De bygger «Norges mest lydisolerte enebolig»

Voksenlia, Oslo: På en smal skrent i Holmenkollen bygges en villa utenom det vanlige. Og det handler ikke om den smekre, arkitekttegnede bygningskroppen, eller fjordutsikten som åpenbarer seg fra stua.

Langt derifra.

– Dette skal bli Norges mest lydisolerte enebolig, konstaterer Anders Hval.

Hval er daglig leder i Ringerikshus. Det er han som styrer byggearbeidene noen steinkast fra den kjente hoppbakken.

Vel så mye som å oppføre en 235 kvadratmeters familiebolig, handler dette om lyddemping. Om å eliminere enhver risiko for at en støykilde skal kunne forplante seg fra et rom til et annet.

I dette huset skal det være så stille at ungene praktisk talt skal kunne slå hverandre i hjel uten at foreldrene merker det.

Et fredsoppdrag

Byggherrens sensitivitet for støy ble tydelig da han tilbrakte en sommer i leilighet. Der var duren fra vaskemaskinen så uutholdelig at han fikk installert lyddempende dører i alle rom.

Det virket.

– Problemet var at da jeg ikke hørte vaskemaskinen lenger, begynte jeg å legge merke til en masse andre lyder, forteller Vilhelm Dybwad.

Siden har den vordende villaeieren blitt tobarnsfar. Da han fikk muligheten til å bygge fra grunnen, ville han sikre seg og familiemedlemmene mot sjenerende støy.

– Her skal guttene våre kunne herje så mye de orker. De skal kunne leke, spille musikk og ha venner på besøk uten at vi trenger å hysje på dem, forklarer Dybwad.

– Inne på rommet sitt skal alle kunne nyte privatlivets fred.

Hele huset skal lydisoleres

Dybwad forteller at byggmesteren er håndplukket til oppdraget. Anders Hval har flere hjemmekinoer og lydstudioer på CV-en. På fritiden bytter han hammer og sag med gitar.

– Jeg kommer fra en musikerfamilie og har vært opptatt av lyd så lenge jeg kan huske. Det spesielle med denne jobben er at hele huset skal lydisoleres. Ikke bare et rom, sier Hval.

I det som skal bli husets hovedsoverom setter han fram tre limspann til gjestene.

– Dette er nok de dyreste krakkene dere har sittet på, bemerker han.

Hver bøtte med lydisoleringsmasse koster 7000 kroner.

Fibergips

Så begynner Hval å forklare hvordan lyddempingen er lagt opp. Hvordan hver etasje er inndelt i soner, omtrent som selvstendige leiligheter, og hvordan djevelen ligger i detaljene.

Alle veggene skal utstyres med lydskinner, som ligger i en myk gel og skiller rommene fysisk. Mellom veggene blir det hulrom, slik at vibrasjoner ikke overføres til naborommene.

På hver side av skinnene skal det monteres doble platelag, hvorav ett av fibergips. Det vil si gips og papir som er kvernet sammen til en homogen masse med høy tetthet.

– De veier dobbelt så mye og har dobbelt så gode lydisolerende egenskaper som vanlig gips, kommenterer Hval.

«Trollmiddel»

Selve oppbygningen av innerveggene er Sintef-testet og skal gi en lydisolasjon på pluss minus 70 desibel. Til sammenligning reklamerer et par ørepropper på apoteket med støydemping på 24 dB.

Ifølge Hval spiller lydisoleringsmassen vi sitter på, en sentral rolle for å bryte lydbølgene.

– Det er den som er trollmiddelet her. Når massen smøres på alle platene, gir det en gummiaktig forsegling som absorberer lydbølger og kobler platene fra hverandre, utdyper han.

Han tegner en sikksakk-strek på en stender for å illustrere hvordan endene på platene også skal isoleres.

– Platene kan ikke ligge inntil hverandre i hjørnene. Det ville vært en tabbe som kunne overført vibrasjoner, sier han.

Ventilasjonstabben

Siden rommene bygges pottetette, må det installeres balansert ventilasjon for å sikre utskiftning av inneluft. Også her lurer en fare for støysmitte.

– Her er det mange som trår feil. Det hjelper ikke med lydtette vegger dersom ventilasjonskanalene er åpne, advarer Hval.

Av den grunn er det installert lydfeller i alle ventilasjonskanalene. Fleksible slanger med perforert, lyddempende isolasjon. Bare mellom hovedsoverommet og gjesterommet, som ligger skrått overfor hverandre, er det tre lydfeller.

– I tillegg er det to 90-gradere der, sier Hval og peker på to vinkelrette bend på det korte strekket. Vinklene bidrar også til å avskjære lydbølgene.

Musikktest

Før TU kom på besøk gjennomførte Hval og Dybwad en test av lydisoleringen i ventilasjonsanlegget. Testen må ha gått bra, for det er med stor selvsikkerhet Dybwad stiger opp på en gardintrapp i hovedsoverommet med en bluetooth-høyttaler.

Før han stikker høyttaleren inn i den åpne ventilasjonskanalen, som henger slapt ned fra himlingen, skrur han volumet på fullt.

– Jeg bare setter på noe fra VG-lista, mumler han mens han fikler med mobilen.

I neste øyeblikk spres lyden av rytmisk popmusikk gjennom den åpne bygningen. En etter en stiger vi opp på en trappestige i gjesterommet, legger øret mot den åpne ventilasjonskanalen og lytter.

Ettersom det bare tre meter eller så bort til høyttaleren, venter vi å få vondt i øret av musikken. Men inne i røret er det stille. Ikke en lyd. Alt vi hører, kommer fra rommet utenfor.

– Det er så deilig å se at det vi har gjort, faktisk virker! huier Hval over musikken.

Nervepirrende

Byggelederen er smertelig klar over at en lite gjennomtenkt løsning, en aldri så liten forglemmelse, kan gi smutthull for lyden. Fallgruvene er mange.

Trippellag-effekten, for eksempel (triple leaf), er en klassisk tabbe. Den kan oppstå hvis man, i beste mening, koster på seg et ekstra lydisolerende lag i veggene.

Resultatet kan bli at det midterste laget begynne å vibrere i takt med lyden. Dette kalles resonans, og gjør at lyden forsterkes snarere enn å dempes. Derfor skal man nøye seg med ett hulrom i veggene, ikke to.

– Det som er så nervepirrende med lydisolering, er at man ikke får noe endelig svar før alt er ferdig, sukker Hval.

Nærmer seg millionen

Verken Hval eller Dybwad kjenner til tilsvarende prosjekter. De har ikke hatt noen å herme etter, og har måtte lese seg opp for å komme fram til de forskjellige løsningene.

– Jeg har googlet mye, men ikke funnet noen som har lydisolert et helt hus før, sier Dybwad.

Han forteller at de har fått mange råd fra en sivilingeniør med akustisk spesialkompetanse. Dybwad legger ikke skjul på at de mange tiltakene har sin pris.

– En slik klips koster kanskje ikke mer enn 79 kroner, sier han med henvisning til klemmene som holder lydskinnene på plass.

– Men når du trenger flere hundre av dem, blir det penger av det også, sier husbyggeren, som jobber med aksjehandel når han ikke leser om lyd.

Alt i alt anslår han at lydisoleringen har fordyret boligen med mellom 800.000 og én million kroner. Med tanke på friheten det vil gi familien, ikke minst de to minste, er han trygg på at det er verdt pengene.

– Men det går jo litt sport i dette, erkjenner han.

Byggmester Hval er i humør etter den vellykkede lydtesten og drister seg til en spøk på oppdragsgiverens bekostning:

– Du kunne spart mye ved å satse på litt barneoppdragelse i stedet, da.