Den nye Enova-støtten: – Langt fra nok til å nå energimålene

I august lanserte Enova nye støtteordninger som skal bidra til å energieffektivisere norske boliger. Nå er det ikke lenger krav om bruk av ny teknologi eller å oppgradere hele huset.

Nå kan man få støtte til enkeltstående tiltak, og man kan ta i bruk etablerte metoder, som etterisolering, bytte av vinduer og installasjon av varmepumpe. Metoder som er vel utprøvd for å redusere energibehovet, som for de fleste er ensbetydende med lavere strømregning.

Alle i de berørte bransjene TU har snakket med, ønsker de nye ordningene velkommen.

– Det er dette vi har jobbet for, erklærer Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (Novap).

– Dette er et viktig skritt, istemmer Bård Folke Fredriksen, daglig leder i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Samtidig mener de at støttebeløpene er for små, og at Enova har for lite å rutte med til at vi kan nå energimålene.

– Altfor lite

Ifølge oppdragsbrevet fra Energidepartementet skal Enova bruke 687 millioner kroner på energitiltak i boliger i 2025. Potten skal ikke gå til hytter, men til helårsboliger og boligselskap.

– Det er altfor lite. Studier viser at vi bør sette av fire til fem milliarder i året dersom vi skal få fart på energieffektiviseringen, sier Hagemoen i Novap.

Helge Aschjem, energirådgiver i Glava, påpeker at hvis Enova deler ut 100.000 per boligeier, som er maksbeløpet, er det knapt 7000 boliger som kan oppgraderes før kassa er tom.

– Vi er langt ifra i mål med dette. Det blir Stortingets ansvar å følge opp med mer penger, slik at flere kan ta del i disse ordningene, mener Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Han mener at de nye ordningene favoriserer eiere av hus og rekkehus.

– De aller fleste i norske byer og tettsteder bor i borettslag og sameier. I neste utvidelse av ordningen må de som bor i leilighet, få like muligheter til støtte, og det må skje raskt, forlanger Fredriksen.

1,2 millioner boliger

Regjeringen har mål om å redusere strømforbruket med 10 terawattimer (TWh) i den norske bygningsmassen innen 2030 (sammenlignet med 2015).

I rapporten «Underlag for langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygninger» fra 2022 peker NVE på at 1,2 millioner boliger må oppgraderes for at vi skal nå landets energi- og klimamål. Det samme konkluderer Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» fra 2023.

– Det er ikke statens oppgave å vedlikeholde boliger. Men staten bør sørge for insentiver slik at folk gjør dette ordentlig, sier Fredriksen.

Vil ha økte rammer

I en avtale som ble inngått med regjeringen før jul, heter det at Enova i perioden 2025–2029 skal bidra med en innsats for energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4,5 TWh.

Kristoffer Bundlie, leder for fag og utvikling i Norske Trevarer, er opptatt av sammenhengen mellom energieffektivisering og klimautslipp. Ved å foreta bevisste valg kan huseiere redusere energiforbruket og samtidig redusere klimagassutslipp, understreker han.

– Derfor er det veldig gledelig at privatpersoner nå kan få støtte fra Enova til utskifting av dører og vinduer, fremhever Bundlie.

– Vi skulle selvsagt også ønske at rammene var større, tilføyer han.

– Norgespris svekker interessen

Rolf Hagemoen i Novap mener at Norgespris på strøm har svekket interessen for enøk-tiltak. Ordningen med fast lavpris på strøm (40 øre + avgifter) er vedtatt av Stortinget og planlagt innført fra 1. oktober.

– Selv om den nye støtten fra Enova er en positiv endring, vil garantert lav strømpris redusere insentivet for å investere i energisparende tiltak. Den store utfordringen er at disse to ordningene trekker i hver sin retning, utdyper Hagemoen.

– Med Norgespris risikerer vi å bruke milliarder av kroner på å subsidiere strømforbruk fremfor energitiltak, sier han.

Regjeringens har anslått kostnaden for Norgespris i 2026 til sju milliarder kroner. Til sammenligning bevilges det 687 millioner kroner til Enovas energitiltak for boliger i 2025.

– Det skal brukes over ti ganger så mye på å subsidiere strømprisen som på energitiltak for boliger, bemerker Hagemoen.

– Hvis regjeringen virkelig ønsker å redusere strømforbruket og bedre kraftbalansen, må de satse betydelig mer på tiltak som reduserer forbruket, mener han.

Rush av søkere

Anna Barnwell, leder for bygg og forbruker i Enova, kan fortelle at etaten har fått god respons på de nye energitiltakene.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra bransjen, og vi har fått mange søkere, oppsummerer Barnwell.

En uke etter lansering er det kommet inn over 2500 søknader, og det er søkt om tiltak verdt 32 millioner kroner, spesifiserer hun.

Barnwell har tiltro til at ordningen er innrettet slik at Enova ved utgangen av året vil lande på rundt 687 millioner i tildelinger.

– Bare én av brikkene

– Hva om dere tar feil og folk går mann av huse for å energioppgradere?

– Det vil alltid være usikkerhet forbundet med denne typen virkemidler. Men vi har vurdert markedssituasjonen nøye og sett på andre lands erfaringer, svarer Barnwell.

– Hva med målet om 10 terawattimer redusert energibehov i bygningsmassen innen 2030 – er gulrøttene mange og store nok?

– De nye ordningene er bare én av brikkene for å få til et energieffektivt energisystem. Målet er å gi folk handlingskompetanse og insentiver til å ta gode energivalg, svarer Barnwell.