Et kjent landemerke får nytt liv på helsesenteret. Nå med solceller.
bygg
Dette bildet skal gi strøm til sykehjemmet
Bak de nye kunstverkene på Gjerdrum helsehus skjuler det seg et sjikt med solceller. – Vi trenger all den strømmen vi kan få, sier ordfører Karl-Arne Johannsen.
Gjerdrum, Viken: Kunst i det offentlige rom kan tilføre skjønnhet, refleksjon, fellesskap og identitet og gjøre hverdagsmiljøene våre rikere, opplyser en KI-tjeneste. Den sier ingenting om at kunsten kan tilføre høyverdig energi i form av elektrisk strøm.
På tre vegger på Gjerdrum helsehus er det hengt opp bilder som gjør akkurat det. De produserer strøm.
Hemmeligheten er at motivene er trykket på solcellepaneler. Om man går nærme nok, vil man se at bildene består av små piksler, der annenhver rute er farget med keramisk trykk.
– I de åpne feltene slipper solstrålene uforstyrret inn. De fargede pikslene reduserer innstrålingen, men ikke mer enn 30 til 40 prosent, anslår prosjektleder Nora Holst Haaland hos Fusen Energi, som har levert solcellene.
Motivene er det kommunestyret som har levert. Produksjonen har foregått i Polen.
Del av rehabilitering
På gode dager skal de kunstferdige solpanelene kunne levere sju kilowatt elektrisk strøm. Ikke all verden for et helsesenter med både omsorgsboliger, sykehjem og legekontor. Det er mer passende for en enebolig.
– Dette er ikke The Solution, men en del av løsningen, insisterer Karl-Arne Johannsen.
Gjerdrums ordfører har tatt turen fra Herredshuset for å treffe TU på Helsehuset, som ligger rett ved åstedet for det fatale leirskredet i 2020 der 11 personer mistet livet.
Alle bygningene er omgitt av stillaser. De store kunstverkene er montert på tre av gavlveggene. På de andre veggene monteres også solceller, men her av den vanlige, svarte typen.
– Dette er tiltak vi valgte å gjøre da fasadene på helsehuset likevel skulle rehabiliteres. Ideen om bilder fikk vi på en befaring i Oslo, men der hadde de bare bilde på et enkeltstående panel. Våre er atskillig større, forklarer Johannesen.
Sauer i rødt, hvitt og blått pryder en av veggene på helsehuset.
Bildet er trykket på glasset som beskytter solcellene.
Vi trenger all den strømmen vi kan få, sier ordfører Karl-Arne Johannesen.
Nora Holst Haaland leder solcelleprosjektet.
Det innbefatter langt mer enn bilder med kamuflerte solceller.
Hele senteret får nå solpaneler på tak og vegger.
Vil skape nye landemerker
Hvert av bildene på Gjerdrum er en mosaikk av 15 paneler som dekker over 40 kvadratmeter. Ettersom panelene er tilpasset bredden på veggene, er de noe større enn standard solcellepaneler.
– Det gjør at det ikke er solceller helt ut i kantene. Men jeg synes vi har fått til et godt kompromiss mellom estetikk og ytelse, sier Nora Holst Haaland i Fusen.
Hun understreker at solcellepanelene fungerer som fullverdige fasade-elementer. De henges ikke utenpå veggen, men som erstatning for kledningen.
– Det ser bedre ut og hjelper litt på regnskapet, mener hun.
Ordfører Johannsen skyter inn at veggkunsten ikke er en investering som de har målt i nedbetalingstid, selv om det er vanlig for solceller generelt.
– Her handler det om å skape nye landemerker, gå foran og vise hva som er mulig, sier ordfører Johannesen.
– Og det er åpenbart at det virker. Jeg tror ikke dere hadde kommet for å skrive om oss hvis vi bare hadde hatt svarte paneler, sier han.
Dekker en tredel av behovet
Eiendomsforvalterne Marte Endregard og Joakim Skjæggestad har jobbet med prosjektet fra kommunens side, sammen med Ken Wik, sjefen for tekniske tjenester.
De kan fortelle at de kraftfulle kunstverkene bare er en liten del av energiløsningen på helsehuset. De første solcellene kom i 2021, nå monteres det svarte solceller på resterende tak og fasader. Til sammen over 2,6 dekar.
I alt blir det seks forskjellige solcelleanlegg på senteret. Total nominell effekt vil ligge rundt 500 kilowatt. Nok til å dekke sånn sirka en tredel av helsehusets strømbehov.
– Her er det døgndrift og forbruk dag og natt, så vi vil neppe få problemer med overproduksjon, bemerker Skjæggestad.
Napoleon-bildet er en gjenskapning av et låvemaleri, som var et landemerke i Gjerdrum.
Etter jordskredet i 2020 måtte låven rives.
De pikselerte bildene har trykk på annenhver firkant.
Lys slipper også gjennom de fargelagte rutene, bare ikke like mye.
I skjøtene mellom panelene er det også noe svinn.
Napoleon i Gjerdrum
To av bildetrykkene vender ut mot rasområdet, som nå er sikret og omgjort til en gresskledd aktivitetspark. Det tredje bildet vender mot øst, til glede for forbipasserende på fylkesvei 120.
Hvert av motivene har sin egen historie. Det mest uventede er kanskje bildet av den franske keiseren Napoleon Bonaparte, lagd av den kjente street art-kunstneren Dot Dot Dot.
Men hva i all verden har Napoleon å gjøre på en kommunal husvegg på Gjerdrum? Det skal vise seg at selv dette motivet har en lokalhistorisk forankring.
– Det er en kopi av et veggmaleri på en låve like her nede, forteller Endregard.
Men hvorfor Napoleon havnet der i første omgang, vites ikke.
Etter jordraset måtte kommunen bygge ut en vei inn til det berørte området, og da måtte låven rives.
– Den var nokså falleferdig allerede. Panelbordene med bildet ble tatt vare på. Motivet var blitt et landemerke her på Gjerdrum, forteller Johannesen.
I stedet for å forsøke å bygge noe med de oppflisete plankebitene bestemte kommunen seg for å gjenreise motivet på det nærliggende helsehuset.
Ordførerens sauer
Treet som er avbildet på en av de andre endeveggene, har billedkunstneren Finn Stokker utarbeidet etter modell av en gammel, fredet eik som befinner seg et steinkast unna. Den såkalte Fjeldstadeika går også under navnet Asbjørnsen-eika, etter den ene halvdelen av Asbjørnsen og Moe.
– Det sies at den berømte eventyrfortelleren satt under denne eika da han skrev flere av eventyrene deres, sier Endregard.
– Hva med de kolorerte sauene på det tredje bildet, hva er bakgrunnen for det?
– Det er sauene til Anders Østensen, den forrige ordføreren, svarer Karl-Arne Johannesen, som overtok ordførerkjedet etter kommunevalget i 2023.
Sauenes ull er i rødt, hvit og blått, og bildet er døpt «Frihetens farger».
Bildet av den såkalte Fjeldstadeika vender ut mot fylkesveien.
Originalen er fredet og befinner seg noen hundre meter unna.
Solpanelene fungerer som en vanlig glassfasade.
Det trengs ikke annen beskyttelse mot vær og vind.
Lektene som panelene henger på, er satt inn med brannhemmende maling.
Rundt bildene blir det vanlig trekledning.
De fargerike sauene skuer utover parken som er anlagt der skredet gikk for fire år siden.
På det tidspunktet var sauenes eier, Anders Østensen, ordfører i bygda.
Mangler strøm
En av konklusjonene i strategirapporten «Gjerdrum – veien videre» fra 2024 er at kommunen skal satse på et grønnere og mer kortreist Gjerdrum basert på lokale verdier.
Det kommer tydelig fram av Gjerdrum ønsker å være en foregangskommune på flere måter.
– Vi skal bli kompetansesenter på geologi og jordras for hele landet, men også en foregangskommune innen grønn energi, fastslår Johannsen.
Han legger til at satsingen på sol ikke bare er jåleri.
– Det er en nødvendighet. Vi mangler masse strøm her i kommunen, utdyper han.
Mens vi står og betrakter det kolossale sauebildet, fremmer ordføreren forslag om å koble en bevegelsessensor til en avspiller, slik at folk får høre en brekelyd når de passerer bildet.
Eiendomsforvalter Skjæggestad smiler av ideen, men gir samtidig uttrykk for at forslaget neppe vil tas til følge.
– Det kan drive beboerne her til vanvidd, frykter han.
