Byggenæringen kan kutte 50.000 tonn CO₂ og samtidig spare penger

Øvre Steinaunet er et ordinært boligprosjekt i Trondheim, med 52 leiligheter. Byggestart er planlagt høsten 2020. Boligblokkene kan komme til å snu opp ned på gamle sannheter. I tillegg kan Øvre Steinaunet bidra til at hele næringen sparer penger.

Veidekke besluttet å bruke Breeam-standard på Øvre Steinaunet, noe som er uvanlig for boligprosjekter. Prosjekt- og prosjekteringsleder Sigbjørn Faanes begynte å leke litt med tall for å redusere utslippene, og ble svært overrasket over hva han fant.

Ettersom konstruksjonen blir mindre belastet lenger opp i etasjene, så Faanes at han kunne redusere fasthetsklassen, først fra B30 til B25, deretter videre ned til B20 i de øverste veggene.

Sammen med rådgivende ingeniør bygg, Per Olav Danielsen i Siv.ing. P.O. Danielsen AS fant Faanes at i tillegg til å redusere fasthetsklassen, kunne han også endre bestandighet, og mye av betongen kunne være B25/M90, i stedet for B30/M60 (se faktaboks).

Relative begreper

I standarden NS-EN206, betongstandarden, vil eksponeringsklasse X0 gjelde der det er «ingen risiko for korrosjon eller angrep». Deretter kommer beskrivelse av miljøet, og det skal være «meget tørt». Så kommer et eksempel på hvor eksponeringsklassen X0 kan forekomme: «Betong inne i bygninger med meget lav luftfuktighet.» I en slik eksponeringsklasse kan man benytte betong med bestandighetsklasse M90 (lavere kvalitet /mindre sementforbruk).

Faanes, som er mest kjent for å arbeide med tre, har begrenset erfaring med betong. Han stusset over formuleringene.

– Det går ikke an å presentere en ingeniør for relative begreper. Vi må ha tall og tabeller. I dette tilfellet må det forventes mer vitenskapelige tilnærminger enn «meget tørt».

I hele næringen, både hos betongleverandører, rådgivere og entreprenører, har de upresise formuleringene blitt tolket slik at man velger eksponeringsklasse XC1, som fører til at man må benytte bestandighetsklasse M60, en betongkvalitet med mer sement og økte kostnader.

Bryter ned gamle «sannheter»

Siden Faanes jobber lite med betong var han ikke fanget av gjengse oppfatninger og uskrevne regler.

– Det er fullt mulig å bruke M90 innvendig. I en moderne bygning er relativ luftfuktighet om vinteren ofte ned mot 15 prosent. På en svært varm og fuktig sommerdag kan den sikkert passere 40 prosent, men ikke særlig mye mer. Sintef antyder at RF60 prosent kan oppfattes som å være «meget tørt» i denne sammenhengen, slik betongstandarden krever.

Sigbjørn Faanes får støtte fra eksperter på Sintef.

– Ja, han har gode poenger. Om man går ned til M90 vil det gi betydelige reduksjoner i utslipp, sier seniorforsker Christofer Skaar i Sintef Community

– Det er vanskelig å forholde seg til upresise formuleringer, bekrefter seniorrådgiver og betongekspert Tore Myrland Jensen, også han i Sintef Community.

Han sier seg enig i at disse formuleringene kan ha ledet til at bestandighetsklasse M60 har blitt en typisk preakseptert løsning for det meste av betong benyttet innendørs i bygninger, og at det i flere tilfeller sikkert kunne vært fornuftig å benytte bestandighetsklasse M90, som da tilfredsstiller standardens minstekrav til en betongs bestandighetsklasse ved eksponeringsklasse X0 (armert betong inne i bygninger med meget lav luftfuktighet)

– En fordel med standarder er jo at alle ikke kan gjøre alt mulig rart, samtidig kan de også blir for rigide og blir en bremsekloss. Det kan se ut som om det har skjedd her, sier Myrland Jensen.

Halvparten av betongen er overspekket

For Øvre Steinaunet trengs 3200 m³ betong. Av dette kan 1550 m³, eller 48 prosent, erstattes med B25/M90. Etter dagens praksis vil det bli brukt B30/M60.

GWP, global warming potential, er en internasjonal og standardisert metode for å beregne klimagassutslipp, her regnet som kilogram CO₂-ekvivalenter per kubikkmeter betong. Der ligger B25/M90 på 190 kg mens B30/M60 når 215. Det betyr at Øvre Steinaunet alene reduserer Veidekke utslippene med 38,7 tonn CO₂-ekvivalenter

I det regnestykket er det tatt med peler og pelehoder, derfor er det nok større betongmengder her enn i et gjennomsnittsprosjekt. Uten peler og pelehoder trengs 2900 m³, og 53 prosent av betongen kan være B25M/90.

– Jeg tror det er realistisk å regne med at halvparten kan erstattes, sier Faanes.

Tall fra Bygg uten grenser viser at det årlig går med mellom 3,3 og 4 millioner kubikkmeter betong til bygg. Om halvparten av dette kan erstattes med B25/M90 vil det redusere utslippene fra 40 til 50 tusen tonn. Som en ekstra bonus kommer at betong med mindre andel sement også er rimeligere.

Vetle Houg, daglig leder i Bygg uten grenser, er enig i at det er mye å spare på å optimalisere betongklassene.

– Utfordringen ligger nok ikke bare i standarden, men vel så mye på det beskrivende ledd. Det er opp til RIB’en å definere bygningsdelene, og de kan helt klart bruke standarden bedre for å oppnå lavere karbonavtrykk i bygget. Spørsmålet er kanskje også om byggherren er villig til å bruke noe mer penger på en slik prosjektering, det vil nok kreve noe mer rådgiverkompetanse, sier Houg.