bygg

Byggenæringen mangedobler produksjonen av plastavfall

Norsk bygge- og anleggsnæring skaper 19.000 tonn plastavfall hvert år. Innen 2040 vil det ha nådd 130.000 tonn.

Cecilie Lind mener rapporten Handelens Miljøfond har lagt frem, kan brukes som et veikart for både byggenæringen og offentlig sektor for å håndtere store mengder plastavfall.
Cecilie Lind mener rapporten Handelens Miljøfond har lagt frem, kan brukes som et veikart for både byggenæringen og offentlig sektor for å håndtere store mengder plastavfall.

Mengden plast er anslått til 23,5 kílo per kvadratmeter bygg, og den er ikke ventet å bli redusert. Den voldsomme veksten i plastavfall er et resultat av at bruken av plast i bygg har økt kraftig. Økningen har vart så lenge at nå begynner bygg fulle av plast å nå slutten av sin levealder og bli klare for riving eller omfattende rehabilitering.

Vi kan vente oss en stor bølge av plastavfall i årene fremover, heter det i rapporten «Veien til sirkulær plast – plast med lang levetid», som er skrevet av Systemiq på oppdrag fra Handelens Miljøfond.

Vil mangedoble gjenbruk

Tall fra 2020 viser at byggenæringen da brukte 380.000 tonn plast. Graden av sirkularitet – altså gjenbruk i en eller annen form – er så lav som 13 prosent. Dette kan økes til 71 prosent i løpet av de neste 17 årene, mener forfatterne av rapporten.

Rapporten tar kun for seg plast med lang levetid. Det betyr rør til vann og avløp, isolasjon, tettinger, elektro og en rekke områder. De mest vanlige polymerene er ekspandert polystyren, EPS, polyvinyklorid, PVC og polyetylen, PE med henholdsvis 32, 23 og 21 prosent av plasten byggenæringen bruker.

Handelens Miljøfond ser likevel lys i enden av tunnelen. I dag gjenvinnes 3000 tonn plast, dette kan økes til 78.000 tonn i 2040, og utslippene av CO2-ekvivalenter kan reduseres fra dagens 2,2 tonn til 1,5 tonn.

Til TU sier daglig leder Lind at rapporten viser at det er mye mer plast i bygg og anlegg enn de fleste av oss tenker over, og at det gir potensielt store utslipp på sikt.

– Like viktig er det at rapporten gir bygg- og anleggsbransjen selv, men også myndigheter og investorer, et veikart med helt konkrete forslag til tiltak som vil gjøre plastbruken i bransjen mer sirkulær og kutte utslippene. Vi håper derfor at de ledende aktørene i bransjen og myndighetene tar tak i anbefalingene og setter i gang med konkrete tiltak så fort som mulig, sier Lind.

Rivningsentreprenørene må på banen

Hun mener det tiltaket som vil ha absolutt størst effekt, er om norske bygg- og rivningsentreprenører får på plass en løsning for separat innsamling av plastavfall på byggeplassen. Kun 13 prosent av plasten fra bygg og avfall resirkuleres i dag. Her har bransjen en jobb å gjøre, sier Lind.

Det er ingen lett jobb, i rapporten er det også sett på hva som kan gjøres. Mye av den plasten som dukker opp i rivningsprosjekter i dag, inneholder tilsetningsstoffer som kadmium og bly. Innen 2040 regner forfatterne med at slike produkter i stor grad har passert gjennom systemet.

Krav til alle ledd

Produsentene må designe med tanke på gjenvinning, de bør opprette returordninger og samarbeide om et lukket livsløp i verdikjeden. Arkitektene blir oppfordret til å velge renovering fremfor riving og nybygg. Der det bygges nytt, må de tenke modulært, og de må blir flinkere til å vurdere erstatningsmaterialer. Rivningsentreprenørene må legge til rette for kildesortering av plast på byggeplass og støtte returordninger.

Handelens Miljøfond vil også at lovgiver engasjerer seg, og de foreslår spesifikt tre krav. Det første er å sette konkrete mål for gjenvinningsgrad og sirkularitet i byggeprosjekter. Deretter følger et regelverk for EPR – Extended Producer Responsibility, eller utvidet produsentansvar – som må komme på plass. Det tredje kravet er at offentlige byggherrer må stille krav til sirkularitet når de bestiller.

I dag går rundt 80 prosent av gammel plast til forbrenning, og en liten andel havner på fyllplass.

Guro Hauge i BNL vil at offentlige byggherrer skal samle seg og stille krav. Statsbygg stiller noen krav, men én aktør er ikke tilstrekkelig, mener BNL. Foto: Joachim Seehusen
Guro Hauge i BNL vil at offentlige byggherrer skal samle seg og stille krav. Statsbygg stiller noen krav, men én aktør er ikke tilstrekkelig, mener BNL.

Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL) kjenner rapporten godt og har selv bidratt. Hauge stiller seg bak beskrivelsen som er gitt.

– Byggenæringen er godt egnet til å bruke resirkulert plast – vi står ikke overfor de samme utfordringene og kravene som for eksempel næringsmiddelindustrien gjør, sier Hauge.

Hauge sier også at Statsbygg har gått foran og i økende grad etterspør gjenbruk.

– Men én aktør er ikke tilstrekkelig. For de produktene der plast er det beste, må vi skape et marked for resirkulering med tilstrekkelig volum. Vi ønsker at offentlige etater går foran og samlet stiller krav om sirkularitet og gjenbruk, sier Hauge.

Hele rapporten kan du lese her.

Powered by Labrador CMS