– Det er mye grønnvasking, derfor trenger vi en global enighet om hva sirkulær økonomi er

Standard Norge har nylig etablert en norsk komite for sirkulærøkonomi som skal gi innspill til en ny komité i Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). ISO-komitéen skal lage en gruppe standarder for fire hovedområder innen sirkulær økonomi:

• Grunnleggende prinsipper, terminologi, rammeverk og ledelsessystemer
• Ny forretningsmodeller, for eksempel samarbeid i klynger
• Måling av sirkulæritet
• Spesielle temaer som funksjonalitet og levetid

Grønnvasking

– Vi så at på kryss og tvers av bransjer, leverandører og underleverandør, og ikke minst landegrenser, opereres det med ulike definisjoner på hva sirkulær økonomi er, sier Knut Jonassen i Standard Norge, han leder den norske arbeidskomitéen.

Han forteller at en typisk definisjon er at sirkulær økonomi er et virkemiddel som holder ressurser i et kretsløp. Det betyr i praksis at en produksjonsbedrift kan markedsføre sine produkter som sirkulære, men i realiteten er det kanskje bare noen få prosenter av produktet som inneholder resirkulert materiale.

– Hvis det ikke er er klare definisjoner og mål, så kan hvem som helst påberope seg at de bruker sirkulær økonomi. Det er mye grønnvasking, sier han.

Sentrale begreper i sertifiseringsarbeidet er sporbarhet og opprinnelsesgarantier. Han trekker frem byggebransjen som eksempel, som er den største avfallsprodusenten i Europa.

– For at en entreprenør eller byggherre skal kunne si til sine kunder at bygget er bygget med en annen bedrifts restmaterialer og at det ikke er brukt jomfruelig trevirke, så må det foreligge sertifikater på sporbarhet. Per i dag er det lite av det, sier han.

Han etterlyser også et system som gjør at myndighetenes ambisjonsnivå på grenseverdier skal kunne etterprøves.

– Dersom myndighetene setter et mål om at 50 prosent av plasten vi bruker skal gjenvinnes, da må vi ha målbarhet. Hvis ikke blir det bare påstander som henger i lufta, sier han.

Et annet eksempel er analysestandarder for betong, der styrke og lokalisasjon er tatt i betraktning. Produsentene som vil sertifisere seg som sirkulære må da lage betong av en viss kvalitet, som godtgjør at den kan brukes igjen når et bygg rives.

– Hvis det skal bygges et bygg på et område der snølasten er stor, så må fibrene ikke ha blitt så korte i løpet av levetiden at styrken på betongen blir reduseres så mye at den ikke kan brukes, sier han.

Én nasjon, én stemme

I den norske komitéen sitter representanter fra store organisasjoner, universiteter og bedrifter, blant annet BNL, Circular Norway, Elektroforeningen, Fremtiden i våre hender, Forbrukerrådet, NMBU, Universitetet i Agder, Nito, Tekna, Svanemerket, NTNU, Erichsen og Horgen, Gjermundshaug, Treteknisk Institutt, Reframe Arkitekter, Miljøfyrtårn, EU-blomsten, Østfoldforskning, Eyde Cluster og LO. De skal i tiden fremover komme med innspill til ISO-komitéen der det per i dag er 55 land som deltar og ytterligere 13 land som følger arbeidet tett.

– Det som er fint med det internasjonale standariseringsssystemet i ISO er at det er en nasjon, en stemme. Vi har like stor påvirkningskraft som for eksempel Canada, Frankrike, Tyskland eller Storbritannia, sier Jonassen.

Han påpeker at standariseringen er på et overordnet nivå, og ikke kun vil gjelde for byggebransjen, men at alle sektorer skal kunne bruke disse standardene.

– Energibransjen er ikke i en del av byggeindustrien, men en viktig leverandør. De kan ikke snakke forbi hverandre om vi skal nå målet om utslippsfrie byggeplasser. Her trengs det et felles rammeverk, sier han.

Standardene skal harmonere med andre sertifiseringsordninger, for eksempel med byggebransjens miljøordning Breeam. Og ledelsessytemet skal kunne brukes sømløst med andre ledelsessystem, deriblant den eksisterende miljøledelsesstandarden ISO 14001, forteller han.

– Vi har et overordnet miljøledelsessystem for ytre miljø som alle sykehus i Norge følger, ISO 14001. Den brukes i forbindelse med selve driften av bygningsmassen, der sykehusene konkretiserer inneholdet. Men standarden kan også brukes enten du er Ikea, en bensinstasjon eller et universitet, sykehus. På samme måte vil sirkulær standardene vi nå utvikler kunne brukes innenfor alle områder, forklarer han.

– Alvorlig for Europa at vi ikke har tatt vare på sjeldne jordmetaller

Økodesign er et annet sentralt begrep, der de som designer et produkt må tenke på hvor enkelt det er å gjenvinne.

Han henviser til at vi i Europa er i ferd med å gå tom for sjeldne jordmetaller, som er viktige komponenter i elektroniske produkter. Her vil en standarisering gjøre at selskaper kan utvikle nye forretningsmodeller, og tjene penger på materialer de tidligere har måttet sende til Kina.

– Til nå, når elektroniske produkter har blitt kasert, så har man tatt ut noen få elementer, som kobber, og freongass av miljøhensyn. Resten har vi shippet til India og Kina, som har mange billige arbeidshender som har tatt ut resten av materialene i komponentene. Det er alvorlig for Europa – at vi ikke har tatt oss bryet, med har latt Kina fått god kontroll på de sjeldne jordmetallene våre, sier han.

– Dette standardiseringsarbeidet vil gjøre at vi vil ta vare på metallene, sier han.

Avslutningsvis forteller han at en standard vanligvis tar tre år før den er implementert:

– Men vi ser at i konkurrerende land, så er det mange bransjer som tar i bruk standarder i god tid før de er ferdige, så snart de har fått de første signalene på hvordan en standard blir seendes ut, så legger de om.