Bygget sykehus i Sør-Sudan for Leger uten grenser – som er på konstant ingeniørjakt

Joakim Gitlestad, ingeniør og arkitekt, har nylig kommet hjem fra den lille byen Ulang langs den hvite Nilen i Sør-Sudan, der han fra februar til mai har ledet byggingen av et ekstra hus med ti nye sengeplasser ved det lokale sykehuset, som har 30 sengeplasser. Det ble ført opp av Leger uten grenser i 2019.

Gitlestad karakteriserer jobben som en blanding av å være prosjekterende, byggeleder og innkjøpsansvarlig. Så skulle han ansette lokale folk og sørge for god logistikk.

– Det er ikke som å handle på Byggmakker. For enkelte varer er det svært lang leveringstid. Murblokkene vi bruker, er støpt lokalt. Den prosessen er helt manuell, uten tilgang til strøm blandes vann, sand og sement som så helles i former. De klarer å lage 100 blokker om dagen.

De murte veggene er avstivet med innvendige vegger. Taket er en trekonstruksjon, dekket med stålplater.

Grunnleggende ingeniørkompetanse

Selve sykehuset er ikke veldig komplisert, men grunnforholdene var vanskelige. Det er en leirjord kalt black cotton soil, den har stor evne til å absorbere og holde på vann. Det går godt, men når det tørker, sprekker den, og den kan ese ut. Det kan føre til sig og sprekkdannelser.

– Hvordan håndteres det?

– Jeg måtte nullstille meg. Legge bort norsk standard. Så måtte jeg forsøke å forstå hvordan de bygger og hvorfor de gjør de valgene. Det er viktig å jobbe tett med de lokale og bruke grunnleggende ingeniørkompetanse.

Gitlestad sier at om man skal overprøve lokal byggeskikk, bør man ha virkelig gode faglige argumenter. For ham var det ikke aktuelt. Imidlertid hadde han kun tre måneder på seg, og prosjektet trengte ham egentlig i seks måneder.

– En spansk ingeniør overtok prosjektet. Han hadde vært ute fire ganger før. Vi hadde en uke overlapp. Det viste seg at han gjorde noen valg annerledes enn meg, men det var helt OK. Det er flere måter å bygge riktig på, slik vil det alltid være.

Stresstest er obligatorisk

Før han reiste til Sør-Sudan i februar i år, var han gjennom en heldags vurdering av om han egnet seg. Det er en stresstest alle som vil jobbe for Leger uten grenser må gjennom, uavhengig av faglig bakgrunn.. Dagen går med til intervjuer, enkeltoppgaver som skal løses og fellesoppgaver som skal teste samarbeidsevnene til de aktuelle kandidatene.

Gitlestad sier han først hadde vært i kontakt med Ingeniører uten grenser, en organisasjon inspirert av Leger luten grenser. Covid-pandemien satte en stopper for planene. Gitlestad vil ikke være med på at det er to konkurrerende organisasjoner.

– Nei, det er nok riktigere å karakterisere Ingeniører uten grenser som en slags lillebror. De har mindre prosjekter og er gjerne ute i kortere perioder.

Til Teknisk Ukeblad forteller den norske ingeniøren at arbeidsgiveren, Materialbanken for bygningsvern, støttet prosjektet fullt ut. Erfaringene fra utvidelsen av det lille sykehuset som skal dekke et område der det bor 100.000 personer, er gode nok til at vil dra ut nok en gang.

– Motivasjonen min er en blanding av flere forhold. Litt idealisme, litt faglig nysgjerrighet om hvordan de bygger i andre land og et ønske om å se og lære andre kulturer på en annen måte enn man får anledning til som turist.

Ingeniørmangel hos legene

Michelle Hallstrøm er ansvarlig for rekruttering i den norske avdelingen av Leger uten grenser. Hun sier de er på konstant jakt etter både ingeniører og andre fagfolk.

– Vi har behov for langt mer enn leger og sykepleiere, men det er helsepersonell vi er mest kjent for. Arbeidene skal være ledet av en vi selv har ansatt og som kjenner de etiske retningslinjene til organisasjonen, i tillegg ansetter vi lokalt, sier Hallstrøm.

I fjor hadde organisasjonen mer enn 45.000 som jobbet for dem, i overkant av 37.000 var lokalt ansatte, 3409 var det de kaller «international staff». Tallene for i år ser ut til å bli høyere.

Selv om det er mye som skal gjøres, forteller Gitlestad at dagene ikke blir veldig lange. Den vesle byen har ikke innlagt strøm, og etter klokken 18 må de holde seg i området der de er innkvartert. Selv om det ikke er krig i området, er det likevel en del stridigheter mellom forskjellige klaner og familier, og det hender det er skyting.

– Vi blir godt mottatt og er trygge, de skyter ikke på oss, men etter at det blir mørkt, kan vi ende i en skuddveksling mellom klaner, derfor er det portforbud for oss.