Byggebransjen er en plastversting. Nå skal mer av plasten bli fossilfri

20 prosent av all plast som brukes i Europa brukes i bygg og anlegg. Nå vil et nytt prosjekt få ned bruken av plast basert på fossile råstoffer på norske byggeplasser.

Det finnes allerede en rekke plastprodukter på markedet som enten er klimavennlige fordi råvaren er plantebasert, eller fordi produktene er laget av resirkulerte råstoffer. Veien frem til stor utbredelse er likevel lang. Utvalget er ennå lite og etterspørselen er heller ikke stor. Byggekostnadene vil øke om kravet er fossilfri plast.

Miljøstiftelsen Zero kontaktet Futurebuilt med ideen om å lage et felles prosjekt for å øke bruken av fossilfri plast på byggeplassen. De har også fått Statsbygg med på laget.

Søker prosjekt og leverandører

– Det vil fort gå ett til to år før vi kan starte. Vi ser ikke bare etter et egnet byggeprosjekt, men også etter leverandører og produsenter av produkter, sier Sindre Stub, som er prosjektleder fra Zeros side.

Prosjektgruppen har allerede har vært i kontakt med en byggherre som skulle totalrenovere et boligområde. Den aktuelle utbyggeren hadde ikke tid til å vente på at leverandører var valgt og kunne stille med de rette produktene.

Stub sier at når det gjelder både gulvbelegg, isolering og dampsperrer har de god kontakt med interesserte og aktuelle leverandører.

På ønskelisten til prosjektet står plastprodukter som spenner over et vidt felt. Der er isolasjonsmaterialer som XPS, ekspandert polystyren, og EPS, ekstrudert polystyren. Plastmembraner til tettesjikt, og i tekniske installasjoner er det mye plast. VVS-området bruker mye plastrør og kan gjøres fossilfrie. På gulv er det mye plast, både i vinyl og tepper, så kommer vinduer og takbelegg og til siste plastemballasje til nær sagt alt av byggematerialer.

– Det er vanskeligere med elektro. Der er det mye import fra Asia og få norske leverandører, sier Stub.

Fra skog og raps til plast

Jørn Sundbø fra Inovyn viser til at 20 prosent av all plast som brukes i Europa brukes i bygg og anlegg. Uten å ha slått på stortromma har flere leverandører startet arbeidet med å gjøre plasten mer klimanøytral. Noe skjer gjennom økt bruk av resirkulerte råvarer, noe skjer med biobaserte hydrokarboner.

Av slike er palmeolje mye brukt, men uønsket fordi den bidrar til avskoging i verdifulle regnskogområder. Alternativene er mange: Sukkerrør, sukkerbete, raps, solsikkeolje, mais, soya eller hvete kan brukes.

Bioplast kan lages enten fra bioetanol/bioetylen eller fra biobasert nafta.

Anne Marit Post-Melbye i Zero trekker frem skog som den mest aktuelle råvaren for de skandinaviske landene, og peker på at en finsk produsent allerede er i gang. Ellers er mais og sukkerrør den mest brukte råvaren. Men om en stor del av plasten vi bruker skal bli fossilfri må noe vike. Mest laglig til for hugg står kjøttproduksjon.

Dropp produkter med palmeolje

Globalt brukes 3,3 milliarder hektar jord til kjøttproduksjon. Det er nærmere 70 prosent av alt landbruksareal. 1,24 milliarder hektar brukes til dyrking av matvarer og fôr, det er 26 prosent av brukt areal. Kun 0,016 prosent av arealet blir i dag brukt til produksjon av råvarer for bioplast.

Post-Melbye anbefaler alle aktører å stille krav til leverandørene av materialer, hun trekker frem tre punkter: Still krav om klimanytten, gjennom andelen som er resirkulert eller fornybar, og spør etter bioplast som er sertifisert etter EUs bærekraftskriterier.

– Be om at produktene ikke inneholder palmeolje, det er et råstoff med høy risiko for avskoging, sier Post-Melbye.