Den nye varmepumpa til Diplom-is er nedbetalt på ett år

Nittedal, Viken: I dag er det ikke en is å se på Lollipop-båndet, saftisen det i høysesongen lages tusenvis av i timen. Det er i det hele tatt lite som produseres på isfabrikkene ved juletider. Det eneste som sirkulerer på produksjonslinjene til Diplom-is på Gjelleråsen mens TU er på besøk, er barnebursdag-klassikeren Tress.

– Dette er noe av det siste vi lager før vi tar juleferie, sier Terje Magnussen, kjøleteknisk leder på Diplom-is.

Han har vært ansatt ved fabrikken siden 1995 og har sett mange istyper komme og gå opp gjennom årene. Hvert år lanserer Diplom-is nye iskremer.

– Det er ikke alle som fester seg i markedet, fastslår Martin Kjekshus, administrerende direktør i Diplom-is.

Som pinneisen Bringebærsplitt, fruktisen Frutz, tyggegummi-isen Bubbla og begerisen Shake-is.

Issjefen er selv en ivrig issmaker og hevder at han alltid får i seg to is om dagen. Det skulle bli rundt 1500 is de tre årene Kjekshus har vært i selskapet.

Fryses til minus 40 grader

Det er strenge regler for å slippe inn i isfabrikken. Vi må erklære sykdomsfrihet, vaske fottøy, desinfisere hendene og iføre oss hodeplagg og en drakt for å holde urenheter unna.

– Det som lages her inne, er det noen som skal putte i munnen. Så da må vi være nøye, påpeker Magnussen.

I en eim av vanilje kan vi følge med på hvordan tolitersbokser med selskapsis forflytter seg rundt på transportbåndet. De herdes til minus 40 grader før de til slutt forsvinner ut på fryselageret, som holder 25 minusgrader.

– Isen må herdes til minus 40 grader for å unngå at iskrystallene flyter inn i hverandre. Det er det som gjør at isen blir kornete, forklarer Magnussen.

Varme fra kuldemaskiner

På isfabrikken brukes det mer energi på kulde enn på varme. Mye mer. De siste årenes oppgradering av kjøle- og varmeteknikken har redusert det totale energibehovet så kraftig at Diplom-is nylig ble kåret til årets Miljøfyrtårn i klassen for konsern og store virksomheter.

Det er den nye varmepumpa som skal ha en stor del av æren, ifølge Magnussen. Det verste er at den ikke kostet mer enn 1,6 millioner kroner. En sum som vil være tilbakebetalt i form av sparte energiutgifter på ett år, hevder han.

Den åtte kubikkmeter store innretningen befinner seg i enden av fabrikkens hjerte: kuldemaskinrommet.

Herfra produseres alle minusgradene som skal til for å holde millioner av is faste i formen og myke i konsistensen – uansett årstid. Som alle andre kuldemaskiner avgir også disse varme.

– Det sier litt om mengdene varmeenergi vi må kvitte oss med, sier Magnussen.

Tidligere ble denne varmen viftet ut i det fri, nå blir den kanalisert til den nye varmepumpa.

Som 200 vanlige varmepumper

Denne industrielle varmepumpa produserer fire–fem ganger så mye varmeenergi som tilført effekt. Ifølge Magnussen produserer den 800 kW, som er omtrent 200 ganger så mye som folk flest får fra varmepumpene hjemme.

I den siste bærekraftrapporten fra Diplom-is kan man lese at energien den leverer på ett år tilsvarer produksjon av nærmere 32 millioner Royal Trippel Magi.

Det er nok til å varme opp hele fabrikken, administrasjonsbygget og andre oppholdsrom på Gjelleråsen. Terje Magnussen ramser opp en rekke funksjoner som drives av energi fra varmepumpa.

For eksempel smelting av sjokolade i «sjokoladesløyfene». Eller prosessen som får nystøpt is til å løsrive seg fra formene. Eller omsmeltningen av is som skal «reworkes» – brukes på nytt. Eller oppvarming av vann, som er den største lasten. Først og fremst går det mye varmtvann til renhold. Flere tusen liter vann daglig. 65 grader skal det holde.

– Husk at alle rørene må vaskes både utvendig og innvendig hver dag, sier Martin Kjekshus.

Ifølge en av resepsjonistene er det hard trening som gjør at sjefen hennes kan spise så mye is uten at det går utover figuren.

– Hadde jeg spist så mye is, hadde jeg sett sånn ut, sier hun og holder opp en Royal trippel.

Uforutsigbart marked

Det som måtte bli av overskuddsvarme fra varmepumpa, brukes til å holde på varmen i en akkumulatortank på utsiden av bygget. Den gedigne «termosen» rommer 200.000 liter med 65 graders vann. Tuten er det høyeste punktet på hele fabrikken.

Høyere enn de nye solcellene, som i dag ligger tildekket av snø på to av takene og produserer fint lite strøm. I alt skal de gi 179.000 kilowattimer på et år, nok til å produsere fire millioner Sol-is, for å bruke denne virksomhetens foretrukne måleenhet.

De 408 solcellepanelene dekker cirka ett mål av takarealene og skal bidra til at fabrikken når ambisjonen om at produksjonen skal være hundre prosent basert på fornybar energi i 2025.

– Hvorfor har dere ikke solceller på alle takene?

– Vi har planer om flere solceller, men vi ville begynne med dette, svarer Kjekshus.

– Dessuten skal vi tekke om to av de andre takene først, utdyper Magnussen.

Ifølge den nevnte bærekraftsrapporten produserte selskapet mindre is i 2022 enn i 2021. Den dårlige sommeren må ta sin del av skylden for nedgangen.

Som leder av en iskremfabrikk skulle Martin Kjekshus ønske at etterspørselen var mer forutsigbar og mindre væravhengig.

– Det beste hadde vært om alle spiste to is om dagen uansett vær, synes Diplom-is-sjefen.