De nye solcellene til Asko kan være nedbetalt på tre år – produserte 300.000 kWh i juli

Onsdag ble det nye logistikkbygget Asko Oslofjord offisielt åpnet. Da fikk også direktøren for regionlageret, Knut-Andreas Kran, utdelt miljømerket Breeam-Nor Outstanding fra Grønn Byggallianse – som første industribygg i Norden.

Outstanding er den gjeveste sertifiseringen i Breeam-systemet, og det er kun én prosent av alle bygg som oppnår denne utmerkelsen.

Ett av tiltakene som har bidratt er egenproduksjon av strøm. På Askos lager i Vestby har selskapet allerede Norges største solcelleanlegg. I Holmestrand, hvor 27.000 kvadratmeter store Asko Oslofjord ligger, er solcelleanlegget hakket hvassere. Ikke i størrelse, men i spenning.

– I stedet for opptil 1000 volt, som er det vanlige for solcelleanlegg, har vi økt til 1500 volt, sier Knut-Andreas Kran.

– Nedbetalt på 3–4 år

Thor-Christian Tuv, daglig leder hos solcelleleverandøren Fusen, forklarer at økt spenning ikke gir høyere effekt per solcellepanel, som det er 6616 stykker av på taket i Holmestrand, men at det gir noe mindre investeringskostnader, og noe mindre energitap.

– Dermed blir det flere kilowattimer til slutt, fastslår han.

Én ting er effekten de enkelte solcellene gir, noe annet er hvor mye energi anlegget leverer i praksis. Det er alltid noe som går tapt fra panel til stikkontakt.

Økt spenning stiller høyere krav til kabler og vekselrettere, men man klarer seg med færre kabler, så alt i alt blir det billigere. Ifølge Thor-Christian Tuv vil kostnadene ved Askos nye solcelleanlegg være nedbetalt på tre til fire år.

Det må i så fall være ny rekord. Vanligvis snakker man om 10 til 15 års nedbetalingstid for solceller. Med en driftstid på «minst» 30 år, vil dette gi Asko mange år med gratis strøm.

– Forutsetningen er at strømprisen forblir så høy som den er i dag, understreker Tuv.

– Men vis meg den økonomen som tror at strømprisene vil gå tilbake til den gamle normalen, tilføyer han.

Mye strøm til kjøling

I regnestykket til Fusen-sjefen er det lagt til grunn en strømpris på 2,50 (i skrivende stund ligger den på 3). Byggekostnadene for solcelleanlegget til Asko tilsvarer 9 kroner per kWh i det estimerte energiutbyttet for ett år, forklarer Tuv.

– Hvis strømprisen er tre kroner i snitt framover, vil anlegget være nedbetalt på tre år, konkluderer han.

Total ytelse for anlegget er 2,25 MW. Målet er å produsere 1,6 GWh i året.

– Vi ligger godt an. Bare i juli produserte anlegget 300.000 kilowattimer, sier Knut-Andreas Kran.

I alt vil solcellene dekke rundt 20 prosent av energibehovet ved Asko Oslofjord.

Bygget beskrives som en av de mest avanserte tekniske installasjonene i Norge, og plukklageret er så godt som helautomatisert. Asko er eid av Norgesgruppen, som har flere av landets største dagligvarekjeder i porteføljen. En stor del av lagerbeholdningen i Holmestrand består av frysevarer.

Energibehovet er, med andre ord, størst om sommeren. Da passer det godt med solceller, som selvfølgelig er mest effektive når det er mye lys.

– Vi vil alltid få brukt strømmen vi får fra solcellene, sier Kran.

Utnytter spillvarmen

På kjølelagrene brukes CO₂ som kuldemedium i kompressorene, som avgir mye varme. Denne varmen gjenvinnes med varmevekslere som i vinterhalvåret kan sende varmen til tørrlagre og kontorlokaler i det samme bygget.

Om sommeren kan dessuten spillvarmen utnyttes til å varme opp en stor sprinkeltank. Den rommer hele én million liter vann.

– Når vi ikke får gjenbrukt varmen fra kjølekompressorene direkte, bruker vi sprinkeltanken som akkumulatortank, forklarer Kran.

Dermed kan de hente ut vann med noe over romtemperatur når kulda setter inn, og bruke dette til oppvarming av kontorer, møterom og tørrlagre.

Lavkarbonbetong: – Som å jobbe med tyggegummi

Solceller og varmegjenvinning er bare to av en rekke tiltak som er iverksatt i Holmestrand for å oppnå reduserte klimagassutslipp og miljømerkingen Breeam-Nor Outstanding. Blant annet måtte bygget skåre høyt på områder som energieffektivitet, avfallshåndtering, innovasjon, bevaring av biomangfold, vannfordrøyning og lavt klimafotavtrykk fra materialer.

Et fordyrende, men miljøvennlig materialvalg er at det bare er brukt lavkarbonbetong med høyt tilslag av flygeaske. Det gir lavere CO₂-utslipp fra produksjon, men en betong som er mer krevende å jobbe med.

– Viskositeten var så høy at betongarbeiderne beskrev det som å jobbe med tyggegummi. Den er mye verre å glatte ut, sier Kran.

I tillegg herder lavkarbonbetongen senere, slik at byggingen tar lengre tid.

– Hvor mye mer har det kostet dere å bygge så miljøvennlig?

– Det er umulig å gi et fornuftig svar på, for alle løsningen er integrert i andre installasjoner, men noe dyrere er det blitt, medgir Kran.

– På lang sikt er dette likevel det riktige valget, legger han til.

Kran mener det er vanskelig å sammenligne Holmestrand-bygget med andre bygg da prosessen har vært stikk motsatt det som er vanlig.

– Her hadde vi først en definert innmat med maskiner og andre ting, så var oppgaven å prosjektere skallet rundt, sier han.