærekraftsområde ved at bygningen eller utviklingen av den har gitt fordeler eller ytelsesnivåer som tidligere ikke er anerkjent av Breeam-Nor. Det betyr enten ny innovativ teknologi, prosjekterings- eller byggepraksis.

Sensor Innovation har utspring fra taktekkerbransjen, og ingeniører som ønsket å skape teknologi som kunne bidra til bedre overvåkning av lekkasjer i takkonstruksjoner. Etter hvert som de testet og forsket på teknologien, fant de ut at den kunne brukes på langt flere bygningsdeler enn tak. Sensorene de har i dag, produseres lokalt i Trøndelag, har 30 års batteritid og kan installeres i alt fra tak, vegger og gulv til tekniske sjakter og kjøkkenskap.

Forskningsparken i Tromsø er deres første totalleveranse. Her leverer de fuktovervåkning av tak, taknedløp, trekonstruksjoner i yttervegger, rørførende sjakter, tekniske rom og kjøkken. Alt er trådløst integrert, så vannet kan stenges av autonomt. Alle data sendes via en gateway til en skyløsning som fremstiller dem i grensesnittet Into Control System, hvor maskinlæringsalgoritmer først har analysert dataene for å vurdere om de skyldes naturlige variasjoner – som at styrtregn gir økt vannivå på taket eller om det er kritiske skader på gang.

Da vi ringer produktdirektør Bjørge Rennan Nesset for en kommentar, kjører han flyttelass til et nytt kontorbygg på Leangen i Trondheim. Sensor Innovation vokser, og i løpet av første kvartal 2025 skal gründerselskapet ha ti ansatte.

– Med våre erfaringer fra byggebransjen ønsket vi å lage et produkt som kunne detektere skader tidlig, fordi vi så at det fikk store konsekvenser for byggeier både miljø- og kostandsmessig å oppdage lekkasjer sent. Takket være samarbeidet med Siva og Consto har vi nå fått mulighet til å vise totaliteten i produktet vi har utviklet. Hjelpen de har gitt oss for å komme gjennom de lange søknadsløpene for å få det anerkjent som en innovasjon av BRE, er uvurderlig. Vi hadde ikke klart det alene, sier han.

Han håper dette prosjektet skal gi dem et springbrett videre ut i verden:

– For oss er dette et prestisjeprosjekt og noe vi har lagt mye tid i. Vi håper det vil gi ringvirkninger, for vi starter med internasjonal introduksjon av produktporteføljen Into nå og håper å være til stede i mange land med distribusjonsavtaler i 2025.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2024